Open Source i offentlig sektor

Analyseselskapet Gartner er kjent for å fremstå som et mikrofonstativ for de rike og berømte i IT-bransjen, i første rekke Microsoft, men i en av sine seneste analyser skriver de faktisk at åpen kildekode har stort potensiale, og spesielt i offentlig sektor. Hva annet kan jeg si enn «velkommen etter»?

Jeg har lenge ment at det er langsiktig, fornuftig og smart å ta i bruk åpne standarder og programvare med åpen kildekode i offentlig sektor. Gartner og meg er også såpass enige om grunnene til dette, at jeg vil liste opp hva Gartner sine kulepunkt, men med stort sett mine egne begrunnelser.

  • Gjenbruk: Offentlige etater kan utveksle program, erfaringer og løsninger uten tanke på lisenskostnader. Dersom for eksempel en skole i kommunen har funnet nyttig bruk av et program, kan dette raskt implementeres i alle de andre skolene uten andre kostnader enn opplæringen – som man gjennomfører med egne lærekrefter.
  • Innbyggerverdi: Programvaren det offentlige bruker kan deles gratis ut til innbyggerne, slik at alle innbyggerne som har en datamaskin kan bruke de offentlige, elektroniske tjenestene. Jeg som er så gammel at jeg husker utdanningsfjernsyn, ser jo til og med for meg gratis opplæringstiltak i regi av det offentlige. Ved bruk av åpne standarder sikrer man i tillegg at innbyggerne selv velger hvilken programvare de vil bruke.
  • Involvering av innbyggerne: Åpen kildekode og åpne løsninger vil være langt mer spennende å jobbe med enn proprietære, lukkede systemer, og dette vil kunne frigjøre mye kompetanse blant IT-ansatte og -studenter som direkte vil kunne komme det offentlige til gode.
  • Bedre offentlige tjenester: Med dette forstår jeg Gartner dit at de ser for seg mer IT ved bruk av åpen kildekode. Jeg ser det som viktigere at man lettere – og med det, rimeligere – bygger løsninger som fungerer når det ligger åpne løsninger i bunn. Et eksempel: I stedet for at alle kommunene i Norge leier inn én webkonsulent hver, kan de ta i bruk en åpen kildekodeløsning, og i fellesskap videreutvikle og tilpasse den til kommune-Norges behov.

    En gjennomsnittlig utgift i hver kommune til la oss si en kvart programmerer er ingenting i forhold til kostnadene ved at alle kommunene måtte kjøpte sitt eget, lukkede system, slik situasjonen er i dag – men denne kvarte stillingen ville gitt oss 107 utviklere på heltid på et eller annet OS-prosjekt.

  • Attraktive arbeidsplasser: En fortsettelse av den forrige, egentlig. For de fleste som har litt fartstid innen IT, er det nok langt mer spennende å utvikle åpne løsninger, enn å sloss med Microsofts siste påfunn.
  • Skape arbeidsplasser: «Med åpen kildekode blir det gjerne større behov for IT-tjenester og tilpasninger som kan dekkes av ansatte i lokalmiljøet fremfor i større utenlandske programvaregiganter», sier Gartner. Les: De 107 utviklerne nevnt over vil gjerne befinne seg i kommunene, ikke i Redmond.
  • Mer leverandørkonkurranse: Hvis løsningen er Microsoft, er konkurransen avblåst, mens bruk av åpen kildekode vil kreve lokal tilpasning samt initiere videre utvikling som like gjerne kan besørges av et firma i Vadsø som i Washington. Åpen kildekode vil dessuten sørge for at man oftere betaler for arbeidet med utviklingen enn for markedsføring og salgsarbeid
  • Støtte lokalt næringsliv: «Hjelpe til med å bygge opp et lokalt økosystem rundt åpen kildekodeløsninger med tilknyttning til universiteter og høgskoler», sier Gartner – som de gode konsulentene de er, sier de gjerne det samme flere ganger. Men det er et så godt poeng at det tåler å gjentas.
  • Lavere utdanningskostnader: Programvarelisenser har etter hvert blitt en betydelig del av kostnaden til utdanning. Men fri og gratis programvare er dette selvfølgelig borte. Videre vil en offentlig sektor som satser på åpen kildekode selv måtte inneha kompetansen på dette, noe som gjør intern opplæring billigere.
  • Forskning: Det foregår en kontinuerlig utvikling av all programvare. Det er brukerne som betaler for denne utviklingen. Med Microsoft-modellen betaler vi for at et firma i Redmond skal øke sin kompetanse og la oss bruke resultatene av den, mens en modell med åpen kildekode gjør at vi heller betaler for forskning, utvikling og kompetanseheving her hjemme.

Jeg tror bruk av åpen kildekode vil presse seg langsomt frem av seg selv etter som kravene til kostnadseffektivitet øker, samtidig som kunnskapen om hva den åpne utviklingsmodellen innebærer, øker. Det offentliges stadig sterkere krav om åpne standarder viser jo nettopp dette. Men det er alltid en del bremseklosser i organisasjonene, slike som gjerne omtaler som PHB’er, og slike lar seg gjerne imponere av en Gartnerrapport. Jeg fant den forøvrig omtalt hos Digi.

2 tanker om “Open Source i offentlig sektor

  1. Kjempeapropos, Elf! Og på mange måter litt fornøyelig lesning.

    «To løsninger dukket raskt opp i diskusjonen i etterkant av stansen i parkeringshuset.

    En endret lovgivning vil kunne beskyttet forbrukere og kunder, […] Den andre løsningen ligger i å benytte åpen kildekode, men det forutsetter at aktører ser seg tjent med å benytte en slik lisensieringsform. Mye av fortjenesten ligger i selve programvaren og det er ikke alltid like lett å tjene godt nok på slike spesialiserte nisjeløsninger.»

    Hva med å begynne og betale for arbeid framfor å betale for løsninger? 🙂

Legg igjen en kommentar til Elf Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.