Acer Travelmate 382TCi

De portable PC’ene jeg har hatt hittil, har vært sånn mer eller mindre bærbare. Jeg mener, de har ikke vært enorme, men likevel store nok til at man trenger en dedikert veske og ofte et innstikkskort eller tre for å oppnå tilstrekkelig funksjonalitet. Jeg har derfor lenge ønsket meg en sånn ultraportabel, men de har vært litt i det dyreste laget for min økonomi.

Men fra en trivelig butikk her på Fauske, fikk jeg et tilbud på en demobrukt fjordårsutgave av Acers Travelmate 382TCi,. Den kommer med en Intel Pentium M 725-prosessor på 1,6GHz, 40GB harddisk, 512 MB RAM, ekstern DVD/CD-RW-combo og innebygd trådløsnett. Bortimot alt i alle fall jeg trenger. Den eksterne CD-spilleren er noe jeg ser på som en fordel. Jeg bruker slikt omtrent bare til installasjon av programvare, og det gjør jeg lite av når jeg er ute og farter – så det er spart vekt. Selve maskinen veier da halvannet kilo.

Men det “store” med den (unnskyld), er at den måler 27×22,5×2,7 centimeter. Den forsvinner således lett ned i en liten veske eller dagstursekk, men er likevel stor nok til å få plass til et skikkelig tastatur og en fungerende touchpad. Skjermen på 12,1 tommer fungerer også overraskende bra. Selv en gammel mann som meg greier meg fint med Windows XP pros standardinnstillinger i 1024×768 punkters oppløsning. Så nå er jeg endelig ordentlig mobil!

God jul 2005

Treet er vaska og golvet er pynta. Gavene er i hus, og julematen ligger under treet. Eller noe sånt. Det blir visst jul i år, også.

Desember i år har vel vært en av de travleste jeg kan komme på. Politikken har tatt sitt, og det samme har et par av jobbene mine. Da er det ekstra godt med en tradisjonell lillejuleaften, med pynting av tre, “Hjelp det er juleferie” på TV og smaking av juleakevitten. Og i morgen er det altså gudskjelovkvelden.

Spillet som jeg håpet å få et godt bud på, gikk det ikke så bra med – ingen ville kjøpe det. Men det er en unggutt her på Fauske som samler inn leker og penger til barneavdelingen på Nordlandssykehuset. Han og saken hans fortjener absolutt støtte, og de har PS2 der, så spillet kommer nok godt med.

Gavehaugen er stor i år, også. Vi har det godt. Når man har det godt, føles det riktig å dele med dem som trenger det mere. Vi gir en julegave til UNICEF i år, også, og regner med at de vet hvor de pengene vi gir best kommer til nytte. Jeg anbefaler alle andre som har noe å gi til å gjøre noe lignende.

Og så må alle sammen ha en riktig god jul! Husk at den blir akkurat det du gjør den til!

God, tabloid og feit jul!

I bloggen kzkw.net : Bak Scenen hjertesukker man om slankehysteriet som nå også har tatt igjen julen med en referanse til en Dagblad-artikkel om hvordan man skal holde seg slank i jula.

La meg med en gang si at jeg støtter hjertesukket – som en vis mann sa, det handler ikke om hva du spiser mellom lillejuleaften og første nyttårsdag, men hva du spiser mellom første nyttårsdag og lillejuleaften. Men jeg synes tabloidene slipper for billig unna.

For eksempel VG som selger Vektklubb.no som tørre riskaker. Det er jo forsåvidt bra, men det er bare den ene siden av saken. For på den andre siden, bugner VG hver søndag (det er bare da jeg leser VG) over av tips om hvor du kan få kjøpt billig eller praktisk talt gratis ribbe, pinnekjøtt, sideflesk og bacon – om du så må dra til Sverige for å finne det.

Til alle som er livredde for enten å blakke seg på god mat eller å legge på seg alt for mye – eller kanskje værst av alt; begge deler: Det er egentlig ikke så vanskelig å løse dette, til og med uten svensketur og konstant dårlig samvittighet: Det er bare å kjøpe litt mindre!

Usømmelig Teri Hatcher?

Teri Hatcher, som var en stor TV-favoritt på tidlig nittitall i Lois & Clark – The New Adventures of Superman, har i det siste blitt populær igjen i en eller annen serie om noen desperate kvinnfolk.

Denne berømmelsen har medført mye rart. Det mest merkelige var kanskje ryktet om at hun regelmessig hadde omgang (som de sier på pent) med ulike menn i en varebil utenfor huset sitt i Hollywood. Hun skulle vissnok ha brukt bilen for at datteren hennes ikke skulle merke noe til dette.

Ryktet var åpenbart fullstendig oppspinn, og Teri Hatcher vant saken mot tabloidavisen som hadde kommet med det. Og det er jo flott. Men det som jeg undres litt over, er Teris uttalelse i ettertid:

Da denne historien ble presentert, hvor det insinueres at jeg er en uansvarlig og forsømmende mor, måtte jeg trekke en grense, lyder det i en uttalelse fra Teri etter oppgjøret i retten.

Jeg leste ingen steder ut av ryktet at hun var en «uansvarlig og forsømmende mor», jeg. Snarere tvert i mot.

Fauske bibliotek

Da jeg skummet gjennom refererloggen min, dukket www.fauskebibliotek.blogspot.com opp blant de sidene som hadde generert trafikk til min side. «Det var da et merkelig navn på en blogg», tenkte jeg – helt til jeg fant ut at det faktisk var Fauske bibliotek som blogget.

Som adressen avslører, er dette en helt vanlig Bloggerkonto. Fra Fauske biblioteks blogg linkes det også til Fauske videregående skole, på adressen fauskeblog.blogspot.com. Store, offentlige aktører prøver altså et personlig bloggesystem for å komme seg på nett, selv om de har andre alternativer. Mange av de som velger en slik bloggeløsning gjør det kanskje fordi det ikke var plass til annet i budsjettene. Men jeg tror ikke det er hele grunnen.

Forskjellene på et bloggesystem og et fullt content management system (CMS) som ofte ville vært det naturlige valget for slike organisasjoner, er etter min erfaring i all hovedsak to: CMS’ene er store. De skal gjerne inneholde all tenkelig funksjonalitet selv om du ikke bruker mer enn en brøkdel av den. For den som installerer CMSet, virker det som om det er det lettere å forholde seg til en stor pakke, fremfor å plukke ut kun den funksjonaliteten som etterspørres, og jeg vet ikke om det alltid er mulig å tilpasse installasjonen på denne måten heller.

En annen forskjell er at slike CMS gjerne er mer eller mindre ferdige. Utviklingen av CMSet, enten man finner opp hjulet på nytt eller bruker en eksisterende løsning, tar lenger tid enn man tror, samtidig som iveren etter å begynne og bruke det nye verktøyet er stor i organisasjonen som jo har sett behovet for et nytt system. I de verste tilfellene fører denne iveren til at systemet ikke blir skikkelig ferdig, og man blir sittende med noe halvgodt.

Et bloggesystem som Blogger og alle de andre, inneholder i første rekke den funksjonaliteten som er alfa og omega; muligheten for å putte noen tanker eller opplysninger på web like enkelt som du skriver et oppslag for å klistre på inngangsdøra. Det å kunne utveksle informasjon er liksom basis i all informasjonsutveksling. Videre kommer slike systemer med et ferdigutviklet og gjennomtestet grensesnitt. En ansatt ved et bibliotek skal ikke trenge en ukes tid eller to på kurs for å lære seg et mer eller mindre vellykket publiseringssystems særegenheter. De ferdige bloggeløsningene er laget med det for øyet at alle skal kunne bruke dem – fra bestemor og nedover.

Så, jeg skjønner godt at slike organisasjoner setter opp blogger, jeg. Det er kort og godt det beste alternativet de har for å løse utfordringen de står utenfor. Og både de som utvikler, implementerer og ikke minst de som kjøper publiseringsløsninger bør ta notis av dette. Folk vil i første rekke ha muligheten til å skrive på nett, og de vil gjøre det enkelt. Kanskje trenger man ikke noe CMS i det store og hele? Hvilke muligheter i CMSet du vurderer tror du vil bli brukt? Hvor mye tid vil du avsette på opplæring? Hvor lang tid vil det ta å utvikle og implementere systemet?

Det tar 4 minutter og tolv museklikk å sette opp WordPress hos Dreamhost

Forbrukerboomerang

Digi kommer med noe som de omtaler som en «god nyhet for forbrukere»: Ryker harddisken din, har du selvfølgelig krav på en ny harddisk innenfor reklamasjonsrettsfristen. Men i tillegg mener forbrukerrådet at kunden kan kreve at tapte data blir reddet. Dette mener jeg er lite gjenomtenkt, for det er noen viktige poeng som man ser bort fra her:

  1. Det er dyrt å redde data. IBAS, en av verdenslederne på dette, antyder en pris som starter på 8.900,- Det Forbrukerrådet snakker om her, er at selgerne må beregne et visst antall slike redningsoperasjoner og bake dette inn i prisene. Det er med andre ord vi som må betale.
  2. Ikke alle data kan reddes. Alle som har jobbet litt med data, vet at det hender harddisker dør uten noen gjenopplivingsmulighet. Hva er da leverandørens ansvar i slike tilfeller? Betale ut erstatning? Hvor mye er feriebildene mine verdt? Og hvordan skal jeg kunne bevise hvilke data jeg hadde på en ikke-reparerbar disk?
  3. Sikkerhetskopi er det eneste som gjelder. Hvis du har data du er redd for, du ha sikkerhetskopi av disse. Det er det eneste som er sikkert nok. I artikkelen heter det at «Forbrukerrådet klargjør altså at privatkunder ikke har en ansvar på å ta backup av sine data». Ikke tro på dette. Det blir omtrent som om Forbrukerrådet skulle be deg slutte å bruke bilbeltet, siden det er sykehusenes ansvar å lappe deg sammen etter en kollisjon.

Jeg tar sikkerhetskopi av de data jeg ikke har råd til å miste. Og jeg har veldig lite lyst til å begynne og betale 10-20% mer for datautstyr bare fordi enkelte ikke er i stand til å ta ansvaret for egen datasikkerhet selv. Så for meg, er dette alt annet enn en «god nyhet». Men forhåpentligvis taper Forbrukerrådet denne saken så det suser etter.

Å ta backup

Kan du ikke «å ta backup», sier du? Ikke noe problem. Her er en oppskrift som forutsetter at du bruker en relativt ny utgave av Microsoft Windows (i motsatt fall, regner jeg nemlig med at du kan slikt):

  1. Kjøp en ekstern USB-harddisk som er betraktelig større enn den interne harddisken i maskinen din, gjerne minst dobbelt så stor. Jeg har for eksempel en Maxtor Personal Storage 3100 USB2.0 250GB, som jeg betalte 1250 kroner for hos Komplett.
  2. Venn deg til å lagre alle dine bilder, dokumenter og så videre i «Mine dokumenter» og eventuelt på skrivebordet.
  3. Koble til din eksterne USB-harddisk som nevnt under punkt 1. Den vil vanligvis komme opp med et «Min datamaskin»-vindu. Opprett en mappe med dagens dato som navn på denne, for eksempel 2005-12-18.
  4. Åpne et nytt «Min datamaskin»-vindu, finn «C:» og under denne «Documents and settings». Åpne denne, og se etter en mappe med ditt brukernavn
  5. Kopier den mappen med ditt brukernavn over i mappen du opprettet i punkt 3, den med dagens dato på. Dette vil ta litt tid, så dette kan du starte for du spiser middag eller noe sånt. Koble fra harddisken etterpå.
  6. Gjenta denne operasjonen hver gang du vil ta en sikkerhetskopi. En gang i uken er en grei frekvens dersom du bruker maskinen en del. Før eller siden vil du få beskjed om at harddisken er full. Da kan du slette den gamleste mappen.

Oppbevar gjerne den eksterne harddisken utenfor huset når du ikke bruker den, for eksempel hos en nabo eller på jobb. Da er du rimelig sikret, også mot uopprettelige feil. Selvfølgelig kan både den interne og den eksterne harddisken ta kvelden, men sannsynligheten for at det skjer samtidig, er så liten at jeg ikke ville bekymret meg om det. Men hvis du gjør det, så bare kjøp en ekstern harddisk til, og bruk dem annenhver gang.

«Nye» «koder»

Hjulet er funnet opp på nytt i en ikke så helt enkel tekst-til-binærtallkonverterer som Teknoisme, teknobloggen til VG skriver om. Den konverterer vanlige bokstaver til tilsynelatende nærmest uendelige rekker med nuller og enere. Men det var ikke poenget.

Siden har nemlig en eksempeltekst som «lyder» som følger:

01000010 01100101 00100000 01110011 01110101 01110010 01100101 00100000 01110100 01101111 00100000 01100100 01110010 01101001 01101110 01101011 00100000 01111001 01101111 01110101 01110010 00100000 01001111 01110110 01100001 01101100 01110100 01101001 01101110 01100101 00101110

Og spørsmålet mitt er enkelt og greit: Hvem tar filmreferansen?

1954

Før første gang sendes det fjernsynsbilder fra Tryvannstårnet. Asbjørn Sunde og Erling Nordby dømmes for landsforræderi for spionasje til fordel for Sovjetunionen, og Hurtigruta D/S Norstjernen grunnstøter og forliser ved Hanøya i Raftsundet.

På det lille tettstedet Fauske, begynner boligbebyggelsen mellom gårdene nord for havna å bli merkbar. Pettersen får enda et nabohus til huset han bygde midt på et åpent jorde bare tre-fire år tidligere. Pettersens hus er det midt i den røde sirkelen på bildet. Klikk på det for en større versjon av Fauske nord for snart 52 år siden, Du finner igjen Pettersens hus til venstre på det store bildet.

Og som alle sikkert har gjettet, så er det i det huset jeg kjøpte omtrent 50 år etter at det ble bygd, og hvor vi fremdeles bor i dag. Hvis du vil se om Fauske har forandret seg på et halvt århundre, finnes det nyere bilder i bloggingsen Her bor jeg. Tiden går …

Bildet tilhører Fauske kommunale bildearkiv.

Årets giftmelding 2005

Av og til lurer jeg litt på hvor langt «manns minne» er nå for tiden. Spesiellt gjelder dette når avisene og andre media kommer med sine årvisse skrekkmeldinger. Nå er det julegløggen vi skal skremmes med – folk dør visst som fluer av kopperforgiftning når de inntar denne varme juleforberedelsesdrikken. Men er det egentlig så farlig?

Teksten over er en kopi av det jeg skrev i bloggingsen «Årets giftmelding» i 2003, og gjentagelsen er initiert av VGs artikkel «Giftig gløgg» i dag. Nå kan jeg ikke huske sjokkoverskriftene om giftig gløgg fra 2004, så hvis vi med dette har stadfestet at «manns minne» er såpass langt som to år, er jeg gledelig overrasket.

Jeg er .cgi

Stavelin.com fant jeg kanskje verdens mest unyttige test. Og den måtte jeg jo ta!

You are .cgi Your life seems a bit too scripted, and sometimes you are exploited. Still a workhorse though.
Which File Extension are You?