WRC 4

Jeg var like heldig denne julen som forrige, og fikk ønsket mitt oppfylt igjen: Det offisielle spillet fra World Rally Championship i ny og bedre utgave. Nye biler, flere baner, flere modus og et penere utseende.

Dette er min tredje sesong som rallyfører i Playstation-klassen, og jeg var spent på hva teknikere mine hadde fått til denne gangen. Nettverksmuligheten er ny, men ikke så interessant for meg. Nye konkurranser og treningsmuligheter, blant annet muligheten til å følge utviklingen fra prøveløp i en Super 1600 til du kanskje ender opp som den neste Petter Solberg. Men det som alltid har vært WRC-spillenes styrke for meg er grafikken, og hvor «lettspilt» spillene er.

Si hva du vil om PS2s grafikk, men WRC er vakkert. Det er det også denne gangen, bilene ser flotte ut, gjenskinn og skygger er skremmende realistisk og naturen ser ut slik som natur gjør. Bygninger og tilskuere har også fått seg et løft i denne utgaven. Men det viktigste av alt er at det er lett å se hvor du skal! Veien langt der fremme er ikke en digital strek, men et sted du skal til, og må sikte etter.

Spillbarhet, eller hvordan spillet føles både i og utenfor løp, er veldig viktig for at et spill skal holde seg interessant mer enn et par dager. I WRC-spillene har dette alltid vært bra, men aldri bedre enn i WRC4. Navigasjonen er god (selv om jeg kunne ønsket meg hurtigmenyer til ofte brukte funksjoner), innstillingene og valgene er enkle men med mulighet for å gjøres mer avanserte, og når vi kommer oss bak rattet kjører vi virkelig racerbil.

Jeg skal ikke si noe om hvor realistisk dette er, da jeg ikke er noe særlig til å kjøre bil og definitivt ikke med 300 hester i oppimot 200 kilometer i timen på dårlige grusveier, men bilen reagerer slik jeg forventer ut fra hva jeg ser på skjermen og hvordan jeg beveger rattet. Det er lett å kjøre, og kombinert med grafikken, glimrende lyd, en veldig dyktig kartleser gjør dette WRC4 til et morsomt spill.

Men betyr dette at det er lett å vinne, og at spillet fort blir kjedelig? På ingen måte. Det skal være lett å kjøre bil, men ikke å vinne World Rally Championship. WRC4 får bestått på alle mulige måter.

Godt nytt år

Det var egentlig bare det jeg ville si. OK, liten statusrapport, da:

Her har vi hatt en rolig og fin feiring, men likevel med stjerneskudd, raketter og det som hører med. Anders på tre år hadde en «før-nyttårsaften» klokken åtte, med besøk av noen venner og rakettoppskyting, og han har før første gang også fått være med klokken 12.

Da var vi ute med naboene, beundret fyrverkeriet og så fram mot det nye året. Jeg tror det kan bli et bra et, selv om inngangen til det er noe nedstemt for veldig mange.

Og takk for det gamle!

Nettkatalog med friheter

Jarle og Kyrre blogger om nettkatalogen.no, som er et firma som tydeligvis er temmelig aktive når det gjelder å samle inn firmaer til katalogen sin. Det er bare et problem, slik jeg ser det: De glemmer å spørre om det er greit. Og med de erfaringene jeg har fra katalogselskaper, synes jeg ikke noe om det.

Jeg har derfor fulgt Kyrres eksempel, og sendt dem en mail:

Jeg ser at mitt firma, Lasse Dahl, er oppført hos dere:

http://www.nettkatalogen.no/firmainfo/lasse_dahl/1968058358.htm

Jeg har aldri bedt om å bli oppført hos dere, og jeg har heller ikke noe ønske om å stå der. Vennligst fjern meg. Jeg imøteser bekreftende mail når dette er gjort.

I tillegg ser det ut til at dere henter informasjonen fra Brønnøysundsregistrene, det dere skriver om meg er i alle fall ren avskrift, og den informasjonen finner dere ingen andre steder som jeg vet om. Så vidt meg bekjent, er dette ulovlig. Jeg sender derfor kopi av denne mailen til Brønnøysundsregistrene, slik at de er klar over deres virksomhet.

Lasse G. Dahl

Vi får se hva som skjer.

Thank you, Poland

Thank you, Poland!

Sign the «Thank you, Poland!» letter. Funnet hos Erik Newth.

Gratulerer med dagen

Image Hosted by ImageShack.us Den peneste dama jeg vet om, min kjære konemor Ellen, hevder at hun blir 35 år i dag.

Det kan da umulig være mer enn 25?

Uansett, gratulerer med fødselsdagen, Ellen. Jeg er veldig glad i deg.

Og så noen ord fra våre sponsorer: Thanks to ImageShack for Free Image Hosting. Passer egentlig bra – bildet ligger nemlig på en Linux-server, og Linus Torvalds er akkurat like gammel som Ellen!

I dag døde 30.000 barn

Noen av disse døde i flom og jordskjelvkatastrofer. Men de aller, aller fleste døde av ikke-dødelige sykdommer som kikhoste og meslinger, eller underernæring og diaré på grunn av manglende drikkevann.

30.000 vil dø i morgen, også. Og dagen etter. Og før året er omme, vil nesten hundre tusen barn under fem år ha dødd. Til neste år kan vi regne med å miste 11 millioner barn til. 11.000.000 smårollinger på ett år. Det er for mange å gråte over til at vi forstår det.

Støtt Unicefs arbeid mot «den stille katastrofen». Så hjelper du barna i jordskjelv- og flomområdene, også! De 30.000 barna trenger også hjelp den dagen TV-kameraene slås av.

Årets ribbe

I dag var det ribbedag, og for første gang på lenge våget jeg meg på “familieribbe”, som et alternativ til den vanlige tynnribben vi bruker. Det ble et vellykket forsøk.

Familieribbe er midtribbe, altså ribbe hvor kotelettkammen er med, men på familieribben er ryggbenet fjernet. Dette gjør at den er enklere å ha med å gjøre når det kommer til serveringen, men når jeg har prøvd meg på familieribbe tidligere, har to ting skjedd:

  • Kotelettkammen har blitt alt for tørr
  • Kotelettkammen blir ikke spesielt delikat når den serveres i “ribbestykker”.

Så i år prøvde jeg noe nytt. Jeg stekte familieribba omtrent etter anvisningene. Dette gjorde jeg:

  1. Først en halv time på 230° under folie, med vann i langpanna
  2. Deretter en times tid på 180°
  3. Så satte jeg temperaturen opp til 200°, og stekte til steketermometeret viste 80° kjernetemperatur i kotelettkammen

Svoren ble sprø og fin (hvis ikke, bruker jeg vanligvis med hell grillelementet forsiktig den siste halvtimen), og ribba fikk hvile i folie med et klede over i en liten halvtime. Så skar jeg tynnribbedelen opp som vanlig, i rektangulære biter. Men kotelettkammen gjorde jeg noe alternativt med. Jeg skar av svoren og de få bena som fantes, og skar kjøttet i tynne skiver. Så serverte jeg altså tynnribbe på tradisjonellt vis, og kotelettkam som stek. Noe for en hver smak. Og ribba var saftig, kotelettkammen var ikke ihjelstekt, alle fant noe de likte … – Joda. Familieribbe også neste gang.

Webcam!

Webcambilde Anders og Magne er guttene som vet hva mor og far trenger! De har nemlig vært ute å handlet julegaver: Webkamera og headset med mikrofon.

Ikke det at jeg tror jeg blir den verste når det gjelder webkamera heretter, altså – men det kan nok hende bildet oppdateres fra tid til annen. Kanskje dukker det opp i sidestolpen eller noe sånt, også. Og så kan selvfølgelig de jeg MSMer med få se meg hvis de ber pent (og jeg har vaska meg), da.

God jul!

… og godt, nytt år fra Lasse, Ellen, Anders og Magne.

Årets julegave?

Wal-mart er etter hva jeg har forstått en gigantisk handelshuskjede i USA. Hos dem får du kjøpt en bærbar PC for 498 dollar, eller omtrent 3.075 kroner. Og den kommer til og med med Linspire Linux!

Selvfølgelig har den også kontorpakke (OpenOffice), programvare for Internett og ellers det de fleste av oss trenger. Og skulle du trenge noe mer, er det jo bare å laste ned.

Maskinen er basert på VIA sin C3-prosessor – som ikke er noen racer, men som bruker lite energi. Maskinen er likevel oppgitt til å ha beskjedne «mer enn 1.5 timer brukstid», noe som kanskje sier noe om hvor pengene er spart på maskinen. For de øvrige data er slettes ikke ille:

  • 14.1” skjerm
  • 128 MB minne
  • 30 GB harddisk
  • CD-ROMspiller (selv om det ser ut som om det står DVD på det store bildet)
  • 4 USB 2.0 porter

Joda – jeg hadde gjerne betalt drøye tre tusen for en slik jeg, ja. Er dette Elkjøps neste satsning?