En ting som fascinerte meg under Englandsferien, var i hvilken grad handelsstanden, og spesielt dagligvarehandelen, tar klimatrusselen på alvor. Man kan selvfølgelig innvende at det med Storbritannias samlede utslipp og -historie bare skulle mangle at det landet bidrar med noe, men alt erfaring jeg besitter viser at det sjelden er noen sammenheng mellom skyld på den ene siden, og vilje til bot og bedring på den andre.
Måten miljøinnsatsen vises på, er litt forskjellig. Supermarkedkjeden Tesco hjelper sine kunder ved merking av hva som er smart (tips om lavenergipærer i stedet for vanlige lyspærer for eksempel, og bonuspoeng for den som gjenbruker bæreposer eller kjøper flergangsbærepose) mens Marks &Spencer har fem ambisiøse klima- og etikkmål (dramatisk reduksjon av energibruk både i varehusene og gjennom logistikkendringer, tallfestet mål for økning av rettferdig handel og så videre).
Alle jeg så, var gode tiltak, og det er befriende å se at slike gigantselskap ser verdien av å gjøre ting så bra som mulig, istedet for å ha som mål å «stort sett holde seg innenfor lovens rammer». Selvfølgelig gjør de det for pr-gevinsten, men å bruke reklamebudsjettet på å redde jorda fremfor å ødelegge filmer på TV med idiotiske reklamefilmer, det er jo som et helt lite Kinderegg, det.
Til og med den lille, lokale COOP’en viser at miljøproblematikken er satt på dagsorden, ved å pakke maten vi har handlet i biologisk nedbrytbare plastposer. Slike plastposer er temmelig geniale, de kan brukes til matavfall der det er kildesortering – som vel snart er hele Norge med unntak av Oslo – og brytes ned sammen med råtnende matavfall i løpet av 18 måneder.
Vi hadde slike på noen forretninger på Fauske, også. Men siden vi betaler for plastposene selv i Norge, og siden landet er ødelagt av økonomisk tenkning slik at alle varer unntatt lokkevarer må bære sitt eget dekningsbidrag, ble selvfølgelig disse posene alt for dyre – og folk kjøpte heller de miljøfientlige tradisjonelle plastposene. De er derfor borte nå.
Likevel var det slagordet til COOP på disse posene som inspirerte til denne bloggingsen. De deler ikke helt min oppfatning om at alle bør bidra med det de kan, de mener at jobben allerede er gjort, de. I alle fall i én forståelse av slagordet:
«We go further
so you don’t have to»
Nå kan det jo hende at det her spilles på dobbeltbetydningen av å «go further», altså at du kan få miljøvennlige løsninger i nærmiljøet, og ikke trenger å dra til store supermarked for det – men da forsvinner poenget mitt fullstendig, så la oss holde oss til meningen som inspirerte til overskriften, denne gangen. Sånn at denne postingen har et utgangspunkt, liksom.
Men slagord er helt klart noe det brukes reklamekroner på, og av og til er disse pengene godt anvendt. Tidligere nevnte Marks & Spencers presenterer miljømålene sine med følgende underskrift:
Plan A. Because there is no Plan B.