Kultur- og kirkedepartementet har lagt fram forslag om endringer i Åndsverksloven. Dette er endringer som i god nyliberalistisk tradisjon gir teknologi- og underholdningsindustrien utvidede rettigheter – på bekostning av forbrukerne.

Jeg skulle gjerne kommet med en langt mer uttømmende analyse av problemene rundt dette lovforslaget, men føler meg ikke kompetent til det. Jeg viser derfor heller til Gisle Hannemyr (bildet) sin informative artikkel om emnet. Jeg siterer:

Det hadde vært enkelt å spisse lovforslaget mot piratkopiering. Hadde man i den nye loven tatt med en paragraf som ga ubetinget adgang til kopiering til privat bruk så framt den som framstilte kopien hadde kjøpt original­eksemplar fra rettighetsinnehaver og kopien aldri ble formidlet til noen tredje person, ja da hadde undertegnede og tusenvis av andre musikkelskere som betaler for musikken sin kunne tatt vare på og brukt samlingene våre slik som vi gjør i dag, mens de virkelige piratene – det vil si de som knekker tekniske beskyttelsessystemer for å skaffe seg åndsverk uten å betale for dem, kunne tiltales og straffes.

Når en så opplagt måte å løse dette på er utelatt fra lovforslaget, er det rett og slett ikke troverdig når det påstås at dette er noe som man har funnet på for å kunne stoppe piratkopiering.

Hentet fra «Forslag til endringer i åndsverksloven – Et brudd med norsk opphavsrettstradisjon».