Det er helg og jeg har fri, og i utgangspunktet god tid. En perfekt tid for å blogge. Men likevel er jeg egentlig, til meg å være, skremmende stille …

Det er nok flere årsaker til bloggestillheten. En er jobben min, som krever en og en halv mann for tiden, en annen er alle offline-oppgavene som venter på meg når det gjelder eget firma, organisasjoner jeg har ansvar for og så videre, en tredje er at det begynner å bli lyst i Nord-Norge og vi har lyst til å være ute i lyset (samtidig som vi ser hvor møkkete det er inne, så vi enten må vaske eller finne på noe å gjøre utendørs) — og i tillegg må jeg jo prøve å være litt pappa innimellom, også.

Men jeg er her likevel. Og til alle dere andre, glitrende, bloggere der ute vil jeg bare fortelle at den tiden jeg har foran PC-en, bruker jeg til å lese fremfor å absolutt skulle rope ut alle mine tanker selv hele tiden. Så om jeg er stille, så er jeg likevel her.

Og så hender det jeg mobilblogger litt, da. Men mobilbloggen min har vel antagelig mest interesse for de som kjenner meg fra før — jeg tror jeg blir skrekkelig personlig til tider.

Men altså: Jeg er her — og jeg er med. Og plutselig finner jeg, eller prioriterer jeg, tid til å skrive om noe viktig igjen. Og i mens koser jeg meg med det dere andre produserer. Takk skal dere ha!