Akkurat da den var avskrevet

Akkurat da vi hadde sluttet å tro på at det ble noen vinter i år, og at det bare var å finne frem badetøyet, husket værgudene at det var noe de hadde glemt: Snø i Indre Salten!

Det kom først noen centimeter natt til søndag – og så kom det dere ser her dumpende i hodet på oss i natt. Og fremdeles snør det sånn at brøytemannskapene faktisk har problemer med å holde tritt med døgnkontinuerlig kjøring. Jeg må si jeg er litt spent på hvordan det blir i neste uke dersom dette fortsetter.

I kveld blir det basing og pølser i snøen!

Lego er 50 år!

I dag gjorde Googles logo meg oppmerksom på at det er en merkedag i dag: Legobrikken er femti år!

Leketøyet som var min favoritt gjennom hele barndommen holder fortsatt stand — og nå er det knotten og knøttets ønskelister som preges tungt av de danske plastikkbrikkene. Knøttet koser seg med Duplo, mens Knotten følger «moten»: til bursdagen i februar er det nevnt ymse Bionicle-sett, en rekke Star Wars-skip og ikke minst Mars Mission. (Sistnevnte synes jeg forøvrig var litt makaber, da — «Legomenneskene» drar til mars og møter «Legomarsboere», og hva gjør de? Setter seg ned rundt et bord og diskuterer et forent solsystem? Neida, Legomarsboerne blir putta i rør og dissekert). Men eldstemann er også en mester på å bygge på frihånd, han konstruerer noen kjempetøffe biler.

Men selv om Lego er litt 1890-aktig akkurat når det gjelder dette, er det fremdeles et glimrende leketøy, og med videreutvikling som «Lego Star Wars» konsollspill, stadig mer utvikla «Technics»-modeller som appellerer til både barn og voksne og Lego Mindstorms med koblingen til First Lego League tror jeg den rød-hvite logoen vil bli med oss i mange år ennå.

Heldigvis. Gratulerer med dagen, Lego, og lykke til med de femti neste!

MSN på mobilen en gang til

Jeg har tidligere skrevet om MSN på mobilen, og programmet MIG33 som jeg ble veldig begeistra for. Nå er jeg begeistra på nytt, og det er programmet eBuddy som står for den positive overraskelsen.

Jeg fant det omtalt i Amobil.nos test av åtte messengerklienter for mobil, og siden Mig33 ikke helt vil la seg installere på telefonen jeg har nå, fikk jeg lyst til å prøve eBuddy.

Websidene er veldig oversiktlige, og jeg fikk verifisert at programmet fungerte med min Sony Ericsson k800i før jeg fyrte opp nettleseren på mobiltelefonen. Jeg gikk til http://get.ebuddy.com/, og en liten java-nedlasting senere, var programmet klart til start. Ved første oppstart spurte det hvilket språk jeg foretrakk, og da jeg valgte «Norsk», ble korrekt språkpakke lastet ned.

Programmet støtter ikke bare MSN — Google talk, Yahoo Chat og AOL messenger er også støttet. Programmet krever ikke noe mer enn en konto hos en av disse leverandørene, og er enkelt og problemfritt å bruke. Programmet er gratis, det eneste du betaler for er datatrafikken. Men det skal nok ganske voldsom chatting til før dette blir det mest iøynefallende på mobilregningen din.

Hvis du ikke har noe messengerprogram på telefonen, er dette det du trenger. Anbefales på det varmeste.

Kan du kontorprogrammer?

De fleste av oss bruker en eller annen kontorprogrampakke, tekstbehandling, regneark og presentasjonsprogram. Men spørsmålet er hvor flinke vi er til å bruke dem, hvor mange av de arbeidsbesparende funksjonene vi bruker. De aller fleste av oss har nok godt av litt kursing for å utnytte programmene godt nok.

Det har heldigvis noen tatt konsekvensen av. Utdanningsdirektoratet og Det faglitterære fond har sammen betalt for utvikling av kursbøker i bruk av kontorapplikasjoner. Hittil er det laget ei bok med kurs i tekstbehandling og ei bok i bruk av presentasjonverktøy. Disse bøkene kan fritt lastes ned, skrives ut om ønskelig og brukes i en hver sammenheng du måtte ønske — egenutvikling, undervisning, salg av kurs eller hva du nå måtte ha behov for.

Bøkene baserer seg på bruk av kontorpakken OpenOffice.org, men veldig store deler av kursene vil også fungere greit med andre programvarepakker. Men dersom du vil bruke den kontorstøttepakken som bøkene tar utgangspunkt i, er den fri og gratis for alle, og kan lastes ned fra http://no.OpenOffice.org.

Kan blogging uten kommentarer øke besøkstallene?

Dette er spørsmålet bloggeren «BZA» stiller i sin blogg i går, og jeg kunne gjerne tenkt meg å kommentere spørmålet i hans kommentarfelt, men siden han er så beregnende at han har stengt kommentarfeltet til den posten, må jeg svare ham her.

Jeg tror svaret på spørsmålet i beste fall er «både og». En kontroversiell blogger vil kunne skape mange reaksjoner uansett om hun har kommentarfelt eller ikke, og å bli omtalt «på redaksjonell plass» i andre blogger er nok langt mer besøksdrivende enn å ha mange kommentarer under det kontroversielle innlegget. Det er likevel litt for mange sider ved dette til at jeg kan være kategorisk for eller i mot «BZA»s anbefaling.

Mange bloggere er ikke veldig opptatt av å være kontroversielle. Det som av mange foraktelig omtales som «koseblogger» representerer en betraktelig andel av bloggesfæren, både her til lands og internasjonalt. Jeg leser en god del koseblogger (jeg synes det er et positivt begrep, jeg) selv, og jeg skriver vel en del av dem selv, også. Hvis «vi» kosebloggere blir villedet til å tro at vi kommer til å toppe Googles søkeresultater dersom vi begynner å bli kontroversielle og lukker kommentarfeltet, gjør vi nok både oss selv og bloggesfæren en bjørnetjeneste — for resultatet vil nok bli langt flere tåpelige bloggeinnlegg.

På den andre siden, vil jo gode bloggere som allerede i dag skriver viktige og kontroversielle innlegg tjene på dette. Ikke bare når det gjelder besøkstall — en måleenhet som jeg ofte finner ganske uinteressant — men kanskje viktigere vil de kommentarene som faktisk kommer, som «tilbaketråkk» til andre blogger, som oftest bli langt bedre og mer inngående (jeg hadde nok ikke giddet å skrive en så lang kommentar som dette), samt at de relativt meningsløse «me too»—kommentarene som postes kun for å legge igjen en link fra den populære bloggen til ens egen, gjerne vil forsvinne. Men går det ikke an å oppfordre til tilbaketråkking uten å stenge kommentarfeltet?

Et tredje aspekt er at kommentering utelukkende via trackback fjerner nærhet og kommunikasjon med bloggeieren og andre kommentatorer. Kommunikasjon med hverandre gjennom artikler som denne,er en veldig tungvindt og omstendelig måte å snakke sammen på, og kommentarfelt hos en del av postene hos såpass forskjellige bloggere som Martin Bekkelund og Mihoe viser tydelig hvor konstruktiv og lærerik slike kommentardebatter kan være.

Og så vil vi fort kunne få et problem med oversikten. Jeg legger jo selvfølgelig igjen en lenke fra «BZA» til denne bloggen. Men jeg kan jo også like gjerne legge igjen det samme hos Einar, «XmasB», Norske Plugins og «Hjorten». Da skal det godt gjøres å holde tråden i debatten, og tilfeldige lesere vil få unødvendig mye jobb med å prøve å få med seg de nødvendige sidene ved debatten.

Jeg tror løsningen ligger hos den enkelte kommentator, jeg. Jeg bruker både tilbaketråkk og kommentarer selv, og prøver å være kritisk til når det passer å kommentere i tradisjonell form, og når jeg heller bør legge igjen en link til en artikkel i min egen blogg. (En sideopplysning kan da være at det er forferdelig mange ikke-fungerende trackbackimplementasjoner der ute, så sørg i alle fall for å få den på plass før dere evt. stenger kommentarfeltet!) Å stenge kommentarfeltet vil nok av de fleste lesere oppfattes som en litt «uvennlig handling», og slikt skjer sjeldent ustraffet i bloggesfæren …

Huzzah!

Takket være en kjempesnill konemor som dreiv aktiv dialog mot flybussens supporttelefon, en bussjåfør som gidda å yte litt ekstra og servicemindede telefonsupportpersoner hos SAS Flybussen, er Lille Telefon på plass igjen!

Den hadde ramla ut av lomma på bussen. Jeg hadde en mistanke om det, men regna med at noen med mindre altruistiske motiver enn bussjåføren ville finne den først. Bussjåføren tok vare på den, og jeg kunne hente den på plattform 9.

Og av dette har vi lært litt:

  1. Joda, jeg må prøve å få ta backup av kontaktene jeg har på telefonen
  2. Å ikke ha Kåre Conradi-bilder på mobilen er lurt
  3. Telenor er fremdeles glimrende på service, på 09000 fikk jeg automatisk sperret telefonen i går kveld, og åpnet den igjen fra en telefonkiosk etter at jeg fikk den igjen. Og mail til Telenors support besvares på timen.
  4. Jeg er fullstendig avhengig av mobiltelefon!

Passe godt på den nå.

Hvor er min mobil?!

Plutselig var den helt borte! Den som var så fin. Og tok så fine bilder. Og hadde en lang, lang kontaktliste …

Trist nå!

MGP innledende runder 2008

Det er vel bare vi blodfans som har fått det med oss, men nå er altså de innledende rundene av konkurransen som i Norge er kjent som MGP i gang for i år. NRK melker kua tørr, med tre delfinaler, «sistesjanse» og landsfinale i Oslo Spektrum 9. februar. Det er som om vi aldri får nok av Melodi Grand Prix her til lands! Men bare tilsynelatende.

For dette er selvfølgelig en voldsom overdrivelse, med en sendeflate som ikke på noen måte står i forhold til fenomenets interesse — ikke en gang for oss blodfans. Den eneste som greier å holde entusiasmen oppe hele tiden er programleder Per Sundnes, antageligvis fordi han er overbevist om at folk begynner å tvile på legningen hans dersom han viser et eneste øyeblikks svakhet. Vi andre, vi sliter litt.

Musikk på TV er bra underholdning, altså — det er ikke det. Men det må være bra musikk. Og i Norge er det dessverre ikke så mange gode artister som er interessert i å delta i Melodi Grand Prix til at tre slike delfinaler egentlig blir særlig underholdende. Det er sikkert SMS-kroner å tjene på det, men NRK: Alle penger lukter ikke like godt!

I dag, for eksempel, var det et par OK låter, et par ikke like OK og et par skikkelig triste. Det er litt for tamt å lage et fredagskveldsprogram av, altså. Jeg så litt på forrige fredag også — og det var ikke særlig mye bedre da. og det er slettes ikke sikkert at engang jeg gidder å se sendingen fra Bodø neste fredag. Og for de som er bare sånn halvveis interessert, så er det ikke noe poeng i å slå på NRK1 før finalen 9. februar.

Og sånn som situasjonen er nå, håper jeg at Ann Mari Andersen finner en produsent som kan lage litt mer basstrommer på Andagazzi, og så vinner den finalen. Jeg kan til og med finne på å stemme på den. Om den har særlig mye sjanse i den internasjonale finalen eller ikke, vet jeg ikke — men det kunne jo ha vært litt morsomt å sende et litt stilig stykke musikk nedover for en gangs skyld:

1997 i 2008

Joda, jeg vet at animerte giffer er veldig 1997, jeg fikk bare så lyst til å vise frem hva jeg laget på ti minutter i the Gimp:

Og jeg må understreke at de ti minuttene inkluderer tiden det tok å finne et verdenskart-bilde på nettet. Om dette ikke er verdens mest nødvendige funksjon, viser det at Gimp har noen dyktige utviklere i staben!

Dagens (ikke) overraskende

Dagens «u-overraskelse» kom da jeg skulle redde data fra en bærbar PC.

Jeg begynner å bli vant til at slike dør av og til, og nå var det en kunde som hadde en Windows XP-maskin som ikke ville starte. Uansett hva man prøvde, kom den med en blåskjerm med STOP-feil og påfølgende reboot. Kunden var ikke sikker på om det var tatt sikkerhetskopi av alt det vesentlige på maskinen, og derfor var første punkt på listen å redde det som reddes kan.

Jeg har et adapter for å koble harddisker fra bærbare maskiner til stasjonære, så jeg koblet harddisken til kontor-PCen min og startet opp. Jeg tenkte jeg skulle boote maskinen i Windows XP for en gangs skyld, siden harddisken som trengte helbred hadde det operativsystemet installert. Etter å ha avbrutt Windows XPs ønske om å scanne denne harddisken (jeg vil ikke scanne en harddisk før jeg forsøker å redde dataene på den) og etter at XP har installert en masse drivere for den, starter jeg «Min datamaskin» for å se hva som kan reddes på den.

Jeg ble litt skeptisk når XP fortalte meg at disken var 0 bytes, og at den ikke kunne leses

Men heldigvis er mitt første operativsystem på den maskinen Ubuntu, og jeg prøvde heller å starte opp med det. Jeg fant harddisken under «Datamaskin», og det så ut som om jeg har tilgang til alle filene på den. I alle fall er godt over halvparten fra «Documents and settings» kopiert ut når dette skrives.

Jeg vet ikke hva som imponerer meg mest: At det går an å gjøre ting så tungvindt som i Windows — eller så enkelt som i Ubuntu …