The making of a man part IV – the home alone fæst

Da jeg var liten, gledet jeg meg veldig til å bli voksen. Det har jeg stort sett fortsatt med siden. Da jeg som 17-åring begynte å forsørge meg selv, kjente jeg etter følelsen av å endelig være voksen, men forgjeves. Det samme da jeg ble 18 år og myndig, da jeg avtjente verneplikten, da jeg gifta meg, fikk barn, kjøpte hus … — Jeg tror egentlig jeg venter ennå.

Men likevel, noen milepæler som i alle fall burde vekke litt voksenfølelse passeres jo, og i dag har jeg hatt en slik. Ellen tok med seg guttene våre til besøk hos bestemor og bestefar, og alt lå til rette for en heidundrende hjemme-alene-fest. I gamle dager ville dette medført stadig telefonering for å finne ut hvor folk er, og har tenkt seg. Nå vet jeg at stort sett alle jeg kjenner er hjemme med kone og barn, så da lever hjemme-alene-festene virkelig opp til navnet sitt.

Og hittil har det gått glitrende. Jeg har ryddet på kontoret mitt uten stadige avbrudd av noen som heller vil leke med tog, jeg har laget og spist veldig usunn junkmiddag uten bekymring for annet enn eget kolesterolnivå, og jeg har drukket tre øl. Nå lurer jeg på om jeg skal se litt på TV, uten å bekymre meg for om det som står på er barnevennlig. Whohoo — party!

Det merkeligste av alt, er at det egentlig er veldig godt

4 tanker om “The making of a man part IV – the home alone fæst

  1. Voksenhjemmealene fester er skikkelig undervurdert. Jeg skrur på anlegget på full «måkings», tar meg 5 glass vin, synger, fiser, promper, blogger, og går ikke bøyd å plukker lego.

    Lenge siden nå liksom.

    Takk for inspirasjonen,

    Betty

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *