Arve skriver om juleønskene sine i en litt ironisk tone, og konkluderer med at:

I disse førjulstider skader det ikke å tenke litt på, og gjøre litt for de som ikke er like heldig stilt som deg.

Jeg støtter selvfølgelig fullt ut dette, men utsagnet avstedkom likevel et par refleksjoner.

Den første er naturligvis at man godt kan tenke på andre hele året, men den er så selvfølgelig at jeg egentlig burde latt være å nevne den. Den andre er det at alt henger sammen.

Vi har bare en plass å ta alt fra. Og dess mer jeg vil ha, jo mindre må det bli på noen andre. Dette ser vi jo selvfølgelig veldig lett for eksempel i politikken, hvor bare skatteletten Stein Erik Hagen får, overgår regjeringens «fattigdomssatsing», men prinsippet gjelder mer enn rikspolitikk, det gjelder selvfølgelig også internasjonal politikk, og det starter med hver enkelt av oss.

Jeg vil fremdeles spise både ribbe og pinnekjøtt til jul, og jeg vil nok både gi fra meg og forhåpentligvis glede meg over å motta, julegaver. Det er nok en viss mulighet for at det blir en juleøl, også. Og jeg skammer meg ikke over det. Samtidig husker jeg julene da jeg var yngre, med langt dårligere økonomi enn hva jeg har i dag, og at de faktisk var like hyggelige de, også. Kanskje er det ikke prislappen som avgjør om julefeiringa blir vellykket eller ikke?

Så mitt forsett for jula i år, er å ikke øke forbruket fra i fjor. Jeg skal tvert i mot satse på å senke det. Jeg anbefaler også alle andre til å gjøre det samme. Det betyr ikke grandiosa til jul, det betyr heller ikke falske mandler i grøten, det betyr bare at det er ikke mer penger jula eventuelt trenger. Jeg skal heller bruke litt mer tid.

Og hva veldedige saker angår, skal jeg også i år finne en mulighet til å støtte Unicef sitt arbeid for å redde noen av de tretti tusen barna som hver dag dør av mangel på rent vann.