The making of a man part III – the dugnad

Enkelte av denne bloggens lesere er visst sånne urbane blokkmennesker hvor begrepet «dugnad» består i å skvette litt maling på et par lekeapparat, men ikke her i suburbia. Når naboen mininviterte til dugnad, skulle det støpes gulv!

Naboen min er nemlig en sånn «gjør-det-selv»-mann på grensen til det machosistiske. Han har ikke bygd huset selv, det ville nok vært for enkelt, han har heller bygd sammen to eldgamle hus, som han stort sett endrer alt på. Og i dag skulle den ene delen få seg nytt betonggulv.

Er det noen som vet hvor mye betong som trengs til et gulv? Det gjør jeg. Det er mye. Ola – i begynnelsen med hjelp fra Odd – blanda betongen, Anders og meg trilla den inn i ufattelig tunge trillebårlass, og Arnt – som altså er den gjør-det-selv-machosistiske naboen – lagde pent gulv av det hele. Det er nok antageligvis det tyngste arbeidet jeg har gjort siden jeg sluttet som servitør, men du verden hvor godt det var å være ferdig! Og aldri smaker øl bedre enn når man virkelig har fortjent det.

Så nå har jeg vært med på enda en ting av det de voksne gjør. Og gjett om Arnt skal få lov til å hjelpe meg med de vanskelige skapdørhåndtakene!

3 tanker om “The making of a man part III – the dugnad

  1. Minner meg om min sønn på seks år, som – da vi fikk info fra sameiet to måneder før dugnad – begynte å glede seg, krysset av på kalenderen og sa at: «Mamma! Dugnad er en viktig del av livet!»

    Samboeren min og jeg bare så på hverandre, ingen av oss kan FATTE hvordan han har kommet på slike tanker 🙂

  2. Glimrende, Victoria – en ung mann av mitt hjerte. Kan det være noe han har fått med seg på TV? Det høres nesten ut som et Narvestad-sitat, uten at jeg på noen måte skal påstå at jeg kan dem på rams …

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *