Skolebløffen

Høyre har brukt denne valgkampen på å spre usannheter om SVs skolepolitikk. Det er nok mer behagelig enn å diskutere forfallet i skolen, budsjettnedskjæringer og at det blir færre lærere i skolen. I Høyres eget strategidokument for valgkampen erkjenner de at læringsresultatene i skolen ikke er blitt bedre i løpet av de siste fire åra. Det har de helt rett i. årsaken er følgende:

  • 60 % av skolebyggene er i for dårlig stand og har et uforsvarlig skolemiljø. Det svekker elevenes læringsevne.
  • Det er blitt 17.000 flere elever og 1100 færre lærere i løpet av denne regjeringsperioden. Det rammer lærernes mulighet til å se og følge opp hver enkelt elev.
  • Halvparten av elevene går på en skole hvor mer enn 7 elever deler hver PC, og halvparten av elevene har ikke bredbånd.
  • Nesten 100.000 elever går i en skole uten adgang til internett, flere tusen går i skole uten PCer.

I tillegg vet vi at 38 000 elever får ikke svømmeundervisning fordi bassengene er tomme.

En rapport fra OECD som advarer mot måten nasjonale prøver gjennomføres på, er blitt holdt hemmelig.

Høyres største bløff er at de hevder å sette skole og kunnskap først. Høyre har selv tallfesta at de vil gi 23 mrd kroner i skattelette og 2 mrd til skole. Det sier alt. SV vet at en god skole koster penger. Vi vil bruke 9 mrd kroner på å gi elevene flere timer, flere lærere og moderne skolelokaler og læremidler.

Hvis SV kommer i regjering, skal det gå en beskjed til alle elever, foreldre, lærere og andre som har tilknytning til skolen om at bunnen er nådd. Nå skal pilene peke oppover igjen!

20 tanker om “Skolebløffen

  1. Dette er flaut av Høyre. De er det partiet som er først ute med å trekke fram OECD-rapporter som underbygger deres påstander, men de hemmeliggjør kritiske rapporter. Starter Kristin Clemet å gå i Kristin Krohn Devolds spor nå?

  2. At det det trenges satsning på skolen er faktisk av de få ting Høyre og SV er enige om. Problemet er at SV vil fjerne karakterene og ertatte det med et noe udefinert «veiledning». Høyre er opptatt av økt kunnskap, SV at alle skal være like, for enhver pris.

    Åpenbart mangler skolen penger, men å trekke inn skattelettelser her er pissprat. Skattelettelsene har ført til økte skatteinntekter, og økt verdiskapning er en forutsetnibg for satsning på skolen ag alt som krever penger.

    SV vil i stedet prioritere gratis mat. At man kan finne på å priorieter slik når behovet for mer kunnskap er såpass åpnebart er grotesk.

    At SV utelukkende er opptat av antall lærere i skolen, uten å se på kvalitetet og kunnskapene til de samme lærerne er også besynderlig. SV er altså opptatt av lærernes kår, de ansatte i skolen, uten å vile stile krav, ikke engang til å komme inn på lærerskolen. For SV er skolen til for lærerne, tydeligvis.

    Elevene derimot, de er «ofre» og skal ikke forlanges eller forventes noe av. Næringslivet, som senre skal motta disse dorske elevene uten mulighet til vurdering, bir skadelidende, sammen med elevene selv.

    SVs skolepolitikk er en stinkende pøl av opportunistisk skvalder og frieri til barnefamiliene med gratis mat, og det straks. Mat på skolen er bra, men det er mange måter å løse det på. SV stiller ikke krav til noen, annet enn at man betaler sin skatt og holder kjeft.

  3. Kjære Knut: Du argumenterer som en som har gått litt for lenge på Høyreskolen. Vennligst behandle dine meningsmotstandere med litt mer respekt dersom du ønsker å ytre deg på denne siden.

    Og SV er ikke opptatt av at alle skal være like. Vi mener at alle er like mye verdt og derfor bør få de samme mulighetene. Dette er visst noe kalkulatorpolitikere sliter litt med.

  4. Men hvorfor i alle dager er det ikke mulig å få et svar fra SV om hvorfor resultatene er så dårlig sammenlignet med andre land med lavere lærertetthet og mindre ressursbruk?

    Det er en hån mot alle gode formål der ute å ignorere å snakke om hvordan midler faktisk brukes, og om man får igjen for det man bruker på eksisterende gode formål.

  5. «October»: Er resultatene i norsk skole virkelig så mye dårligere? Hva er egentlig resultatene av 12-13 års skolegang? En god eksamensbesvarelse eller et reflektert, trygt og nysjerrig ungt menneske med tro på seg selv?

    Det handler ikke om å lære mest. Det handler om å skape et miljø hvor ungene lærer best.

  6. Som en vanlig velger synes jeg ideen med varm skoleformiddagsmat er helt fortreffelig, dette er en ordning de har hatt i Finland siden landet ble selvstending, og andre fattigere land slik som USA og England har også et skolemåltid. I USA er det mangesteder måde frokost og formiddagsmat. Skolemat vil heve utbyttet elevene får av undervisningen og bedre trivsel og læremiljø. Det
    er skammelig at Norge er en matpakkenasjon.

    Det er ikke morsomt å spise sin mat når den ligger i pakke og ikke på fat.

    Når det er sagt så er jeg tilhenger av å fjerne dårlige lærere. Almennlærerutdanningen et et gufs fra fortiden og bør fjernes. Jeg er i mot karakterer i skolen, disse bør erstattes av vurderinger. Til høyrere utdanning bør det være opptaksprøver og brede vurderinger etter amerikanskmodell, fokuseringen på karakterer fjerner fokuset fra det som er vesentlig. Jeg forstår ikke hvorfor det skal fokuserer på internett og datamaskiner i grunnskolen, bruk flere ressurser på basiskunnskaper.

  7. Når norske elever er dårligere i lesing, skriving og matte enn elever i andre land, så er dette såpass viktig at det ikke bør avfeies med svada av typen «man skal ikke lære mest, men man skal lære best».

    Man må da kunne komme med bedre svar enn dette. I alle fall blir det pinlig når man nekter å kommentere gjentatte direkte spørsmål om dette.

  8. October har et veldig godt poeng, som jeg er enig i. Svaret på alle utfordringer er ikke nødvendigvis å bruke flere penger på skolen og større lærertetthet, andre land oppnår bedre faglige resultater med bruke av færre
    ressurser. Jeg er en tilhenger av å utvikle hele mennesket, men det er ingenting galt med gode eksamensresultater.

  9. Det er vel ingen som er mot bedre resultater i skolen. Men fremdeles er det ingen som har bevist at det faktisk er slik at vi er dårligere enn andre land. Vi ligger under i lesing og skriving på enkelte tester, men til gjengjeld ligger norske elever veldig høyt på for eksempel på samfunnsforståelse.

    Men den norske skolen er en veldig dårlig puggeskole. Heldigvis.

    Men det er fremdeles mye som må gjøres. Og jeg tror ikke at skolen blir bedre av å redusere kommunebudsjettene og ansette færre lærere, og det håper jeg nå dette valget kan sette en stopper for.

  10. Jeg har stillt dette spørsmålet til SV før, og har forsåvidt mottatt et svar. Riktignok ikke på spørsmålene mine. (http://october.motime.com/post/492803).

    Basisferdigheter må læres, enten de må pugges eller ikke. Selvsagt skal man utvikle menneskene også. Men jeg vil være litt bekymret om skolen mister helt fokus på opplæringsdelen, til fordel for oppdragelsesdelen. Og når opplæringsdelen ikke fungerer, tross høy lærertetthet og høy ressursbruk, så må det være mulig å få en debatt om det. En debatt som går ut over «løsningen er mer penger».

  11. Jeg er også bekymret over en skole som stadig oftere mister fokus på opplæringsdelen til fordel for oppdragelsesdelen. Og når jeg kombinerer det jeg har opplevd og sett gjennom variert erfaring fra det norske utdanningssystemet med et sosialistisk grunnsyn, er det nettopp derfor jeg mener det er viktig at skolene får nok lærere og andre ressurser.

    Vi har en skole hvor alle barn har både rett og plikt til å gå. Det synes jeg er fint. En av konsekvensene av dette, er at det kommer mange barn inn i skolen som trenger mer oppfølging enn andre. Det kan være bokstavbarn, barn med psykiske eller fysiske handicap eller rett og slett barn med dårlig oppdragelse.

    Det er derfor det er så viktig at vi ikke blir for ivrige med sparekniven i den norske skolen. Skolene er personellintensive, og en almen skole hvor alle skal kunne gå er langt mer personellintensiv enn et undervisningssystem hvor man for eksempel velger bort alle de funksjonshemmede, eller der hvor man oppretter «spesialskoler» (ofte kalt «idiotskoler») for de litt mer uregjerlige barna.

    Så, når det blir for lite penger i skolen, og for langt mellom lærerne, da får vi nettopp det som «October» er så redd for, en skole som ikke har tid til annet enn å oppdra ungene. Og det er det ingen som ønsker seg. Men med tilstrekkelige ressurser, vil vi kunne få en offentlig skole for alle, både rike og fattige, friske og syke, hvor man faktisk også kan fokusere på opplæringsdelen.

    Og hvis man samtidig får ned barnehageprisene og bort kontantstøtten slik at også de barna som trenger det mest får noen år i barnehage før de kommer på skolen, vil dette bli enda bedre.

    Og jeg tror altså dette vil bli en god skole – selv om den av naturlige grunner ikke vil være verdens beste skole resultatsmessig sett.

  12. Man kan velge ulike kvalitetsbarometre i skolen, men til 7. og sist er det elevenes evne til samarbeid og til å ta til seg kunnskap som vil være det viktigste for framtida. Nasjonale prøver måler ikke slik kunnskap.
    Etter besøk i svensk, dansk, engelsk og irsk skole vil jeg si at norske elever i stor grad overgår overnevnte på disse områdene.
    Samtidig er det viktig å jobbe videre med grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og tallbegrep. Dette er grunnleggende for all læring. Løsningen her er ikke et 2. fremmedspråk, men satsing på begynneropplæring i de grunnleggende ferdigheter.
    Ansvarliggjøring av foreldre som medspillere er viktig, men en del barn fikk ikke foreldregaranti ved fødselen. Her trengst det ressurser til oppfølging.

  13. Lasse skriver
    « Så, når det blir for lite penger i skolen, og for langt mellom lærerne, da får vi nettopp det som «October» er så redd for, en skole som ikke har tid til annet enn å oppdra ungene.»

    Igjen, så kommer vil jo tilbake til dette med at vi har jo faktisk flere lærere enn de har i andre land. Vi «har» jo faktisk mer ressurser til skolene enn andre land.

    Det vi ikke har er svar på hva kan vi gjøre for å bedre kunnskapsformidlingen gitt den ressursbruken vi har. Hvorfor klarer vi det dårligere?

  14. Jeg er inne på det i mitt innlegg, «October»: Fordi vi ikke sorterer mennesker, men gir alle muligheten i den samme skolen. Hvis du sammenligner skoleresultatene før og etter HVPU-reformen, vil du nok se at skolen ble adskillig «dårligere» i den perioden.

    Og det at vi bruker mer penger på skolen enn alle andre land, er en påstand jeg ikke har sett tilfredsstillende dokumentert. Vi bruker kanskje relativt mye offentlige midler – men på den andre siden er private gaver i millonklassen og store egenbetalinger relativt skjeldne i Norge. Foreløpig.

  15. October, du bygger desverre påstandene dine om ressurssituasjonen i norsk skole på ganske spekulative tolkninger av tall. Det er ikke rart hver elev koster mer i Norge, med vår geografi, og ikke minst vårt tverrpolitiske mål om en desentralisert skolestruktur, som er ganske unik for Norge. Det er der de «ekstra» midlene havner, ikke i klasserommet.

    At SV vil ha en vag «veiledning» er en ganske tendensiøs påstand. VI vil ha et evalueringssystem a la medisinstudier, eller musikkonservatoriet i Trondheim – der elevene får bestått/ikke bestått, og skriftlig detaljoppfølging i alle fag.

    Påstander om at SV ikke tar kunnskap i skolen på alvor, orker jeg egentlig ikke svare på. Det sier seg selv at vår kamp for økt lærertetthet er en kamp for en bedre tilpassa opplæring. At England eller Tyskland har færre lærere per elevmasse enn oss er overhodet ikke et argument for å ikke øke lærertettheten i Norge. VI trenger ikke sammenligne oss med land der nyliberaliseringa og kuttene i offentlig sektor har gått lengre enn her.

    Høyres «Kunnskapsløft» er ikke en kunnskapsreform. Det er en reform for innføring av mer formalisert kompetanse i skolen på bekostning av kunnskap og almendannelse. Balansert målstyring er, trass i hva Clemet måtte hevde, ikke en god måte å styrke kunnskapsfokuset i skolen. Tvert i mot oppnår man en mer sentralstyrt skole, der sentrale byråkrater legger premissene for hva som er «relevant læring». Dermed blir den lokale handlefriheten «kunnskapsløftet» og St. Mld. 30 «Kultur for læring» legger opp til, temmelig illusorisk.

    I nevnte stortingsmelding står ordet «inspirasjon» nevnt 2 ganger, på 142 sider. «Lærelyst» 3 ganger. «Kompetanse» 540 ganger. For hver gang «kunnskap» nevnes, er kompetanse nevnt 5.

    VI trenger en skole mer i tråd med aristoteliske prinsipper. Bra score i epistemiske og tekniske ferdigheter som lett kan måles, mister i et moderne samfunn sin verdi om det ikke kan opphøyes i fronesis, klokskapen. Det er ingen vits i å kunne krysse av riktig svar i en nasjonal prøve om en ikke vet å omsette sin kunnskap i praksis, og i ulike sammenhenger. Vi trenger en skole som sprenger timeplanen. Vi trenger en skole som gir elevene en evaluering som er arbeidslivet verdig. Ingen av argumentene som er fremsatt for karakterer holder mål. Inntak til utenlandske studier vil sågar bli enklere uten karakterene, hvis normtall er ulike i alle land. Jfr. min samboer Håkon, som nå for tiden har et helvete med å få konvertert sine norske karakterer til amerikanske. Hadde vurderingsgrunnlaget i sin helhet vært vedlagt vitnemålet, kunne inntakskontoret ved Berkeley selv satt amerikanske karakterer.

    Høyre bløffer om norske elevers lesekunnskaper. Jeg vil spørre October og andre bloggere HVILKEN undersøkelse som påviser at en av fem norske ungdommer ikke kan lese og skrive. Undertegnende og Trond Giske spurte Høyre om dette i Utdanningsforbundet i Sør-Trøndelags debatt denne uka, uten svar.

    Vi VET at OECD rapporten Clemet inntil i går benektet eksisterte, plasserer Norske 25-åringer på toppen i Europa. Det bør telle for noe. Det bør oppfordre til en styrking av fellesskolen og en ressurssituasjon som gir REELL mulighet til tilpassa opplæring, ikke en skolereform etter modellen til 80-tallets England. Vi vet alle hvordan det gikk.

    Snorre Valen (SV)
    Leder, Utdanningskomiteen i Sør-Trøndelag

  16. Heisan Snorre Valen.

    Det er mulig det er en spekulativ tolkning av tall. Det er nettopp slike svar jeg har etterlyst. Det virker dårlig å nekte og svare på spørsmålet, eller vare på helt andre ting, slik man har gjort så langt.

    Men dette med sammenhengen mellom lærertetthet og kunnskapsnivå trenger likevel og besvares.

    SVs ganske ensidige fokus på ytre ting i skolen. (Jeg har lest programmet) bekymrer meg fremdeles, selv om du ikke orker å svare på en slik påstand. Jeg har sett timeplanen Kristen Halvorsen la frem i VG. Den imponerte meg heller ikke. Og det er det eneste SV har sagt om innhold i skolen i valgkampen.

    Dette er for øvrig det første gode svaret jeg har fått. Så all takk til Snorre Valen for det. Det gleder meg å lese. Hadde SV svart på denne måten i valgkampen, så hadde kanskje ikke velgerne deres rømt. Så da kan vi plage Høyre litt igjen, så kanskje vi kommer tilbake til saken.

Legg igjen en kommentar til October Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.