Min nye venn

illustrasjonLitt tid til overs mens en maskin formaterer seg selv i bakgrunnen her, og jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om min nye venn, K-meleon. Dette er en Mozillabasert browser (nettleser – et sånt program som du ser på akkurat nå) for Windowsmaskiner.

Mozilla er jo et bra program, og i Linux-verdenen har det vært gjort mye morsomt med den, mens vi med Windows stort sett har vært nødt til å forholde oss til Mozilla og/eller Netscape. Som i og for seg, som nevnt, er tidvis glimrende – men de er tunge, og de har litt for mye ballast med seg. Dette søker altså de som utvikler K-meleon å bøte på:

K-Meleon may be considered the unbloated Mozilla for Windows.

Jeg mener de har gjort en god jobb. For den som er vant til Internet Explorer, vil det være mye kjent. Forskjellen er at K-Meleon leser HTML og CSS riktig. Dette er selvfølgelig det viktigste med en browser, men andre pluss med K-meleon som jeg også liker, er:

  • Liten. Nedlastingen er på under 5 MB, noe som er forholdsvis beskjedent, og når den er ferdiginstallert, spiser den knappe 13MB harddiskplass. Den gjør heller ikke mye ut av seg hva minnebruk angår, der er den omtrent som Internet Explorer. Dette gjør den også rask.
  • Konfigurerbar. Alt kan konfigureres, og det er ikke spesiellt vanskelig heller. Noe er fornuftig, som at du selv kan lage dine egne språkfiler med en vanlig teksteditor, mens annet er litt mer eksotisk, slik som muligheten til å endre bakgrunnen til verktøylinjene (Sjekk ut min Drew Barrymore-browser!), men uansett er det greit å ha et program du kan trikse med til du får det som du vil ha det – også i Windows.
  • Standardkonform. Dette er kanskje det viktigste med en browser. Den skal oppføre seg slik de som lager websider forventer at den skal oppføre seg.
  • Oppdatert: Lag-browsing. «Layers», det som kalles «tabbed browsing» i andre browsere (og MDI i «grafisk grensesnittspråk»), lar deg ha flere vinduer åpne i en browserinstans, slik som i Opera og Mozilla/Netscape. Dette er noe jeg liker godt, skrivebordet blir fort nok fylt opp likevel.

Fremdeles er det noen småfeil ute her – den er jo tross alt i beta. Men dette er en browser vel verdt å prøve. Og at den har blitt min foretrukne Mozilla-browser, det er det ingen tvil om!

Apropos …

Jeg lovte noen hos Telenor at jeg skulle poste en melding her når saken min var ute av verden – eller hvis saken noen gang ble ute av verden (når det gjelder saken, kan du se på denne, denne og denne siden).

Tjenestene var registrert som bestillt hos Telenor. Om skylden ligger hos overivrige selgere eller om noen faktisk har bestillt dem i mitt navn, vil jeg vel aldri få vite. Men det gikk faktisk an å få dem fjernet igjen. Brevene som jeg sendte til Telenor kunne ingen se å ha mottatt, så der har de åpenbart et fornedringspotensiale – og det virket som om de tok den saken seriøst.

Mine frustrasjoner over å ha blitt meldt inn i både det ene og det andre, ble også tatt ad notam, og jeg ble meldt ut igjen. Etter hvert fikk jeg ny faktura, også. Så det gikk bra til slutt, og Telenor og meg er forholdsvis gode venner igjen.

Og, som nevnt, håper jeg virkelig at Telenor blir flinkere til å behandle innkommende post, hva det nå enn var som sviktet på det området. For jeg greier ikke helt å fri meg fra tanken på at det var innholdet i Cc:-feltet i denne mailen som gjorde utslaget …

Avslørt!

illustrasjonMeg Ryan har avslørt oss menn: «nå innser jeg hvor langt man faktisk kan komme med slike ting – negler, pupper, høye hæler, sexy gange og dyp stemme», forklarer Ryan. «Menn er lette ofre stort sett hele tiden», sier stjernen selvsikkert.

Joda. Det er nok slik. Også jeg kan bli satt ut av spill av et kort skjørt med strømpekledte ben under. Spesiellt hvis det er en dame inni innpakningen. Men det er en plass Meg Ryan tar feil: «Menn innser ikke hvor lette de er å lure», sier hun nemlig videre, i følge denne VG-artikkelen.

Det gjør vi altså. Vi er noen lettlurte duster, og vi har vært livredde for at dere damer skulle finne ut det. Nå er altså katta ut av sekken. Dette kan bli stygt …

Meningsmålinger

illustrasjon… er ikke valg. Men likevel: Arbeiderpartiet og SV er like store, med 22,9 prosent hver på en meningsmåling Opinion har laget for NRK og Aftenposten. Og på grunn av den morsomme valgordningen vi har i Norge, ville dette gitt dem tilsammen 83 representanter, med 40 til AP og 43 til SV.

Dette ville antageligvis gitt oss den første flertallsregjeringen på aldri så lenge, med en mulighet for å føre en mer helhetlig politikk, og med alt ansvaret dersom regjeringens politikk ikke fører fram. Og de som er uenige med regjeringen, hadde endelig fått en klar adresse for klagene sine, det ville ikke vært så lett å skylde på opposisjonen, hvis denne var i mindretall.

Og sånn rent personlig, ville jeg foretrukket en regjering med andre hovedsaker enn skattelette og … Ehhh … hva mer var det, egentlig? Bombing?

Billige barnehager, gode og gratis offentlige skoler og en eldre- og sykeomsorg hvor pasientenes behov prioriteres foran eiernes, er noen «småting» som faller meg inn. Jeg sier ikke at det nødvendigvis bli bedre med en ny regjering – men et visst forbedringspotensiale er det jo, det vil jeg påstå – men en flertallsregjering av ansvarlige politikere vil stor sett alltid være bedre enn en mindretalls-.

Bildet av Inga Marte Thorkildsen er hentet fra SVs hjemmesider.