Hurra for 19. juni

For fire år siden, den 19. juni 2002, fikk jeg en glimrende idé: «Begynn å blogge»! Og det gjorde jeg.

Nå, 1004 innlegg og 3.194 kommentarer senere holder jeg altså på ennå. Like etter tusen-innleggs-innlegget kan jeg skrive fireårsinnlegget. Ikke verst, om jeg skal våge å si det selv! Og det betyr altså at jeg i snitt skriver et innlegg oftere enn annenhver dag, og at jeg gjennomsnittlig pådrar meg en tre-fire kommentarer til hvert innlegg. Mye rart er skrevet, det har ikke akkurat stort forfatterskap alt sammen – men det har vært veldig artig!

Og jeg har ingen planer om å gi meg ennå!

Det jeg har tenkt å gjøre videre i denne bloggen, er:

  • Skrive flere bra innlegg
  • Gjøre noe med de statiske sidene, som ikke er oppdatert på årevis
  • Prøve å finne en løsning på Bloggesfærelisten min, slik at den sorteres etter hvor ofte folk oppdaterer
  • … og så er det vel snart på tide med en designoppdatering igjen? (Ballongoppdateringen er bare for å feire bursdagen …)

Uansett – kudos til meg. Hvis du har en øl i nærheten, har du med dette en unnskyldning for en skål! Versågod!

La afghanerne få bli

Når vi tar i mot flyktninger fra land i krig, må vi la dem få bli til det er fred i landet de flykta fra. Bjarne Håkon Hanssen og Jonas Gahr Støre mener det er fred i Afghanistan nå. Jeg er ikke enig.

Mads Gilbert sa det så treffende i appellen han holdt på lørdag:

I løpet av de neste månedene, sendes det 6000 nye soldater fra NATO-land til å engasjere seg, som det heter, i kamphandlinger i Sør-Afghanistan. I neste uke reiser nye norske soldatkontingenter skammelig nok til Afghanistan, og jeg kan love dere at de blir ikke sendt med fly og en liten bærepose med eiendelene sine. De blir sendt tungt bevæpnet, tungt beskyttet, og med de beste våpnene som finnes. Hvorfor det? Jo, fordi Afghanistan ikke er trygt.

Skulle du et øyeblikk av deg sjøl få den impulsen at du vil dra til Afghanistan, og det er jo en god tanke, så er det som vår representant fra De grønne nettopp sa, Jonas Gahr Støres eget råd er – og jeg siterer fra hjemmesiden til UD: «UD fraråder reise og opphold i Afghanistan som ikke er strengt nødvendig.» Er det strengt nødvendig å sende disse afghanerne hjem? Nei, det er ikke strengt nødvendig.

Jeg fant denne appellen gjengitt på Tiramteatret

Og i dag vedtok SVs landsstyre heldigvis en uttalelse som sier at det må gis ny vurdering for de sultestreikende afghanske flyktningene, og at utsendelsene må stilles i bero inntil videre. Det er et skritt i riktig retning.

Kokkekunst

Hvis man leser matlagingsspalter i løssalgsavisene, får man inntrykk av at «kokkekunst» er kunsten å lage enkel mat på en veldig vanskelig måte. Slik er det ikke. Kokkekunst handler om å gjøre gjestene fornøyd gjennom å opptre smart og korrekt. En av de som har skjønt det, er Gordon Ramsay.

Jeg har tidligere blitt kjent med Gordon Ramsay gjennom en realityserie på TV3, hvor han skulle lage mesterkokker ut av en mer eller mindre tilfeldig sammenrasket gjeng. Gjennom en rekke TV-programmer fikk vi se ham hamre inn i hodene på deltakerne at «kokkekunst» er disiplin, rutine, kunnskap – og stolthet.

  • En god kokk er disiplinert. Gjestene skal ha maten, og det betyr at alt som trengs må være på sin plass. Alle forberedelsene må være gjort og man må vite hva som til en hver tid er oppgaven. «Kokkekunst» er egentlig hardt arbeid.
  • Gode rutiner driver gode kjøkken. Det finnes ingen kokk som er for god til å vaske etter seg. Det er ikke så mange måter å steke en biff på. Gode rutiner for planmessig arbeid er den eneste måten det går an å lykkes med et kjøkken.
  • En god kokk er en lærling. Det er alltid mer å lære, og en god kokk går alltid ut i fra at alle hun møter har noe å tilføre.
  • Kokkekunst er håntverk, javel. Men det er like fullt kunst. Når alt gjøres riktig på kjøkkenet, blir det kunst ut av det. Med kjøkkenpersonale som er klar over sin egen rolle i organisasjonen, er det lett å koke kunst – men det er fremdeles noe man skal være stolt av. Alle fra kjøkkensjefen til oppvaskeren er like viktige for å levere produktet – en fornøyd, betalende kunde.

Nå om dagen kan vi se Gordon Ramsay i fri dressur i serien «Ramsay ryddar opp» på NRK1. Den sendes i reprise torsdager fem minutter etter midnatt. Beskrivelsen er «Den britiske stjernekokken Gordon Ramsay forvandlar restaurantar frå kaos til suksess.». God beskrivelse. Det viktigste er likevel ikke hva han gjør – men hvordan.

Anbefalt TV-titting til neste torsdag!

Mimring av begrenset kvalitet

Tiramteatret kommer innimellom med noen glimrende linker, og denne gangen var det til en imponerende samling med åttitalls YouTube musikkvideoer.

Den tekniske kvaliteten på disse er riktignok ikke all verden – men det var den jo tross alt ikke på åttitallet heller, da. Å plukke ut noen klare favoritter er praktisk talt umulig – men hvis du skal ha instant åttitallsstemning, anbefaler jeg:

Jeg påstår på ingen måte at dette er bra musikk, men hvis ingen av disse gjør noe som helst for deg, er jeg ganske sikker på at du er født før 1965 eller etter 1975.

Bilder fra Bergen

Siden jeg er etnisk trondhjemmer, er det en by i Norge jeg har et spesielt forhold til. Og det er Bergen.

Bergen er byen vi fra bartebyen skal «hate» – men det er et helt klart kjærlighet-hatsforhold, og jeg tror det er veldig gjensidig. Rosenborg skal og slå Brann, men hvis RBK ikke greier seriegullet, må det gjerne gå til de breikjefta, regnvåte vestlendingene, liksom.

© FreeFoto.com

Noe annet som Bergen og Trondheim knives om, er å være norges vakreste by. Jeg synes jo Trondheim er fin, men med skam å melde må jeg tilstå at jeg ennå ikke har vært i Bergen, så jeg kan ikke sammenligne. Men at den er berømt som en av Norges, kanskje til og med verdens, vakreste byer, det har jeg fått med meg. Og jeg er ikke den eneste, byen har i disse dager besøk av en fotograf jeg synes er veldig dyktig.

Fotografen er Ian Britton, sjefsfotograf i Freefoto.com, en glitrende tjeneste for å finne gratis bilder til blogger – og kjøpebilder til andre formål. Freefoto har en rekke bilder i mange kategorier, men de jeg koser meg mest med er Ian Brittons landskapsbilder. Han har hovedfokus på de Britiske øyer, men har hatt en rekke turnéer runt om i verden.

Frem til fredag er han altså i Bergen, og han har lovt daglige bildeoppdateringer i bloggen sin.

En kort fotballfollowup

Det kan se ut som om det er noen som har trukket hurtige slutninger omkring et tall rundt om i bloggesfæren. Tallet er de en milliard seere som jeg nevnte at kampen mellom Brasil og Kroatia i går anslagsvis hadde.

Noen ser ut til å tro at dette er det totale antallet fotballinteresserte i verden. Dette er fullstendig galt, det er antallet mennesker som så to lags åpningskamp. Kampen som åpnet hele VM, mellom Tyskland og Costa Rica, hadde for eksempel i følge Arne Scheie rundt 2.000.000.000 seere. Og vi snakker tross alt bare om en åpningskamp.

Legg til alle de i verden som ikke har TV, de milliardene hvor dette års VM-kamper går på et svært ugunstig tidspunkt (som for eksempel klokka tre om morgenen i Kina) og de som tross alt har viktigere ting å gjøre enn å se på TV, så begynner man å få et glimt av denne sportens popularitet.

En spennende finale i årets fotball-VM vil definitivt bli verdens mest sette TV-sending gjennom tidene.

Endelig er fotball-VM i gang

Brasil og Tyskland Som god proletar, liker jeg fotball. Jeg begynte riktignok med det i voksen alder, og jeg er ikke fotballautist, men gode kamper med gode lag er stor underholdning for meg. Og så ser jeg også Rosenborgs kamper, da – vår tid kommer igjen!

Så, med fotball-VM i Tyskland koser jeg meg skikkelig. Kampene går i normal tid for min tidssone, noe som er essensiellt, været ute har vært godt egnet til å se litt på TV og vi har fin TV å se fotball på. Sendingene fra fotball-VM er jo også en produksjonsmessig og teknisk nytelse, og på mange av kampene får jeg til og med kommentarer fra Arne Scheie. Da begynner det å bli ideelt.

Jeg har erfart at det er mange som ikke deler denne interessen, uten at det er noe som plager meg. Men det er også en god del som veldig tydelig må gi uttrykk for dette så ofte som mulig. De skjønner ikke hva som er vitsen med å se en fotballkamp med 22 mannfolk som løper etter en ball, når det heller går an å bruke tiden på en god film, liksom.

Som den generøse mannen jeg er, skal jeg prøve å svare på dette.

For det første, er det ikke snakk om 22 mannfolk som løper etter en ball, de spiller med den, 11 av dem mot de andre. Fotball er altså et spill med en rekke regler, noen av dem enkle, andre mer kompliserte. Fascinasjonen i et spill er jo nettopp dette, at det er en rekke rammer for det som skal skje, og det er den som greier å gjøre mest innenfor disse rammene som vinner spillet.

Når «den», altså spilleren, i dette tilfellet er et kollektiv, ikke bare av de 11 som utgjør et lag, men i tillegg innbyttere, trenere, støtteapparat og all den historien alle disse har med seg, skal man være temmelig blasert for å ikke kunne la seg fascinere.

Og når det gjelder det å se en god film: Det kan jo også være interessant. Men la oss være ærlige, når vi setter på en film, vet vi stort sett hva vi får, og vi vet hvordan det ender. Om vi ikke vet det, kan vi slå det opp på nettet. Alt etter filmens karakter, kan de fleste skrive en kortversjon av dreieboka etter å ha sett forsiden av coveret. Slik er det ikke med en fotballkamp!

Når dommeren blåser i fløyta for avspark, vet man aldri hvem som vil vinne. Norge har slått Brasil – det er umulig å forutse noe som helst. Det kan bli en kjedelig kamp som er glemt temmelig fort etterpå, eller vi kan få et målkalas som skriver seg inn i historieboka. Kampen kan foregå rolig og pent innenfor reglene, eller hendelser på kanten av disse kan bidra til årelange diskusjoner. Noen som har hørt om «Guds hånd»? I spennet mellom rolig, pent spill og stor dramatikk, mellom middelmådige prestasjoner og store idrettsutøveres glimt av noe helt, helt spesielt, er det utolig mye underholdning.

Ikke misforstå, jeg synes også en bra film er glimrende underholdning, altså. Jeg ser jo til og med på amerikanske TV-serier for damer, som enkelte kunne finne på å kalle tøffelunderholdning. Men særlig mye spenning er det sjelden jeg finner i film og serier. Der er en god fotballkamp noe av det flotteste som finnes.

Og i kveld skal jeg se Brasil – sammen med 999.999.999 som antageligvis er enige med meg

En hagegnoms bekjennelser

Enkelte bloggere imponerer stort med sin hage og kunnskap om den. Jeg kommer nok aldri til å bli blant disse, men likevel har det vært litt arbeid i hagen i helga.

Det vil si, arbeid og arbeid – det høres så planmessig og langsiktig ut. Det korrekte begrepet i mitt tilfelle, er vel skadebegrensning. Som for eksempel å prøve og fjerne litt av løvetenner, brennende nesler og andre merkelige vekster, fylle hullene etter diverse maskiner som har vært på besøk hos oss og finne ut hva vi skal gjøre med mose/gress-ratioen, som foreløpig er i førstnevntes favør med stor margin.

«Kalk og gjødsel» skal visst være løsningen på det siste problemet. I går var en av de ytterst få dagene med sol på lenge, og da skal man visst ikke gjødsle – men kalking, det må vel gå bra. Jeg kjøpte derfor en sekk med 25 kilo dolomittkalk fra Hammerfall (her støtter vi lokalt næringsliv), og sleit den med hjem. Vel hjemme fant jeg ut at jeg skulle lese litt bruksavvisning, og der sto det at man skulle bruke inntil 40 kg pr 100m²! Og dette var hvis plena var sånn normalt dårlig stelt! Jeg har noen hundre kvadratmeter med plen, så her trengs det mer kalk, det er i alle fall helt sikkert.

Og så er det de derre blomsterbedda, da. Jeg er ikke noen vill fan av dem, for å være helt ærlig. Men de skal visst være der, og duskedamen min synes også det er litt stas med slike blomsteransamlinger. Så hos gartnerutsalget i går fikk jeg en glitrende idé som jeg heldigvis greide å reklamere tilstrekkelig for: Jordbær i blomsterbedet!

Noen «stauder» (jeg tror det er den korrekte termen for store planter som voser seg utover alle støvleskaft) måtte vike plassen for noen nusselige, små jordbærplanter. Det vil si, en av dem var så stor at det er garantert et kilo bær på den allerede i sommer! Blomsterbed som produserer dessert – se det skjønner jeg poenget med!

Glad noen kan gresk

Gresk for begynnere Faste lesere av denne bloggen har kanskje merket seg de tidligere nevnte bilproblemene som jeg måtte ha profesjonell hjelp til å få fiksa. Jeg er bra glad for at sånn hjelp finnes!

Når det kommer til biler og slike tekniske duppeditter, er jeg som en fisk på land. På sykkel. Så her er jeg lett bytte for den som måtte ha interesse av å lure meg. Historien viser imidlertid at det slettes ikke er så mange som man skulle tro. Og i dag var altså bilen til Jensens bilservice på Fauske for forstillingskontroll. Eller «for- og bakstillingskontroll» som jeg fikk lov til å kalle det, etter som bakhjulene også måtte kontrolleres.

Jeg har skjønt at det har noe med vinkelen på hjulene å gjøre, men det er omtrent så langt som det rekker. Heldigvis trenger jeg heller ikke å skjønne så mye mer, for det gjør fagfolkene. Så da synes jeg det blir litt rørende når de legger igjen et skjema som viser hva de har gjort i bilen. Det er dette som er fullstendig gresk for meg, skjemaet sier meg absolutt ingen ting. Men det var veldig imponerende.

Arbeidet med måling og justering av forstilling (og «bakstilling») ble utført til avtalt tid og fast pris 1000 kroner pluss moms. Med potensiell bankstreik i bakhodet, hadde jeg lite lyst til å brenne av slutten på lønnskontoen på dette prosjektet, og da jeg ba om å få sendt regning fikk jeg til og med det. Så Jensen bilservice har jeg bare pene ting å si om!

Fordeler med dårlig vær

Det er 9. juni, det er regn, vind i kast og rundt 11 grader. Hadde ikke bladene på bjørka vært så forførerisk grønne, hadde jeg vært overbevist om at det var november.

I slike situasjoner er det den som er flinkest til å lyve for seg selv som lettest overlever depresjonen. Så her er dagens liste:

Fordeler med dårlig vær:

  • Man sover godt. Varme netter med stillestående luft er en dreper for nattesøvnen. Vi sover godt nå!
  • Ren luft. På Fauske er stort sett alt av asfalt fjernet på grunn av 11 forskjellige utbyggingsprosjekt som går samtidig, og det støver temmelig voldsomt. Men ikke når det regner!
  • Fint TV-vær. Hvis dette fortsetter, trenger vi ikke å ha noe dårlig samvittighet for at vi bruker kveldene på VM-fotball
  • God helse. Jeg tenker ikke bare på at vi herdes som folk, men også at allergikerne har relativt gode dager.
  • God ferie! De aller fleste skal reise bort i løpet av sommeren. Når det er sånn som det er nå på Fauske, skal det være temmelig ille dit de drar for at ikke alle skal være enige om at det hadde vært en fin tur
  • Ingen solbrenthet. Definitivt ingen solbrenthet. Og ingen bekymring over om kroppen egner seg i en bikini eller shorts. Ingen som ser slikt under dynejakka

Så, med en tilstrekkelig mengde selvbedrageri kan man finne det positive i enhver situasjon!