Max Payne – the movie

Jeg har aldri vært noen stor tilhenger av «skyt-for-å-drepe»-spill. Selv om jeg nok har prøvd Doom, brukte jeg nok noen flere timer på å leke borgermester i Sim City, og mens andre sikla etter Lara Croft i Tomb Raider, sikla jeg kanskje like mye etter de lekreste «deltagerne» i Gran Turismo III og IV.

Men på anbefaling fra en god venn, prøvde jeg likevel spillet Max Payne. Og på tross av lite sammenligningsgrunnlag, nøler jeg ikke med å utrope dette til det mest spennende spillet jeg har spilt, og til en absolutt ener i underholdning. Det er kanskje mange andre spill som slår Max Payne på enkeltområder, men den totale opplevelsen i spillet er uslåelig.

Tegneserietemaet som skaper overgangene setter stemningen akkurat midt i «Film noir»-gata, og bidrar til å skape den surrealistiske stemningen gode spill skal ha. Historien er såpass overdrevent tragisk og passe uhyggelig fortalt at figuren blir troverdig, mens mysteriet har alle faktorene et slikt mysterium skal ha; mafia, narkotika, femme fatales og et snev overnaturlighet. Den tegneserieinspirerte grafikken er fantastisk, spesielt tatt i betraktning at vi snakker om et spill fra 2001, og «bullet time» og kreativ bruk av kameravinkler, gjør skillet mellom spill og underholdning tidvis behagelig flytende. Men stemningen, den er der hele tiden.

Max Payne er en interaktiv fusjon av gode tegneserier og stilrene filmer, og for en som er glad i begge deler, måtte det bli en suksess. Som selvfølgelig ikke kunne følges opp, «Max Payne 2: The Fall of Max Payne» ble aldri helt det samme, og «Max Payne 3» har jeg ikke prøvd, engang. Stemningen fra den første episoden ble aldri gjenskapt.

Men nettopp derfor var det en glede å se traileren til filmen Max Payne, som har premiere om ikke lenge. Her er nemlig stemningen lett gjenkjennelig, Max Payne er akkurat like hardkokt som han skal være og New Yorks Hell Kitchen er akkurat like svart/hvitt — bokstavelig talt — som det skal være. Følelsen nediver øverste del av ryggen er den samme under denne traileren, som den var da spillet lasta. Filmer som denne, basert på spill, er jeg vanligvis temmelig kritisk til. Men når det gjelder Max Payne, er jeg forsiktig optimist!

Trailerne kan også sees i bedre oppløsning og kvalitet på Apple.com. Anbefales på det varmeste.

6 tanker om “Max Payne – the movie

  1. Som deg likte jeg det første spillet veldig godt (gikk gjennom det på Xbox for noen år siden), og har fulgt med like deler skespsis og entusiasme med på filmens tilblivelse. Jeg er fortsatt litt skeptisk til om Mark Whalberg er rette valg i tittelrollen, og med den tragiske adapsjonen av Hitman friskt i minne (der var også skuespillervalget langt på vei årsak til tragedien) prøver jeg å holde forvetningene relativt lave. Men traileren ser unektelig veldig riktig ut ift spillet – så det kan faktisk hende at dette blir bra. Kan hende det blir knallbra, til og med.

  2. Stilig trailer. Kanskje dette blir den neste «storfilmen»

    Nå har jeg riktignok kun prøvd Max Payne 2, frøvrig et helt ok spill, og mener å huske at det var et ganske realistisk spill. Altså ingen fantasiskapninger o.l. Så hva i huleste var det vesnet på slutten av traileren der?

  3. Max Payne har noen tydelige, og noen ikke fullt så tydelige, referanser til norrøn mytologi. Vi snubler jo tross alt rundt i Fimbulvinteren og kjemper mot Aesir Corporation … Jeg regner med at det merkelige vesenet på slutten der var en valkyrie, og jeg er slettes ikke sikker på om de får en så tydelig rolle i filmen som traileren hinter om.

Legg igjen en kommentar til Lasse G. Dahl Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.