… og takk for det gamle!
Bildet er lånt fra denne artikkelen hos http://www.photoshopessentials.com/.
Godt nytt år
9
Månedlige arkiver: desember 2007
Årskavalkade 2007
Det er skrekkelig snart nyttårsaften, og på tide med en liten oppsummering av året som har gått. Dette gjør jeg ved å linke til den viktigste bloggingsen fra hver måned i året som har gått:
- Januar: Mamma døde. En tung start på året, men det er slikt som skjer, dessverre. Alle som har planer om å stumpe røyken til nyttår har min fulle støtte.
- Februar: Anders ble seks år og regjeringa sendte 150 ungdommer til krigen i Afghanistan. Himmel og helvete.
- Mars: Jeg bærer Hedda til dåp. Uten tvil et av 2007s store, store høydepunkt.
- April: Ubuntu 7.04 slippes og jeg får et skikkelig operativsystem på Ny-PCen
- Mai: Jeg mottok nyheten om at Gilmore Girls gikk inn. Jeg savner dem ennå hver søndag.
- Juni: Jeg var i Oslo og møtte bloggedronninga Mihoe, som også tilfeldigvis er en skolekompis av meg fra forgangne tider.
- Juli: Knøttet feira tra år og Avis-agurkene var grønnere enn ellers.
- August: Min deilige konemor tok med hele familien til Eastbourne sommeren 2007, og i august blogga jeg bildene. Og til neste sommer drar vi tilbake!
- September: Jeg var med på å tape et valg. Det var tøffere enn hva jeg hadde trodd. Men som gamleordføreren her i kommunen sa en gang; «hvis du ikke tåler å tape, så får du heller la være å spille».
- Oktober: Ubuntu 7.10 kom ble sluppet. Det er ikke til å stikke under en stol at jeg ser på dette operativsystemet som det beste som har skjedd i PC-verdenen siden Compaq klona IBM.
- November: Rosenborg banker Valencia på bortebane, og gjør kanskje Norges største prestasjon gjennom tidene på fotballbanen. Fotball handler om øyeblikk sier landslagstreneren vår, så da spiller det ingen rolle at det ikke hadde så mye å si i den store sammenhengen.
- Desember: Velgerne i Fauske får se hva det egentlig er de har stemt på med de blågrønnes budsjett. Noen angrer seg nok. På den positive siden feira vi jul, og konemors bursdag.
Slik gikk no dagan. 2007 var et travelt år, noe som kanskje medførte litt mindre bloggeaktivitet enn andre år, men lysten til å fortsette er der like fullt, så leserne av denne bloggen skal ikke se bort fra at det kanskje blir vel så mye til neste år. Og bloggere som ikke har gjort det allerede, utfordres med dette til å lage sin egen årskavalkade!
Gratulerer med dagen
En av de flotte tingene med romjula, er fester. Og hos oss er det ekstra flott, for vi har bursdagsjente i mellomjula!
Konemor og mamma Ellen feirer noen-og-tredve år i dag. Gratulerer så mye, Ellen. Gleder meg til fest.
Julestemningsrapport
Andre juledag, og julefreden begynner å ha satt seg skikkelig. Svigersene er på vei hjem, Knotten og Knøttet leker faktisk uten å slåss, og jeg ser igjennom julebilder.
Årets store schleger på gavefronten (i alle fall hos Knotten og Konemor, som spiller tennis over her) var nok den lille, kjekke Wii’en. Og jeg må innrømme at jeg kjenner gårsdagens tennismatcher i skuldra selv også. Ishockeyspill var også et velkomment bidrag til familiens underholdning. Knøttets favorittjulegave var etter eget utsagn «jakka med skjeletthoder på», noe som var særdeles strategisk sagt etter som bestemor, som hadde forært ham den, satt ved siden av ham akkurat da. Men ellers likte han nok alle gavene sine, tror jeg.
Knøttet er veldig glad når han får gjøre litt storgutt-ting som å spille ishockeyspill og prøve litt på Wii-en, men sistnevnte er nok mest stas for Knotten en stund ennå. Han «spilte boksing» til han var gjennomvåt i dag, så det ser ut som om tv-slaveriet blir litt mindre pasifiserende heretter.
God jul – og den bortkomne julegavemerkelappen
Da er det på tide igjen. Huset er behørlig pyntet, gaven er kjøpt inn og pinnekjøttet ligger til vanning. Knotten og knøttet sover, men sikkert med puls på ca 360 og konemor er så snill som en kone med gaveforhåpninger ofte er. Alt er med andre ord klart for den store, store kvelden.
Årets juletre er også klart. I år ble det en tradisjonell gran, etter erfaringen med omfanget av fjorårets gigantiske edelgran. Årets gran er et flott tre — men jeg tviler på om det er mange nåler igjen på det når vi brenner av rakettene. Men det spiller ikke så stor rolle, det holder i alle fall til i morgen kveld! Årets gavehaug ble etter mitt begrepsapparat, formidabelt. Guttene våre får naturlig nok det aller meste av det som ligger under treet, naturlig nok, men omtanken er jo vanligvis jevnt fordelt utover familien. Så jeg er veldig takknemlig ovenfor alle som har tenkt på oss!
Og som vanlig, følger det et lite julemysterium med organiseringen. I år handler det om en pakke vi ikke vet hvem er fra eller til. Det er en flott, liten pakke, men vi er ikke i stand til å huske hvilken pakke eller pose den kom med, den har ikke noen merkelapp eller påskrift og vi har ikke noen tiloversblevne pakkelapper noe sted. Derfor har vi en enkel oppgave til noen der ute: Hvem er denne pakken fra og til?:
Det er flaut å ikke ha full kontroll på dette, men jeg mener det ville vært flauere dersom avsenderen hadde lurt på hvordan gaven ble mottatt, og ingen visste hva det var snakk om. Noen har tenkt på noen, og vi synes det er viktig å finne ut hvem det er som tenkte på hvem. Så dersom noen kjenner igjen denne pakken, er jeg veldig glad for en kommentar eller en hilsen per mail.
Men uansett om denne gaven finner sin avsender og mottager eller ikke, så ønsker jeg alle sammen ei riktig god jul!
Den store juleforkjølelsen
De siste årene har jeg hatt det sånn at dersom det er langhelg, ferie eller annen ekstraordinær fri, så blir jeg syk. Jeg lurer på om det har noe med stressnivået å gjøre, at når man senker skuldrene så gir man også immunforsvaret litt fri. Jeg vet ikke.
Men i år har jeg vært så heldig at jeg kunne ta meg fri litt tidligere enn ellers fra jobb, og derfor har også juleforkjølelsen kommet tidlig. Så nå er det fullt opp med bankende hode, unevnelige substanser i nese og svelg og en helt utrolig slapphet. Men det går altså an å se litt positivt på det: Jeg tror ikke det blir noen langvarig greie, så med litt flaks, er jeg 100% frisk igjen i god tid til å fullføre julehandelen!
Men akkurat nå, er jeg syk. Og mann, noe som naturligvis gjør at jeg er dobbelt så syk. Ønsk meg god bedring — eller i det minste en smertefri utgang.
Bruker du åpen kildekode?
Digi.no stilte nylig spørsmålet i overskriften, og Martin Bekkelund gjentok det i sin blogg, siden han ikke har mye til overs for kommentarene i nettavisene. Når vi først har flyttet oss fra å svare i kommentarform til å skrive innlegg om emnet, kan vi jo kalle dette et meme, og jeg tar opp hansken.
Bruker du Linux?
Stort sett utelukkende. Jeg bruker også ordentlig UNIX, FreeBSD på noen maskiner, men de maskinene jeg bruker til daglig, kjører jeg Ubuntu Linux på, for tiden versjon 7.10.
Hvilke åpen kildekode-applikasjoner bruker du? Privat? På jobb?
Det meste jeg gjør med en PC, gjør jeg enten i en kontorapplikasjon eller i nettleseren min, og der er valgene mine OpenOffice.org og Firefox. Jeg jobber også litt med grafikk, hvor jeg bruker the Gimp. Videre er det eneste med lukket kildekode i Linuxen min så vidt som jeg vet driverne til nVidia-kortet, så alt av CD-brenning, multimediahåndtering, filbehandling og så videre løses med åpen kildekode.
Lager du egne åpen kildekode-programmer? Får du betalt for det?
Jeg er ingen programmerer, så på det området tror jeg at jeg ville bidratt med mer støy enn nytte, men jeg bidrar tidvis med både oversetting og feilrapportering, og noe av det er betalt arbeid.
Har du tro på åpen kildekode som en kommersiell bærekraftig forretningsmodell?
Å ikke tro på at det går an å gjøre penger på åpen kildekode, viser en avstand til hva som virkelig etterspørres i moderne bedrifter som egentlig diskvalifiserer for videre synsing. Om kildekoden er åpen eller lukket betyr sjelden noe prinsipielt for kunden, og stadig bedre OS-produkter gir løsningsleverandører mulighet til å tilby tilpassede løsninger av høy kvalitet til lavere pris enn med alternativene.
Når det offentlige i tillegg bidrar som et lokomotiv av både økonomiske og ideologiske årsaker, trenger en ingen krystallkule for å se en suksessfull framtid for åpen kildekode.
Hvordan ser du på åpen kildekode?
Mine grunner til å foretrekke fri programvare, er flere. For det første, gjør Ubuntu som standardinstallasjon den jobben jeg trenger fra en arbeidsstajon, men langt mindre bryderi enn alternativene jeg har prøvd. Altså en rent praktisk tilnærming. For det andre, tror jeg at åpen kildekode og fri programvare som utviklingsmodell gir gode produkter, like muligheter til deltagelse for alle samfunnsaktører og bidrar til utvikling fremfor konservering. For det tredje, ser jeg det som et samfunnsproblem at noe så viktig som kommunikasjonsinfrastrukturen vår på mange måter er utenfor vår kontroll, slik vi faktisk utsetter oss for ved å ukritisk velge lukket programvare og med det ofte lukkede standarder.
Bør vi kalle det åpen kildekode eller fri programvare? Hvorfor? Har du eventuelt et bedre forslag?
Vi bør kalle «Åpen kildekode» for «åpen kildekode» og «fri programvare» for «fri programvare», synes jeg. Ellers viser jeg til Martins greie oppsummering på akkurat dette spørsmålet.
Og siden dette er et meme, er selvfølgelig alle sammen med dette på det varmeste oppfordra til å ta en liten pause fra pepperkakene og svare på spørsmålene i sin egen blogg! Legg igjen kommentar eller tilbaketråkk her.
Åttitallsnostalgi: Å synge på badet
Det nærmer seg den tiden på året hvor det skal lukte reint i hver krok, og da blir til og med jeg kommandert ut til skuretjeneste. I dag var det badet som var oppdraget mitt, og det er ikke det festligste huset i rommet å julevaske, akkurat. Derfor trenger man adspredelser når man holder på, og jeg satte på Sky.FMs åttitallskanal på min nye, fine radio mens jeg holdt på.
Sky.FM er ikke høy på julemusikk, i dag var det tvert i mot en eller annen spillelistegenerator der som hadde hengt seg opp på synth-pop. Og da vet jeg at mange av mine trofaste lesere grøsser (mens noen få gleder seg), men i løpet av arbeidssøndagen greide jeg likevel å bli enig med meg selv om fem låter som beviser at til og med synth-pop — eller for å strekke det litt slik at begrepsbruken passer til musikken jeg hørte i dag, åttitallsmusikk med sterke synth-innslag — kan være bra musikk!
- The Human League — Fascination har en av synt-popens stiligste bassganger, og er på alle måter et originalt og spesielt uttrykk. Den beste og deiligste sangen the Human Leauge gjorde på åttitallet, er nok «Human», en vakker video og en glimrende tekst. Hvis du ikke har hørt den før, så hold ut til tilsvaret rundt 3:20 …
- Toto — Rosanna En flott låt om en flott dame. Den er jo visstnok skrevet til Rosanna Arquette. Det må være litt av en selvtillit-booster — ikke bare har hun en av åttitallets flotteste sanger skrevet til seg, men den ble til og med skrevet etter at hun dumpa Steve Porcaro. Soloen som begynner på ca. 2:50 er noe av det stiligste jeg hører.
- Madonna — Into the groove Vi må jo ha med noe fra den hyperkommersielle delen, også. Det var tross alt noen stilige bass-synther der, også. Madonna er jo åttitallet, og selv om Paula Abduls «Forever Your Girl» og (mmm) Janet Jacksons «When I think of you» også er gode kandidater, er det ingen som slår pop-dronninga.
- Irene Cara — Fame Det går nesten ikke an å hoppe over Irene Cara fra en slik liste. Hun hadde jo faktisk to av de sangene mange av oss sterkt forbinder med åttitallet, den nevnte tittelsangen fra TV-serien «Fame» og «What a feeling» eller «Flashdance» fra filmen «Flashdance». Verdige kandidater begge to, men jeg må få for «Fame», spesielt på grunn av at jeg husker episoden musikkvideoen er inspirert av.
- Eurythmics — Here comes the rain again. Det er så mange bra eksempler på god synthmusikk fra åttitallet, og jeg greide ikke å bestemme meg for hvem som skulle få den siste plassen på denne unummererte lista. Før jeg hørte den drømmende introen til «Here comes the rain again», og Annie Lennox’ stemme tok over rommet. Annie er sjefen over åttitallet.
Selvfølgelig mangler det mye på denne lista. Og selvfølgelig kunne den ha sett helt annerledes ut. Men det var altså sånn mitt hode og Sky.fm ville den skulle se ut i dag. Hvis du kommer på en sang som mangler, blir jeg veldig glad om du kommenterer – og gjerne med en Youtube-URL 🙂
Nå er det snart pinnekjøtt-tid!
Fauske kommunestyres julehilsen 2007
I kommunestyret den 13. desember foreslo den nye posisjonen bestående av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre å kutte i sosialhjelpsatsene, på tross av at alle partiene på Fauske med unntak av Høyre var enige om å øke dem til dagens nivå så sent som i sommer. Vi håper ingen ble forledet til å gi sin stemme til Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre på bakgrunn av denne saken, for i så tilfelle ble dere lurt.
Posisjonen har jo naturlig nok flertall, og fikk derfor redusert minstesatsen for støtte til de som har det tyngst økonomisk i denne kommunen.
Arbeiderpartiet, Felleslista og Sosialistisk Venstreparti mener i denne saken det samme etter valget som vi gjorde før, og stemte derfor selvfølgelig mot dette uverdige kuttet i støtten til de av oss som trenger det mest, og vårt alternative budsjett har inndekning for å opprettholde dagens norm for sosialhjelp.
Men det ironiske er at ingen i posisjonen kunne forklare hvorfor sosialhjelpen måtte reduseres. Det ble vist til statlige minstesatser, men vi kan ikke forstå hvorfor man er nødt til å følge de statlige minstesatsene nå, mens det før valget var riktig og viktig for Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre å ligge høyere enn disse satsene.
Ingen fra posisjonspartiene kunne heller fortelle oss hvilken innsparing dette skulle føre til. Snarere tvert i mot, det ble fremhevet fra posisjonen at dette ikke ville føre til noen innsparing i det hele tatt.
Så da lurer vi på Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre sine motiver i denne saken. Er det bare et signal man vil sende? Foreslår man å senke minstesatsen for stønad til de som har minst, bare for å fortelle dem at de får mer enn de fortjener i dag?
Av de sosialhjelpmottakerne som vi kjenner på Fauske, kan vi ikke komme på noen som får mer enn de fortjener. Vi beklager derfor sterkt overfor Fauskes innbyggere at julehilsenen fra Fauske kommunestyre i 2007 var et vedtak om å senke sosialhjelpsatsene.
Med vennlig hilsen
Lise Bikset og Lasse G. Dahl
Fauske SV
Legg ned Internet!
Dette er Elton Johns siste krav, og til «avisa» The Sun, forteller han hvorfor: Folk sitter jo bare hjemme og blogger og brenner plater med nedlastet musikk, framfor å møtes og skape noe selv!
Jeg kjenner meg bare delvis igjen i dette. Jeg mener, jeg har brent en plate eller to med nedlastet musikk i mitt liv, men generelt synes jeg musikk i fil-form er mye enklere å forholde seg til. Men når det kommer til det lille jeg har «skapt selv» av «kulturuttrykk», er det meste gjort alene foran en PC eller ved hjelp av andre duppeditter, og bare unntaksvis i møte med andre.
Men nå ble jeg aldri noen profesjonell kunstner, da — i motsetning til Sir Elton. Og det er kanskje her vi ser kimen til hans teknologimotstand, det er levebrødet han er redd for:
Sales of Elton’s last album «The Captain & The Kid» were disappointing — it barely shifted 100,000 copies. And in the past Sir Elt has opposed illegal downloading of his music from the net.
100 000 solgte er kanskje ikke mye for mannen bak «Candle in the Wind», verdens mest solgte single, så dersom han tror at millioner av mennesker sitter og laster ned musikken hans gratis, kan han jo bli litt smågretten.
Men han skal bare ta det med ro. Jeg har i alle fall ikke lastet ned «The Captain & The Kid». Jeg tror ikke jeg kjenner noen andre som har gjort det heller. Det er heller ingen av mine venner som hittil har innrømmet å kjøpt denne plata. Når jeg tenker etter, kjenner jeg visst ikke noen som har snakket om Elton John siden den før nevnte overdådig kvalmende feiringen av sorgen rundt Prinsessen av Whales’ tragiske dødsfall.
Kanskje det er andre enn Det Store, Stygge Internettet som må bære skylden for the Rocket Mans falmede stjernestatus?