Bli med på en verdensomspennende bloggaksjon for å redde Delara Darabi.

Delara risikerer å bli henrettet for et mord som ble begått da hun var 17 år gammel. Dødsdommen hennes skal ha blitt opprettholdt av iransk høyesterett, etter at hun har blitt dømt til døden to ganger allerede av lavere rettsinstanser.

Delara Darabi tilsto opprinnelig drapet, men trakk senere tilståelsen og sa at en venn hadde bedt henne om å ta skylden for mordet fordi de trodde at hun som mindreårig ikke ville risikere henrettelse. Rettslige skritt for å få Delara Darabi løslatt har ikke ført frem, selv om nasjonal og internasjonal oppmerksomhet rundt saken hennes tydeligvis har resultert i en lang behandling i rettsvesenet.

Den siste mulige løsningen for at hun blir benådet er om offerets familie blir enige om en økonomisk kompensasjon, såkalte blodpenger, i bytte mot hennes benåding. Så langt har et av familiemedlemmene motsatt seg dette.

Iran har henrettet minst 42 mindreårige forbrytere siden 1990, åtte av disse ble henrettet i 2008 og en i januar 2009.

(Teksten over er hentet fra Amnesty Norge)

Henrettelsen skulle etter planen ha vært utført i begynnelsen av denne uken, men er nå utsatt i to måneder. Vi har med andre ord to måneder på oss til å øve globalt press på iranske myndigheter, om vi får mange nok med oss. Og det hjelper! Utsettelsen er i seg selv resultat av internasjonalt press.

Du kan bidra på flere måter:

  • Kopier denne bloggposten og send utfordringen videre (endre gjerne teksten for personlig tilsnitt)
  • Gå til denne siden og signér Amnestys kampanje elektronisk
  • Kopier den innboksede teksten under, som kan mailes til shahroudi@dadgostary-tehran.ir og info@dadiran.ir eller fakses til + 98 21 3390 4986

Head of the Judiciary
Ayatollah Mahmoud Hashemi Shahroudi
Howzeh Riyasat-e Qoveh Qazaiyeh (Office of the Head of the Judiciary)
Pasteur St., Vali Asr Ave., south of Serah-e Jomhouri
Tehran 1316814737, Islamic Republic of Iran

Your Excellency

I am expressing my concern that the juvenile offender Delara Darabi is in imminent danger of being executed for a murder that was committed when she was 17 years old.

I am also concerned that reports say that Delara Darabi confessed to the murder in order to defend her co-accused.

I urge that the planned execution of Delara Darabi is halted, and that the death sentence imposed on her is commuted immediately. The Iranian authorities have by undertaking the International Covenant on Civil and Political Rights committed to the law constituting that “sentence of death shall not be imposed for crimes committed by persons below eighteen years of age.”

Furthermore, I call on the Iranian authorities to implement the recommendations of the United Nations Committee on the Rights of the Child, which called on Iran in January 2005 to “immediately suspend the execution of all death penalties imposed on persons for having committed a crime before the age of 18, and to abolish the death penalty as a sentence imposed on persons for having committed crimes before the age of 18, as required by article 37 of the Convention”.

I acknowledge that governments have a responsibility to bring to justice those suspected of criminal offences such as murder, but I unconditionally oppose to the death penalty. It is the ultimate cruel, inhuman and degrading punishment and violation to the right to life.

Yours sincerely

Email: In the subject line write: FAO Ayatollah Shahroudi
Salutation: Your Excellency

Som kategorisk dødsstraffmotstander, var jeg ikke vanskelig å be da Hjorten posta sin «bønn om hjælp» på denne siden. Jeg oppfordrer alle dødsstraffmotstandere generelt, og også de som opprøres spesielt av dødsstraff for forbrytelser gjort av barn, til å reposte dette innlegget.

Om du ønsker å utfordre utenlandske bloggere, kan du bruke denne bloggposten som utgangspunkt.

Etterlysning: GodMat!

Jeg har tidligere skrevet om «Santa Maria Chili con carne» kryddermiks som raskt ble en favoritt her i huset. Og da forsvant den selvfølgelig fra ICA, som var den eneste som førte denne.

Og selv om vi har både Ica, Rema 1000 og COOP omtrent side ved side, er det ingen som har funnet det for godt å ta inn «Santa Maria Chili con carne». Siste gang jeg kjøpte denne på ICA, kjøpte jeg de siste åtte posene de hadde, og nå er det bare én igjen i skapet.

Mitt spørsmål til bloggesfæren er derfor: Er det noen som vet hvor denne selges? Fortrinnsvis i Salten, men all info er av interesse, det kan jo hende vi kjenner noen i nærheten som kan handle for oss og sende. Så: Vet du hvor «Santa Maria Easy Cooking Chili con carne kryddermiks» er å få tak i, blir denne bloggeren veldig glad for informasjon!

Historien bak historien

Egentlig skulle jeg skrevet et flammende innlegg om hvor lite verden generelt og svenske domstoler spesielt har skjønt av det aller meste, men jeg ble egentlig bare helt matt av dommen i Pirate Bay-saken. Så, istedet for å skrive noe selv, siterer jeg signaturen Jonassens innlegg på denne siden.

Leser man historie, finner man at det var en hissig kamp når lydfilmen kom, for da ble jo alle musikere på filmteatrene arbeidsledige. De som produserte stumfilm kjempet mot lydfilmen med alle midler. Men vant de?

Så gikk utviklingen videre. Det ble fargefilm, som også ble kjempet mot, Og så like etter siste verdenskrig så kom det noe styggedom som het båndspiller! DA begynte platebransjen å bli virkelig rasende! For nå kunne jo folk kopiere musikk fra plater, og enda verre, de kunne også ta opp musikk fra radio! Like etter kom også FM radio! Som betød nærmest krystallklar overføring av lyd og musikk. Og da ble lydbransjen totalt i fistel, og forlangte at det skulle prates 30 sekunder inn i en melodi, og samme ut av en melodi, og at den skulle fades inn og fades ut. De måtte på alle måter stanse for fullverdig kopiering/opptak til båndspiller. Når så kassettspillerne kom ble det dommedagsprofetier fra lydbransjen, og de forlangte at det nærmest måtte følge med en politimann til hver båndspiller, for å stanse alle forsøk på kopiering og/eller opptak av musikk. Men hjalp det?

Film bransjen hadde det like fælt. Først kom TV, så kom VHS, og de gjorde alle mulige kromspring for å stanse bruk av både TV og VHS, for folk kom jo til å slutte å gå på kino. Spådde bransjen. Men hjalp det?

I senere år har vi fått CD, DVD, Internett, Napster, Torrent, MP3, DivX og andre komprimeringsformater, og vi har selvsagt TPB, BTJunkie og alle andre Torrentsteder.

Men vil bransjen vinne noen gang? Sikkert ikke… De kjemper den samme håpløse kampen mot tekniske nyvinninger som de alltid har gjort. helt siden lydfilmen erstattet stumfilm.

Tyveri er selvfølgelig ikke OK, samme hvilken form det tar. Men å dømme The Pirate Bay for medvirkning til ulovlig kopiering er som å dømme Vinmonopolet for medvirkning til fyllekjøring. Det er mulig å forsvare, men selvfølgelig helt feil. I tillegg er det helt nytteløst, de torrents du måtte ønske deg finner du like enkelt på Google.

La oss håpe del 2 av rettssaken blir et lysere kapittel.

Vegamat

«Vegamat» er mat som du spiser underveis, og siden vi var underveis — på påskeferie til Trondheim — ble det litt av den slags langs den 670 kilometer lange veien det er mellom hjemmet og opprinnelsesstedet. Og deriblant et gjensyn som ble hyggeligere enn slike pleier å være.

Jeg har hørt mange klager over de norske «veikroene» — i betydningen enkle restauranter helt eller delvis beregnet for reisende — opp i gjennom. De er for kjedelige, det er for lite fårikål, sushi og smalahovud der og designet er enten for enkelt eller ikke enkelt nok. Jeg har kjørt en god del langs norske veier, og er i beste/verste fall bare delvis enig i kritikken.

For det første, tror jeg ikke at veikroene nødvendigvis skal være så veldig «norske» av seg. Utenlandsturistene skyr ikke norske restauranter fordi det er for lite lutefisk der. Utenlandsturister er stort sett siviliserte mennesker som ikke spiser bedervet fisk, og som heller ikke betaler 130 kroner for en hamburger. Derfor er de aller fleste kundene på en norsk veikro norske. Både i og utenfor turistsesongen.

Og nordmenn som er på biltur, de vil ha rask og god mat. Og den trenger ikke å være helt Fedonistisk heller, vi er jo enten på ferie eller lastebilsjåfør — gode unnskyldninger for å utsette dietten litt til. Men maten må, som sagt, smake bra, den må serveres raskt og den skal aller helst serveres av mennesker som er hyggelige å handle med.

Når vi kjører Fauske-Trondheim eller retur, så er Mosjøen ikke så veldig langt fra midten. Det passer derfor veldig ofte bra å ha en «middagsstopp» der. Og fra E6 ser du én restaurant (eller «veikro») spesielt godt fra veien, og det er «Milano Mat- og Vinhus» eller «Hotell Milano» som jeg mener jeg så at de var omdøpt til. Det har vi vært flere ganger, og det har stort sett vært bra, men det morsomme denne påska var å se at selv om de har holdt på lenge, og selv om vi nok opplevde en av årets travleste dager da vi stoppa innom på 2. påskedag, var kvaliteten på alt bedre enn noen gang før.

Milano i Mosjøen serverer typisk Italiensk-tyrkisk-inspirert, relativt hurtig mat. Pizza, burgere, kebab og pasta. Menyen er temmelig omfattende, så ta deg tid til å lese gjennom den. Vårt reisefølge bestilte et par barnemenyer (guttene savna kyllingnuggets, så det ble pølse), hamburger og rullekebab. Enkel mat for folk på farten. Men det var godt tilbered mat! Pommes fritesen var kanskje den mest perfekte jeg har spist utenfor England, alt var passe stekt, hamburgeren kom med saftig, lett brød og kebaben hadde den perfekte kombinasjonen av passe sterkt kjøtt, sprøtt, lett brød og saftig salat. Maten var bokstavelig talt over all forventning.

I tillegg var betjeningen i godt humør på tross av at vi veifarende nok oppførte oss litt som måsene i den der sangen av Odd Børretzen og Lars Martin Myhre, de tok i mot bestillinger, vaska av bordene selv om vi omtrent satte oss på fanget til gjestene som var på vei ut og spanderte kaffe (har du spist, er kaffen med) med den største selvfølgelighet selv om vi med glede hadde betalt. I tillegg er det fungerende toaletter, behagelig lydnivå og god parkering der.

Så, for å gjøre en lang historie kort: Skal du forbi Mosjøen rundt et tidspunkt det passer seg å spise, så vil jeg absolutt anbefale et stopp på Milano. Det ser ut som om de bare blir bedre og bedre!

Bildet er lånt fra Mosjøen Glass og Fasade AS’ sider sine websider.

Ett par snes

Så er den dagen igjen. Dagen da jeg skal feire at jeg er et år nærmere pensjonsalderen. Og nå begynner jeg snart å glede meg!

Førtiåringen

Jeg har allerede fått mange gaver, klær, bok og mange fine tegninger. Resten av dagen feires med kaker og familiebesøk tidlig, og middag ute med konemor senere på dagen.

Ordentlig mat. No!

Jeg har ikke hatt så mye tid til skikkelig matlaging i det siste, men litt blir det da, innimellom. Problemet er at jeg har blitt litt feig i forhold til å eksperimentere, det blir gjerne til at man lager det samme som før. Derfor er det kjekt med litt inspirasjon.

Og i dag kom jeg over en god kilde til nettopp dette: ordentligmat.no. Masse om sånn mat som ikke akkurat er rakettvitenskap, men som smaker veldig godt — og artikler som gir deg lyst til å prøve deg frem. Anbefales!

Og sånn for ordens skyld: Signaturen «Lasse» på ordentligmat.no er en helt annen Lasse enn undertegnede.