En gang på tidlig 90-tall, var jeg en del sammen med en venn som heter Jens. Det vil si, egentlig var han opprinnelig Ellens venn, men ham og jeg fant hverandre gjennom felles interesser. Det var nemlig han som blant annet lærte meg å spille Wolfenstein.

Den gangen var PC’er store og tunge, og ergonomien i PC-arbeidsplassen i en studentleilighet var sjelden det helt store. Etter noen, eller heller litt for mange, timer med Wolfenstein, kjentes det godt i nakke og skuldre.

Jens store drøm var derfor å kunne spille favorittspillet i en litt mer avslappet atmosfære. Vi ante ikke den gangen hvordan verden ville se ut i dag, så Jens’ visjon bar preg av den tidens muligheter. Og det var da en stor PC-skjerm, 15, ja kanskje til og med 17 tommer foran en lenestol av stressless-typen, med tastatur- og musestativ. Ja, og en joystick, selvfølgelig.

Dette var den ultimate, uoppnåelige og dekadente drømmen sånn rundt 1990. Jøss, hvor ting har forandret seg siden den gangen.

Ikke det at det er noen nyhet, altså. Det bare slo meg når jeg fant den greia til høyre her i Digi.no.

Hva sier du til det, Jens? Drømmen din er til salgs for fire tusen dollar!