Min forrige bloggings om emnet, «nok er nok» var egentlig ikke postet fordi jeg var så veldig bekymret for Katie Holmes liv og levned.
Det var to grunner til at jeg postet om «Free Katie-aksjonen»:
- Måten Sheila Cameron på denne måten lager en forretningside ut av min og andres sykelige opptatthet av kjendiser (ok, jeg regner meg ikke blant de verste i denne genren, men dette var en grei måte å formulere det på, synes jeg).
- Jeg tror de fleste greier seg bedre uten Scientologi.
Men ok. Jeg ble litt nysjerrig. Og derfor har jeg fulgt noen linker om «temaet». For eksempel til «Katie Holmes» og «Tom Cruises» blogger. Og nå begynner jeg å lure på hvem det er som trenger å reddes. Dem. Eller vi. Eller kanskje klisjeene?
Kongesitat: «I proposed to Katie at the Eiffel Tower. It was so cool; there were so many cameras, and Kate couldn’t stop smiling. I think this must be what true love feels like!»