Dette er en historie fra virkeligheten, som også fungerer godt som en liten gåte. Greier du den?

Jeg var på ICA Rognan i dag og kjøpte meg lunsj, noen rundstykker og litt pålegg. Det er vinterferie på skolen og kantina er stengt, så det blir ikke noe mat derfra, og jeg har etter hvert blitt for lat til å smøre matpakke. Jeg plukker med meg det jeg skal ha, og mangler penger så jeg betaler med betalingskort.

Jeg har to kort, et for min personlige konto og en for felleskontoen jeg har med konemor. Det gjør at jeg ofte står og tenker meg litt om når jeg skal slå inn PIN-koden i automaten, jeg er ikke helt sikker på hvilken kode som hører til hvilket kort. Og mens jeg står der og grubler, skjer det skumle:

Personen i kassa forteller meg hva koden min er!

«Hva er det du sier?!», utbryter jeg i forskrekkelse, mens jeg kjenner at det går kaldt nedover ryggen min.

Hva var det jeg hadde gjort? Hvordan kunne dette skje? Hvilken informasjon satt butikkdamen med? Alle spekulasjoner er velkomne!

Oppdatert:

Gåten er løst i kommentarfeltet — så hvis du har lyst til å gruble, så gjør det før du leser kommentarene.

Innimellom dukker det små godt mente merkverdigheter opp i innboksen — som da vi alle skulle lære oss å redde Ingrid — og som regel går det i bøtta. Men en sjelden gang kommer det noe som ikke ser så dumt ut, heller. For eksempel det som jeg fikk i dag:

Tenk på de som er glade i deg og legg inn ICE kontaktperson på din mobil nå!

Ambulansefolk har oppdaget at de fleste skadde har mobil på seg, men vet ikke hvem de nærmeste pårørende er i adresselisten. Det kan være smart å ha et felles begrep på den man kan kontakte.

Forslaget er at alle lager en person som heter «ICE» (In Case of Emergency). Under dette navnet står den som du mener bør kontaktes dersom noe hender med deg. Dersom du ønsker flere personer, kan du bruke ICE1, ICE2, ICE3

Dette er en enkel sak å få til, er gratis og kan gjøre en stor forskjell når det gjelder. Lag med en gang en ICE-adresse med et telefonnummer.

Jeg er ikke ambulansesjåfør, så jeg vet ikke hvor mye det har for seg. Men jeg syntes umiddelbart det var en litt god idé – så jeg oppretta en slik kontakt, jeg. Hvis det ikke har noe for seg, er liksom det verste som hender at jeg har en kontakt i lista mi som aldri blir brukt. Og så får vi håpe at ingen noen sine trenger denne.

Ellen har funnet ut hvilken kjendis hun ligner mest på, og utfordrer andre til å gjøre det samme. Jeg er ofte lett å utfordre til slikt, og det at det innbefatter litt kul teknologi, gjør meg ikke akkurat tyngre å be.

Litt overrasket må jeg si jeg ble, etter som jeg altså skal ligne på Liv Tyler. I utgangspunktet var jeg imidlertid rimelig komfortabel med det, etter som hun jo er et flott menneske. Men da det slo meg at jeg kanskje har genmateriale i meg til å bli seende ut som Steven Tyler etter hvert, ble jeg litt skremt …

Landet ligger nede i infuensainflammasjon, og her i huset har over halvparten av husstanden holdt horisontalen i kortere eller lengre tid. Jeg var glad så lenge jeg holdt meg frisk, men på torsdagen våknet jeg med merkbart svekket almentilstand, og så for meg noen dager fulle av snørr og tårer. Men jeg ville ikke gi meg uten kamp!

På torsdags ettermiddag skulle jeg nemlig til Saltstraumen hotell på et representantskapsseminar. Slike blir vanligvis veldig hyggelige i tillegg til at de er interessante, så jeg tok med meg mitt skrantende legeme for å prøve meg.

Etter møter gjennomført med god hjelp av Pinex, fikk vi beskjed om at badestampen var varma opp. Jeg kom til at utendørs, glovarm badestamp kombinert med kald pils i friske, nordnorske kuldegrader etterfulgt av ei badstu på litt over nitti grader kunne gjøre to ting med meg i den formen jeg da var:

1. Det kunne gjøre meg frisk, eller
2. ta livet av meg.

Etter badet følte jeg med bedre enn jeg hadde gjort på hele den dagen, og da jeg våkna på fredagen, var jeg faktisk helt pigg!

Jeg skal ikke avlyse influensaepidemien på egne vegne helt ennå, altså — det er god tid å bli syk på ennå — men kuren anbefales på det varmeste enten den virker eller ikke.