Fremskrittspartiets frihet

FrP har, som alle har fått med seg, sin tradisjonelle politiske revolusjon i helga, og i dag har Per Sandberg inntatt talerstolen. Vanligvis borger det for mye komikk, om enn av den ufrivillige sorten, men i dag var han mest skremmende, synes jeg.

«For å forstå frihet, må alle ha erfart ufrihet. Vi blir underdanige og mister pågangsmot og kreativitet. Dette er en god beskrivelse av det norske samfunnet anno 2009. Opp mot dette setter vi programmet landsmøtet skal vedta. Det er kort og godt en demokratireform, eller kanskje til og med en frihetsreform, sa Sandberg.»

Per Sandberg lever åpenbart under litt andre kår enn meg, for jeg kan ikke se at folk har hatt det bedre noen gang i dette landet, jeg — også med tanke på vilkårene for demokrati, medbestemmelse og ytringsfrihet. Men etter tolv år på lønningslista vår som Stortingspolitiker, ser kanskje verden litt anderledes ut?

Men så kom det mest interessante:

«Han understreket at alle skal få frihet til å velge, også innvandrere og asylsøkere. – De kan få velge å innordne seg og akseptere norske verdier. Hvis ikke kan de få reise hjem.»

Så, innvandrere og asylsøkere som oppfører seg slik Per Sandberg mener er riktig, skal altså få lov til å være her, mens de andre skal kastes ut. Hva med alle oss andre som ikke oppfører oss slik som Per Sandberg mener er riktig? Hvor lenge skal vi få gå fritt ute på gatene?

Fremskrittspartiets utilslørte hat ovenfor og stadige angrep på innvandrere og «de farlige sosialistene» her til lands får meg til å tenke på den tyske presten Martin Niemüllers dikt:

Først kom de for å hente kommunistene, men jeg protesterte ikke, for jeg var ikke kommunist.
Så kom de for å hente sosialdemokratene, men jeg protesterte ikke, for jeg var ikke sosial­demokrat.
Så kom de for å hente fagforeningslederne, men jeg protesterte ikke, for jeg var ikke fagforeningsleder.
Så kom de for å hente jødene, men jeg protesterte ikke, for jeg var ikke jøde.

Da de kom for å hente meg, var der ingen tilbake til å protestere.

Per Sandberg kan få ha sin «fremskrittsparti-frihet» for seg selv, han. Jeg foretrekker en frihet som også har plass for mennesker som ikke marsjerer i takt og tenker slik Siv sier de skal. Å kalle innføring av fremskrittspartistaten for en «frihetsreform» er vel muligens det verste tilfellet av nytale siden 1984. Men jeg er ikke overrasket.

Bare litt uvel.

Bildet er tatt av Tom E. Østhuus og lånt fra Dagbladet. Tekst er lånt fra NRKs webside. I denne VG-artikkelen og delvis også i denne Dagblad-artikkelen utdypes Sandberg og FrPs assimileringspolitikk.