Når æ sitt å spille mussikk fra ongdommen min, e de en ting som slår mæ. Krafti.

Du va ung, æ va ung, vi va ungdom sammen
Snart ska vi tell gråe hår
Men ikke før vi har sådd nye frø
Enno så har vi så leng igjen å lev
Leng igjen å lev

Har du sjett når løvetanna dør
Sprer sæ utover alt, det sjer ut som det snør
Neste sommer står den like frekk
Ska mer enn en vinter te for å jag den vekk
Løvetann, å løvetann

Æ savne tre små så helt for jævli.

… og det er nok antageligvis det lengste dialektutbruddet du vil finne på denne bloggen.