Forfatterarkiv: Lasse G. Dahl

Sebastian Bach covrer «Hollaback Girl»

Publisert av
4

Du kan si hva du vil om Gilmore Girls – men jeg kommer nok til å fortsette å se det uansett. Og er fremdeles sur for at TVNorge endret sendetiden, slik at opptaket mitt mangler de siste ti minuttene av episode 17, sesong 6. Som jeg heller ikke greier å finne på BitTorrent!

Jeg synes altså Gilmore Girls er grei underholdning, selv om det ligner veldig på Mad-TV-parodien «Gabmore Girls» innimellom. Noe av det som er festlig, er en del metaopptredener og gjesteartister, som for eksempel denne scenen, hvor Sebastian Bach covrer «Hollaback Girl» En scene så bra at den til og med fikk seg sin egen stripe i Nemi.

Om den kommer opp i lista i Arve Bersvendsens siste (kanskje noensinne?) bloggings Favorittcoverlåter tviler jeg kanskje litt på – men jeg synes absolutt den er på høyde med originalen! 🙂

Febergutt

Publisert av
4

Lillebror har feber i dag, og da kommer det ikke på tale å få være i barnehagen. Utvalgsmøte får være utvalgsmøte, nestlederen er sikkert kapabel til å lede det, og Magne og meg får oss en hjemmedag.

Magne er en tapper liten fyr, og prøver å holde humøret oppe så godt som han kan. Når det blir litt for tungt, går det an å sitte på fanget eller se litt på Mummutrollet, men stort sett er har den vanlige lille solstrålen.

Fotball er forferdelige greier

Publisert av
6

RBK – Brann 0-0. Skrekkelig urettferdig. Etter en førsteomgang med divisjonsforskjell mellom lagene, hvor Rosenborg leverte årsbeste og ydmyket serielederen, skulle det stått en 2-3 mot null, minst. Men når ballen ikke vil, hjelper ingen ting. Jeg tror Rosenborgs mangel på suksess hittil i år kommer av at ballen er besatt av onde ånder.

Men OK, Rosenborg er ennå ikke hektet av i årets eliteserie, og med denne kampen har de et godt utgangspunkt for å finne satsingsområder å jobbe med i sommer:

  1. Mikke Dorsin er fremdragende i alt han gjør. Klon ham.
  2. Andreomgangen viser at utholdenheten mangler. Tren utholdenhet, og sørg for at gamlegutta slipper å løpe mest.
  3. Det at spisser ikke treffer målet selv om det har de samme dimensjonene som det alltid har hatt, tyder på manglende konsentrasjon eller trening.

Men førsteomgangen var glimrende, Ørjan Berg gjorde en akseptabel kamp i sin retur etter skadeavbrekk og jeg er slettes ikke så skeptisk til årets sesong som poengsituasjonen kan tyde på. Og så er det litt greit at det er Brann som leder serien, da. Jeg liker ikke Morten A., men hvis Rosenborg ikke tar gullet, må det gjerne gå til en skikkelig erkerival som Brann. Men som Nils-Arne pleide å si, skal vi vente med å bekymre oss om tabellen før det er tid til å ta opp potetene i Orkdal.

innlegg nummer 1000

Publisert av
10

Midt i agurkbloggetiden som for tiden tydeligvis hersker, kom jeg til å gløtte litt i databasen som danner grunnlaget for denne bloggen. Der fant jeg ut at forrige innlegg hadde nummer 999, noe som betyr at dette er bloggeinnlegg nummer ett tusen!

Nå er det sikkert ikke akkurat tusen innlegg tilgjengelig i arkivet, da – det er mulig noen er slettet, det er et par innlegg som ikke er tradisjonelle bloggingser og det er testet litt. Men ilkevel synes jeg innlegg med løpenummer 1000 var verdt en liten feiring.

Gratulerer til meg!

Det er for få hakkespetter i verden

Publisert av
4

Jeg er glad i diskusjoner, dersom de er saklige, konstruktive og ikke fulle av syting. Av og til finner man slike på diskusjonsgruppene på USENET news. I diskusjonsgruppen for tegneserier hadde det sneket seg inn en diskusjon som handlet om Donald i relasjon til det norske samfunnet.

Paul Bell skrev at Donald muligens kunne gi noen uttrykte FrP-sympatisører noen ideer om hva og hvordan de bygger opp og vedlikeholder et samfunn dersom de kom til makta, og mente at de – eller «vi», da – allerede hadde Onkel Skrue’s «pengebinge» tilgjengelig. Jeg fikk litt lyst til å svare på den, muligens siden det var fredag og jeg allerede var godt i gang med å feire søstersens bursdag. Og her er det jeg svarte:

Det har du nok rett i. Men vi har også fullt av Donalder som ikke er interessert i å gjøre et døyt selv for å bidra til å gjøre landet vårt godt også for kommende generasjoner, fordi de fortjener sin andel av onkelformuen, og er overbeviste om at det bare er å sutre nok, så kommer det nok et lån.

Og så har vi litt for mange Heldige Antoner, som har råflaks med en TV-serie eller en pengeplassering, og derfor stiller med penger, berømmelse og mange førstesider i Se og Hør og VG. Disse er ikke noe problem i seg selv, men de gjør Donaldene enda sikrere på at det er rettferdighet i å vente på en formue man ikke har gjort noe annet for å bidra til, enn å bli født i riktig «familie».

Det vi mangler, er Hakkespetter. Som ser verdien av å ta vare på alle de rikdommene vi har, som gjerne gjør en innsats selv der det trengs, som stiller opp for de svakeste og som definerer «rettferdighet» som det å gi alle like muligheter – enten onkelen er rik eller fattig.

Av og til skriver man slike merkelige innlegg i like merkelige debatter. Men jeg synes egentlig at jeg hadde et lite poeng her, også i ettertid. Vi har for mange Donalder og for få Hakkespetter.

Og la oss gjerne få noen Petter Smart’er, også!

Gratulasjoner er i orden

Publisert av
Svar

Søstra mi blir stadig gamlere.

Hvordan kan det da ha seg at jeg ikke eldes en dag?

Prisforskjeller

Publisert av
4

En eller annen skjevhet på bilen vår har gjort at et dekk er rimelig skeivslitt. Så time på verksted for å finne feilen er bestilt, og jeg har vært hos dekkforhandlere for å få priser.

Det er ikke noen racerbil vi har, så vi trenger ikke verdens beste dekk. På den annen side er vi ganske klar på at vi skal ha skikkelige dekk, de er såpass viktige at det ikke er om å gjøre å finne det billigste i hele butikken. Så det jeg har bedt om, er pris på et godt, h-merket sommerdekk av kjent fabrikat inkludert alt arbeid. Og prisene jeg har fått fra tre forskjellige forhandlere, er disse:

  • Nokian: 880,-
  • Gislaved: 1029,-
  • Pirelli: 1100,-

Hvis vi da legger til at det på Pirelli-dekket er trukket fra en betydelig rabatt, kan vi konkludere med at dekk og dekk kan være ganske forskjellige ting.

Men, men. Jeg har ikke så stor greie på det og jeg hater å lese tester og slikt, så siden alle tre er fra anerkjente merker, tenker jeg at jeg gjør det som virker fornuftig og handler til den som ga meg den laveste prisen, jeg.

Rädda Ingrid – död eller levande

Publisert av
10

Et kjedebrev som sendes rundt i disse dager (fått det tre fire ganger, tusen takk 🙂, forteller oss hvordan vi kan oppdage slag, og at dersom vi hadde visst det før, kunne vi reddet «Ingrid». Det går slik:

Redd liv!

Under en fest snublet en jente – Ingrid – og falt. Hun forsikret alle at hun hadde det bra (de tilbød seg å ringe lege) og bare hadde snublet i en stein for hun hadde nye sko.

De hjalp henne å ordne seg og ga henne en ny tallerken mat – og selv om hun virket litt rystet, fortsatte Ingrid å more seg resten av kvelden.

Ingrids mann ringde senere og fortalte at hans kone hadde blitt kjørt til sykehuset. Kl 6:00 hadde hun dødd.

Hun hadde fått et slag på festen – dersom man hadde visst hvordan man kjenner igjen tegnene på slag, hadde kanskje Ingrid fortsatt vært i live i dag.

Det tar bare noen minutter å lese dette

En nevrolog sier at hvis han får i hendene en slagpasient innen 3 timer kan han totalt heve effekten av slaget…. totalt! Han sier at det vriene og vanskelige er å kjenne igjen et slag, få det diagnostiserert og få pasienten till lege innen 3 timer.

Å kjenne igjen et slag

Nå sier legene at alle kan lære seg å kjenne igjen et slag gjennom å stille tre enkle spørsmål:

1. Be personen om å LE
2. Be personen om å LØFTE BEGGE ARMENE
3. Be personen om å SI EN ENKEL SETNING (sammenhengende) (f.eks «Solen skinner idag»)

Om personen har problemer med noen av disse oppgavene ring snarest 113 og beskriv symptomene.

Dette høres jo ut som gode tips for å se om det er bra med folk, selv om vi kan oppleve litt morsomme ting etter at vi ramler på byen heretter. Som ei sa: «opp med henna og flir ellers ringe i 113» …

Men uansett, det er én ting som får meg til å lure litt: Ingrid «forsikret alle at hun hadde det bra og bare hadde snublet i en stein for hun hadde nye sko», så vi får tro at hun kunne si en enkel setning. Hun fikk «en ny tallerken mat», så antageligvis kunne hun løfte armene, i alle fall nok til å spise maten, og hun «fortsatte å more seg resten av kvelden», så da skulle vi nesten tro at hun lo litt, også.

Hvordan skulle kjennskap til de tre nevnte kjennetegnene kunne reddet Ingrid?

Topp initiativ

Publisert av
Svar

For å unngå at stadig flere havner i lomma til dem som selger gråstein til gullpriser, har Kyrre Baker opprettet nettstedet topp-plassering.com.

Grunnen til at den siden er opprettet, er altså temmelig uegennyttig. Den linker til sider som forteller deg at du ikke trenger å betale dusinvis av tusenlapper for å komme deg «øverst i søkemotorene». Ikke virker det, og ikke er det noe poeng i det, heller. Det er bedre å gjøre ting riktig, eller som Kyrre skriver:

Vi ønsker å fremme de definerte standardene på nettet og har opprettet denne ene siden der du kan lese deg videre til din egen standardkonforme, og med det, søkemotoroptimaliserte nettplass.

Dette er forøvrig noe jeg selv har skrevet om tidligere i bloggeinnlegget Søkemotoroptimalisering. Essensen i dette innlegget er det samme: Gjør ting riktig, og folk vil finne deg. Lykke til!

Forrige ukes dings

Publisert av
Svar

Etter helgas lettere depping føler jeg for å skrive om noe mindre viktig for å opprette en slags mental balanse her. Og da passer egentlig ikke noe bedre enn forrige ukes «dings» i tegneseriebladet Donald.

Det er nemlig slik, i tilfelle noen ikke skjønner konseptet, at bladet Donald Duck & co kommer med en liten «gave», en medfølgende leke, spill eller lignende, hver uke. Denne dingsen er hatet av mange, blant annet de som samler på blader og de som synes det er nok unødvendige plast-ting i verden, men den har også sin tilhengerskare. Helt i front i den skaren, står min eldste sønn Anders. Donaldblad med dings er et ukentlig høydepunkt som kun overgåes av lørdagsgodteri.

Vanligvis er disse dingsene noen sørgelige greier, men i forrige uke imponerte Donald skikkelig. Den medfølgende gaven må være enhver dingse-freaks reisetilbehør nummer 1: En snikalarm med bevegelsessensor!

Installasjon er så enkelt at til og med pappaen her i huset skjønte det:

  1. Sett i 2 AA-batterier, og alarmen piper i 10 sekunder.
  2. Finn en plass du vil overvåke, og fjern beskyttelsesproppen. Alarmen piper muligens i 10 sekunder til.

Deretter står den der og passer på, og hver gang noen beveger seg innenfor alarmens aksjonsradius, som i alle fall var et par meter, piper alarmen skikkelig høyt. Pass på ørene! Perfekt for bevoktning av barnerom, kakebokser, inngangsdører og hve det nå måtte være man vil ha litt bråk rundt.

Foreldre med mindre sans for elektronikk enn meg synes kanskje denne dingsen er mer bråkete enn spennende, men jeg kjenner igjen femåringens fascinasjon, og det skal nok mye alarmtortur til før det blir batteriforbud i denne. Nå har det jo kommet nytt Donald i dag, men hvis du snakker pent med din favorittkjosk, kan det hende de finner et eksemplar av forrige ukes blad fra returbunken til deg.