Benjamin Franklin kom med ideen om sommertid i et essay i 1784, mens briten William Willett i 1907 publiserte mer konkrete planer om sommertid, et forslag om å stille klokken fram 80 minutter for å spare energi. Likevel var det først under første verdenskrig at sommertid ble innført, og klokken ble som regel bare satt fram 60 minutter. Tyskland og tysk-okkuperte områder var først ut, ved å stille klokken fra 23.00 til 24.00, 30. april 1916. En rekke andre land i Europa, inklusive Norge fulgte etter samme år.

Teksten i ingressen over er hentet fra timeanddate.com. Og selv om vi her i Nord-Norge setter pris på både masseturismen, Volkswagen, Nordlandsbanen og sånt, er det altså ikke alt det tyskerne gjennomførte i første halvdel av nittenhundretallet som er like populært. Og sommertid er omtrent nederst på min popularitetsskala.

Jeg mener, det er greit nok å sette pris på den timen vi får tilbake om høsten. Hadde det vørt mulig å bare stille klokken en time tilbake hver høst, hadde jeg gått for den. Men å skulle stå opp en time tidligere enn før i den årstiden hvor det allerede er vanskelig nok å komme seg opp av senga, det er selve eksemplet på en dårlig idé, det.

Og så er jo begrunnelsene så strålende! Hallo! Jeg bor som nevnt i Nord-Norge. «Spare energi»? I en landsdel hvor vi stort sett fyrer døgnet rundt samme når på året det er? Og «utnytte belysning»? Var det ingen som fortalte Benjamin Franklin om midnattssol og mørketid?

Den eneste måten vi kunne tilpassa oss lyset og mørket på her, hadde vært om vi kunne gå i dvale om vinteren. Hvis vi i tillegg hadde fått gode, lange sommerferier, hadde jeg begynt å skjønne poenget med det. Men sommertiden sånn som den er nå, er bare tull.

Det er valg til høsten! Hvilket parti tar ballen?

Det er dag to på SVs landsmøte, og til tross for debatt til over midnatt i går, er forman bra. Det er sikkert fordi jeg var smart nok til ikke å gå på byen etterpå.

Det ble bare med en rullekebab på ei til hotellet. For kebab, det er de bra på i Bergen. Endelig skjønner jeg Pondus og Jokkes fascinasjon for «babben», som de så kjærlig kaller den, på vei hjem fra byen. Det er flere kebabsjapper i Bergen, enn det var vogner med bakt potet i Trodheim på tidlig nittitall. Men rullekebaben var nydelig, så dette er en utvikling jeg ønsker velkommen.

Men ja, det er lange dager på SVs landsmøter. Men det er greit, dette er jo feiring av de idéene vi tror på og meningsutveksling mellom mennesker som faktisk ikke er skrikende uenig om absolutt alt. Og det blir gjerne langt mer konstruktivt og informativt enn hva «underholdende» partilederdebatter med «kjapp-kjappe» programledere pleier å være. Og så er det jo massevis av politiske kjendiser her, og jeg er ikke mindre barnslig enn at jeg synes det er litt stas.

Så får vi forhåpentligvis vedtatt noen viktige formuleringer i løpet av helga. Som for eksempel at det ikke er noen grunn til å pumpe opp olje i fjærestenene i Lofoten. I vissheten om at et sterkt SV i regjering er den eneste måten å unngå dette på.

Men mye skal altså skje før den tid – Fløien skal besøkes, og torgallmenningen skal bemøtes. Og folk skal snakke. Talene og innleggene streames live på nett for spesielt interesserte, og for den som ikke hører til i menigheten følges landsmøtet av innleid kremblogger Hjorten, som koser seg skikkelig på bakerste benk.

Bildet er fildelt med SVs hjemmesider — forhåpentligvis med tilgivelse.