Marc pakket kameraet godt nok han – tror jeg – det så i alle fall helt flott ut da det kom fram. Menyene var lettforståelige, det var innstillinger på alt man kunne tenke seg, en bitteliten praktisk størrelse og alt var flott, bortsett fra én ting: Når jeg prøvde å ta bilder med det, slo det seg av med den lite deskriptive feilmeldingen «E18» nederst til venstre i displayet.

Så, jeg ringte til leverandøren, og de skulle sende meg et nytt så snart jeg fikk retunert det gamle. Greit nok, men likevel utrolig irriterende. Ikke ble det nytt kamera til 17. mai, heller …

Men, men, jeg venter fortsatt, og skal informere så snart det er mottatt og prøvd ut!

En gang på tidlig 90-tall, var jeg en del sammen med en venn som heter Jens. Det vil si, egentlig var han opprinnelig Ellens venn, men ham og jeg fant hverandre gjennom felles interesser. Det var nemlig han som blant annet lærte meg å spille Wolfenstein.

Den gangen var PC’er store og tunge, og ergonomien i PC-arbeidsplassen i en studentleilighet var sjelden det helt store. Etter noen, eller heller litt for mange, timer med Wolfenstein, kjentes det godt i nakke og skuldre.

Jens store drøm var derfor å kunne spille favorittspillet i en litt mer avslappet atmosfære. Vi ante ikke den gangen hvordan verden ville se ut i dag, så Jens’ visjon bar preg av den tidens muligheter. Og det var da en stor PC-skjerm, 15, ja kanskje til og med 17 tommer foran en lenestol av stressless-typen, med tastatur- og musestativ. Ja, og en joystick, selvfølgelig.

Dette var den ultimate, uoppnåelige og dekadente drømmen sånn rundt 1990. Jøss, hvor ting har forandret seg siden den gangen.

Ikke det at det er noen nyhet, altså. Det bare slo meg når jeg fant den greia til høyre her i Digi.no.

Hva sier du til det, Jens? Drømmen din er til salgs for fire tusen dollar!

Som jeg skrev tidligere, hadde jeg uforskammet lyst på et nytt digitalkamera, et Canon Ixus 400. Det virker etter tester å bedømme til å være et veldig brukbart kamera, og det har en veldig praktisk størrelse.

Så, jeg bestillte et fra IT-butikken, jeg – en butikk hvor kameraet hadde lav pris (1000,- rimeligere enn lokale forhandlere), og folk jeg kjenner sier at denne butikken er seriøs. Og de svarer i alle falll kjapt på mail.

Og nå har altså Marc pakket kameraet mitt for ti minutter siden, og det er på vei i posten til meg (se bildet, klikk på det for større versjon). Marc ser ut til å være en ansvarsbevisst mann, så jeg stoler på at dette går bra. Og jeg gleder meg.