Det er vel bare vi blodfans som har fått det med oss, men nå er altså de innledende rundene av konkurransen som i Norge er kjent som MGP i gang for i år. NRK melker kua tørr, med tre delfinaler, «sistesjanse» og landsfinale i Oslo Spektrum 9. februar. Det er som om vi aldri får nok av Melodi Grand Prix her til lands! Men bare tilsynelatende.

For dette er selvfølgelig en voldsom overdrivelse, med en sendeflate som ikke på noen måte står i forhold til fenomenets interesse — ikke en gang for oss blodfans. Den eneste som greier å holde entusiasmen oppe hele tiden er programleder Per Sundnes, antageligvis fordi han er overbevist om at folk begynner å tvile på legningen hans dersom han viser et eneste øyeblikks svakhet. Vi andre, vi sliter litt.

Musikk på TV er bra underholdning, altså — det er ikke det. Men det må være bra musikk. Og i Norge er det dessverre ikke så mange gode artister som er interessert i å delta i Melodi Grand Prix til at tre slike delfinaler egentlig blir særlig underholdende. Det er sikkert SMS-kroner å tjene på det, men NRK: Alle penger lukter ikke like godt!

I dag, for eksempel, var det et par OK låter, et par ikke like OK og et par skikkelig triste. Det er litt for tamt å lage et fredagskveldsprogram av, altså. Jeg så litt på forrige fredag også — og det var ikke særlig mye bedre da. og det er slettes ikke sikkert at engang jeg gidder å se sendingen fra Bodø neste fredag. Og for de som er bare sånn halvveis interessert, så er det ikke noe poeng i å slå på NRK1 før finalen 9. februar.

Og sånn som situasjonen er nå, håper jeg at Ann Mari Andersen finner en produsent som kan lage litt mer basstrommer på Andagazzi, og så vinner den finalen. Jeg kan til og med finne på å stemme på den. Om den har særlig mye sjanse i den internasjonale finalen eller ikke, vet jeg ikke — men det kunne jo ha vært litt morsomt å sende et litt stilig stykke musikk nedover for en gangs skyld: