Etter den store suksessen med Hellstrøm-inspirert ribbe, greide jeg ikke å motstå fristelsen til å prøve hans variant av den andre store, norske julemiddagen: Pinnekjøtt.

Bortsett fra at jeg ikke fikk tak i røkt pinnekjøtt og derfor lagde retten med urøkt pinnekjøtt, og at jeg brukte mer kålrot i forhold til smøret (ca. 2½ kilo, tenker jeg), fulgte jeg oppskrifta til minste detalj. Og så serverte jeg mandelpoteter til også, da.

Oppdatert: Har nå prøvd med røkt pinnekjøtt, og det anbefales på det varmeste!

Resultatet ble usedvanlig vellykket. Et veldig saftig og godt pinnekjøtt med karakter og særpreg. Jeg tror ikke jeg endrer på måten jeg tilbereder julemiddagen på, men det er definitivt ikke siste gang pinnekjøtt serveres på denne måten hjemme hos meg!

Oppskrifta ligger her på TV3’s sider, men siden slike sider har en lei uvane til å ha forsvunnet akkurat når du trenger dem, gjentar jeg oppskrifta her:

Pinnekjøtt med stappe

(for 6 personer)

• 3 kg pinnekjøtt (saltet, røkt og tørket)
• 1 bunt persille eller gressløk
• 1- 1,5kg kålrabi
• 500g smør

Grønnsaker til Buljong:

• 3 stk. Gulrøtter
• 3 stk løk
• ½ selleri
• 1 stk purreløk
• 5 stk laurbærblad
• 1 kvist timian
• 15 stk einerbær
• ½ ts malt hvitt pepper
• 1 knivspiss kajennepepper

Pinnekjøttet må legges i vann og bløtes godt ut for å gjenskape kjøttets riktige struktur. Vi beregner fra tolv timer til et døgn i vann før sauen gjenoppstår.

Først lager vi en buljong. Vi kutter opp og renser løk, gulrøtter, purreløk og selleri. Sammen med laurbærblad, sort pepper, einebær, timian og en knivspiss kajennepepper legger vi dette i en kjele med 5 liter vann og lar dette koke en drøy time. Deretter siler vi av, og så kommer selve sjakktrekket. Pinnekjøttet koker vi direkte i buljongen! Sørg for at alt kjøttet er dekket med veske. La dette koke i ca en time.

Mens kjøttet koker lager vi stappe. Rens kålrabien og kutt den opp i terninger. Når den er ferdig kokt i saltet vann tar vi den varme kålrabien i en kjøkkenmaskin sammen med 250 g smør i terninger. Kjør dette til det er en fin pure og smak til med salt og pepper.

Til slutt er det sausen. Vi koker opp litt vann i en kjele og visper inn ca 250 gram smør. Litt etter litt. Til slutt visper vi inn hakket gressløk eller persille i sausen.

Selv om vi vil ha pinnekjøtt på juleaften, vil jeg gjerne spise svineribbe en gang i jula, også. Det ble det som ble middagen i dag. Og det ble den beste ribba jeg noen gang har spist!

Etter som det ikke lenger er selve julemiddagen, føler jeg at jeg kan eksperimentere litt mer med ribben nå, og små justeringer gir store forbedringer. Ribba i dag var inspirert av Hilde, en tidligere kollega av meg, og oppskrifta til Hellstrøm, som jeg fant på VG-nett etter tips fra min venn Hans Christian.

• Tynnribbe av svin, ca 2 kilo
• Gildes grove medisterpølse og medisterkaker
• Rosenkål
• Rødkål (jeg bruker butikkvarianten, men kan du lage selv, blir det selvfølgelig bedre)
• Poteter
• 1 rød chili
• 10 hvitløksfedd
• Salt
• Pepper, helpepper som du knuser i morter eller pepperkvern når du skal bruke den.
• 1 pose Toro brun saus uten løk (eller en du lager selv)
• En halv desiliter rødvin

Ribba trenger tre dager eller så med krydder: Godt med salt, pepper og den røde chilien, finhakket, med frøene. Pakk godt inn i plast, og legg kaldt. Hvis du forbereder den i god tid, kan du fryse ribba, men ta den opp av fryseren et par dager før den skal stekes, så den får trekke til seg godt med smak fra krydder og salt.

Forvarm ovnen til 230º. Kok opp ca. 1 liter med vann. Legg ribba med svorsiden ned i en ildfast form som passer så godt som mulig til den. Ha hvitløken i formen (Hellstrøm insisterer på at du lar skallet sitte på, jeg tok sjansen på å skrelle dem — alt for god oppdragelse), ha på kokende vann til det dekker svoren (ca. en centimeter), dekk formen med aluminiumsfolie og la ribba dampe i ovnen i 35-40 minutter.

Så tar du ut formen og setter temperaturen ned til 200º. Med ovnsdøra åpen, synker temperaturen raskere. Mens temperaturen synker, snur du ribba. For å få sprø svor, er det viktig at fettet som smelter fra svoren, får rinne av. Prøv derfor å legge ribba slik at midten er høyest, for eksempel ved å legge et omvendt te-fat eller lignende under ribba. «Baller» av aluminiumsfolie kan også brukes.

Stek ribba i et par timer til — eller til den ser ferdig ut, og svoren er sprø. Og for å sitere Hellstrøm: «Den siste halvtimen (total steketid blir 2 og en halv time) skal man med jevne mellomrom øse over av skyen».

Så er vi vel klar, tror jeg? Ribba må få hvile en stund før du serverer den. Sett derfor over potetene før du tar den ut av ovnen. Stek medisterkaker og julepølse i panna, og legg dette sammen med eplebåter og svisker i ovnen slik at de får 20 minutter til å ettersteke og varme seg mens du lager saus. Demp temperaturen i ovnen til 150º. Kok og varm opp rosenkål og rødkål.

Når det gjelder sausen, bruker jeg altså Toro sin brune saus uten løk. Jeg vet at dette virker merkelig på mange, men hos meg er det tradisjon, og det blir egentlig temmelig godt! Men lag noe mer avansert dersom du synes det er bedre. Jeg bruker Toro-sausen med stekesjyen fra ribba, en halv desiliter rødvin og vann. Jeg bruker mer væske enn hva posen angir, ca. 7,5 dl totalt, tenker jeg.

Så er det bare å finne frem juleøl og akevitt og kose seg! Hvitløken og chilien gjør at ribba får karakter og snert uten at det ødelegger den tradisjonelle juleribbesmaken. God apetitt!

Vi som bor lettere ruralt til, har ikke det flotte restauranttilbudet folk i mer sentrale strøk kan smykke seg med. Oslo har snart 900 McDonalds-restauranter og utallige DeliDeLucas, mens vi her på Fauske sliter med å finne ei grillpølse uten dieselsmak.

Så vi må leke restaurant selv, og da er det godt med en velutrusta Coop Mega. Der har jeg nemlig funnet Patak’s sauser, og kan lage en liten bit av Indisk stemning hjemme hos meg selv. Min favoritt hittil er en «Mild Curry Paste», som jeg lager litt mindre mild helt av meg selv. Her er en oppskrift til ca. fire personer:

• Soyaolje
• 2 store løk
• 400 gram kyllingkjøtt
• 1/2 glass med Patak’s original mild curry
• 8 tomater
• 1 rød paprika
• 1 grønn paprika
• En rød chilipepper
• 2 dl rømme eller yoghurt naturell
• Ris
• Nan-brød

Start med å flå tomatene. Dette gjør du ved å skjære et kryss i den ene enden av dem, putte dem et halvminutts tid i kokende vann og så dra av dem skinnet etterpå. Skyll dem om nødvendig i kaldt vann før du begynner med behandlingen. Hakk tomatene lett når de er skinnfrie, og ta vare på tomater og juice.

Hakk løken. Stek den lett gyllen i olje, og ha den i en kasserolle. Brun kyllingen lett, og ha den oppi løken. Tilsett et halvt glass med «Patak’s original mild curry», en halv desiliter med vann og tomatene fra forrige avsnitt. Kok opp. Dette skal så koke på svak varme i en halv times tid. Mens det putrer, har du oppi resten av ingrediensene:

Finhakk chili, og ha i en teskje. Da blir retten etter min oppfatning «nokså sterk» etter norske ganer. Uten chili blir den «litt sterk», og hvis du synes det er tøft med vanvittig sterk mat kan du jo prøve deg frem med mer enn en teskje chili, men finhakket chili i olje kan jo også serveres ved siden av, slik at folk kan velge hvor sterkt det skal være. Kutt paprikaen i pene strimler, og ha det oppi gryta.

Jeg koker «vanlig» ris etter anvisning på pakken. Jeg bruker aldri «hurtigris», dersom man ikke har tid til å vente 20 minutter på at vanlig ris blir ferdig, kan man heller ta seg en skive. Når det gjelder nanbrød, har jeg bakt dem selv tidligere, men nå kjøper jeg ferdige som bare skal varmes et par minutter i ovnen.

Rett før retten skal serveres, rører jeg inn to desiliter rømme og lar det koke opp. Genialt enkelt og glitrende godt på smak. God fornøyelse.

Viestad skriver om løk og jeg må innrømme at selv om han skriver godt, mister jeg ofte nesten lysten til å lage mat når jeg leser hans voldsomme utgreininger. I dag var imidlertid oppskriftene overkommelige, og det kan hende jeg prøver meg på en løkpai ved anledning. Men samtidig tenkte jeg at jeg kan poste min favoritt-løk-oppskrift!

Gratinert løksuppe

Du trenger:

• To store løk (eller tre-fire små)
• Smør til steking
• 0,9 liter oksekraft (joda, jeg bruker vann og buljongterninger). Bytt gjerne ut en desiliter eller to av krafta med hvitvin.
• 1 liten teskje tørket timian
• Litt presset hvitløk, hvis du ønsker. Jeg er glad i hvitløk, men synes ikke det er nødvendig her.
• Litt salt, hvis ikke kjøttkrafta er veldig salt
• Nykvernet pepper
• 1 skive tørt brød per porsjon (jeg bruker å riste en loffskive lett i brødristeren dersom jeg ikke har noe tørt brød)
• 2 spiseskjeer revet ost per porsjon (jarlsberg går greit)

Slik gjør du:

Rens løken og del hver løk i to før du kutter den i pene skiver. Varm smør, gjerne i en stor kasserolle, og stek løken på middels varme til den er «blank og myk», den skal ikke brunes. Når løken er passende, tilsetter du kjøttkraft, timian og evt. salt, og la suppa koke i et kvarters tid. Smak til med pepper og evt. mer salt.

Når suppa skal serveres, legger du opp passe porsjoner i ildfaste skåler, legger en skive brød i hver skål og drysser over ost. Gratiner, for eksempel under grillen i stekeovnen, eller i stekeovn på 250 grader med kun overvarme, til osten er smeltet og har begynt å få farge. God apetitt!

Bilde: FreeDigitalPhotos.net

Det er den tiden på året, da de sauene som ikke har blitt rovdyrmat kommer hjem fra beite for å bli sendt til slakteriet av den verste predatoren av dem alle, nemlig det kjøttspisende mennesket. Jeg hører fremdeles til blant dem, og trives like godt hver lammekjøttsesong.

En ting veldig mange er opptatt av når det gjelder fårekjøtt, er at det ikke skal smake fårekjøtt. «Det smaker ull» har jeg jørt folk si, uten at jeg noen gang har fått dem til å fortelle hvordan de har blitt kjent med smaken av ull; jeg bruker ull fortrinnsvis til klesplagg og heller lite som mat.

Jeg møtte en venninne på Coopen her om dagen, og hun var veldig oppsatt på dette. «Hva skal jeg velge?» spurte hun, bøyd ned i en kjøledisk med et utvalg av pakker med lammekjøtt, «Jeg vil jo ikke ha noen sauesmak på fårikålen heller». «Kanskje du skulle prøve svinekjøtt«, foreslo jeg. Hun syntes jeg hadde et poeng.

Men noe som har blitt veldig populært i år, kanskje også blant de som vil ha fårekjøtt uten fåresmak, er pakker med lammelår i skiver. Dette har en overkommelig pris, og du trenger ikke å kjøpe mer enn det som går med til en middag. Jeg kjøpte en pakke og forventet å finne kjøtt som egna seg til langvarig koking, men det var overraskende mørt og godt. Og veldig lettvint å lage en god og kjapp middag av — hvis du husker på å marinere det litt først.

Slik gjorde jeg:

Til to personer:

• 2-400 gram lammelår i skiver (avhengig av om det skal være middag eller kveldsmat)
• En til to løk
• To til åtte kløfter hvitløk (avhengig av hvor avhengig du er av hvitløk)
• En halv til en rød chilipepper
• Et par spiseskjeer soyasaus
• Et par spiseskjeer olivenolje
• Et par spiseskjeer god eddik
• Salt og pepper

Skjær kjøttet i terninger på omlag en ganger en centimeter. Grovhakk løken og finhakk chilipepper og hvitløk. Bland dette godt med de øvrige ingrediensene nevnt over, og la det stå et par timers tid.

La kjøttet renne av seg marinaden, tørk det evt. lett med et kjøkkenpapir, og stek kjøtt og løk på litt sterk varme i soyaolje. Serveres med salat, tomat, paprika, mais og en dasj hvitløksdressing i varme pitabrød. Hvis det er til middag, så kan du jo koke litt ris til.

Mye bedre enn noe hvilken som helst ulv har spist i høst, det er jeg helt sikker på!

En av ulempene med å bo i en bitte, bitte liten by, er utvalget. Jeg mener, vi har en flott kinarestaurant — men bare en. Vi har ett hotell. Nesten en pub. Og vi har en god pizzaplass, men slikt er det også bare plass til en av. Og selv om et mangfold av tilbud som oftest fører til en kjedeflora som er akkurat lik fra by til by og fra kjøpesenter til kjøpesenter, er det en ting jeg savner sånn på sene fredagskvelder og lignende: Peppes Pizza.

Joda, Peppes er bare nok en pizzakjede, og de har verken funnet opp pizzahjulet eller kruttsterk chili — men de gjør altså det jeg forventer av dem, nemlig å lage det som etter min mening er Norges beste pizza. Min far og hans kone spiser førjulsmiddag på Peppes i Trondheim hver eneste lille juleaften. Og de vet hva god mat er for noe, så det sier litt. Min nærmeste Peppes er seks mil unna, så det er ikke hver dag jeg drar dit, for å si det slik. Men nå har jeg fått en nesten bra alternativ: Pappas Peppes-pizza!

Peppes har nemlig sluppet de essensielle delene av pizzaen som dagligvareprodukter. Jeg har ikke funnet alle varene i min lokale Coop ennå, men ost, skinke, kjøttboller og viktigst av alt: Peppes pizzasaus har jeg i alle fall lokalisert! Og det er faktisk «the real thing», kvaliteten er glimrende. Så i dag hadde vi Pappas Peppes-pizza til middag her i huset. Her var det jeg satte sammen:

• Svinekjøtt i ganske små terninger (fra et par koteletter eller lignende).
• 1 pose Santa Maria Cajun BBQ marinade
• 1 pose Peppes Originale Pizzaost
• 1 beger Peppes Originale Pizzasaus
• Ananas (gjerne fersk)
• Maiskorn
• Paprika — gjerne rød og grønn
• En stor pizzabunn (jeg fant ikke Peppes, og brukte Toro)

Mariner svinekjøtt-terningene i marinaden i en times tid. Lag deig, kjevle den tynt ut og smør på et tynt lag med Peppes originale Pizzasaus. Begeret er ment å skulle holde til en stor langpannepizza, og det blir ikke bedre jo mer saus du smører utover.

Stek det marinerte kjøttet raskt i olje i varm panne, under stadig omrøring. ikke ha for mye i panna om gangen. Det blir gjerne litt ekstra sprut og litt røyk fra stekepanna på grunn av marinaden, men det har ingen ting å si, så bare kjør på med kjøkkenvifta. Smak på kjøttet etterpå. Det er kjempegodt. Spre det som er igjen etter at du har smakt pent utover pizzaen.

Dryss resten av bestanddelene pent utover, men husk at på ordentlige restaurantpizzaer så er man gjerrig på fyllet — det skal ikke være noen hauger med kjøttbiter her, du skal liksom se bunnen rundt hvert maiskorn og hver kjøttbit. Ikke krydre noe særlig, marinaden er skarp og Peppes originale Pizzasaus har masse smak. Dryss over et tynt lag med Peppes Originale Pizzaost, og stek pizzaen på 250 grader i en ti minutters tid. Følg litt med, hvis osten begynner å skifte farge og bli brun, er pizzaen mer enn ferdig.

Det er ikke mye som slår et skikkelig godt smørbrød. Og i min verden er et godt smørbrød en perfekt sammensetning av smaker som er lette å kjenne igjen hver for seg, men som hever hverandre til et nytt nivå når de kombineres.

Min siste variant er like enkel som god – og ikke mer komplisert enn headingen tyder på. Du trenger:

• Brød. Litt grovt «hverdagsbrød» passer fint her
• Tomater
• Biffkjøtt, jeg er glad i entrecôte
• Remulade
• Nykvernet pepper og salt

Hemmeligheten er en veldig tynn skive med oksekjøtt. Et tips her er å kjøpe et lite stykke entrecôte, legge det i fryseren noen timer og så skjære tynne skiver av det halvfrosne kjøttet. Skivene skal bare være noen millimeter tykke (fire, kanskje?).

Bank kjøttet flatt og pent formet. Stek biffskiva raskt på begge sider, det tar bare et halvminutt eller noe sånt før den er gjennomstekt. Prøv deg fram slik at du finner ut hvor godt stekt du vil ha den. Krydre med salt og pepper. La biffen hvile mens du smører remulade på en skive brød og dekker den med tomat skåret i skiver. Legg biffskiva oppå, og eventuelt et nytt stykke brød med remulade hvis du er glad i brød og vil ha en dobbeltdekker, og nyt.

Vel bekomme.

… eller «bacon, lettuce, and tomato sandwich» — bacon, salat og tomat-smørbrød — er enda en glimrende måte å fortære det syndig smakfulle røkte svinekjøttet på. Og i fortsettelsen av serien «Lasse blogger uten noen som helst rød tråd», tenkte jeg i dag å fortelle hvordan jeg lager det.

Når det kommer til slike ting som dette, er jeg purist. Det vil si at det ikke er mye annet enn de tre ingrediensene som har gitt smørbrødet navn som skal blandes inn, faktisk bare to. Den hele og fulle «innkjøpslista» til et smørbrød ser slik ut:

• To skiver brød, gjerne litt grovt
• Majones
• Tomat i skiver
• Et par blad salat. Vanilg bladsalat eller isbergsalat er bra
• To skiver bacon

Baconet skal naturligvis stekes. Jeg bruker gjerne det tynnskårne baconet fra butikkene, med markert røyksmak. Kjøp gjerne baconskiver med svor — de koster halvparten av de uten, og med en skarp kniv er det ikke noe problem å skjære av svoren før steking. Mange vil gjerne sprøsteke baconet, men jeg synes det skal være litt mykt, så jeg steker det relativt kort tid på middels varme.

Brødskivene kan gjerne ristes lett i brødrister, spesielt hvis smørbrødet skal spises med en gang. Bre godt med majones på begge skivene og legg på salat, tomatskiver og stekt bacon. Det er ekstra godt når baconet er litt «lunt».

Nydelig frokost, matpakke, aftensmat eller middagserstatning. Utrolig smakfullt helt ferskt, men fremdeles bedre enn det meste etter noen timer i kjøleskapet. God apetitt!

Det er litt av hvert som skjer for tiden, men likevel må man spise. Men med juleetegildet i bakhodet (for ikke å si magen), januarbudsjett og dårlig tid, er det ikke så lett å finne på noe og spise hver dag. Så når RIMI i dag solgte Ole Løvolds frossen torsk i skiver til under femti kroner for en pakke med et kilo, tok vi sjansen.

Det er litt morsomt med fisk. Enkelte ville aldri spise frossen fisk, ja de er faktisk så kresen på fisk at de praktisk talt aldri spiser det (men gjerne spiser lutefisk og annet spesialavfall). Selv er jeg litt mer avslappet i forhold til råvarer, også fra sjøen. Selvfølgelig er det beste om man kan handle rett fra båten til en fisker man kjenner, men da blir det fisk en alt for sjelden vare. Så det blir en del frossenfisk, og dagens koketorsk ble kjøpt inn uten andre forventninger enn at det skulle være grei spise.

Der ble vi overrasket, gitt! Vi som var barn på syttitallet, er vant til fersk torsk. Og dette smakte faktisk omtrent slik. Smakfull fisk, fast og hvit i kjøttet og helt uten «frysersmak». Servert på tradisjonelt vis var dette veldig delikat. Og den tradisjonelle serveringen er veldig enkel:

Avkokt frossentorsk

Du trenger:

• 1 pakke frossen torsk i skiver (for eksempel fra Ole Løvold AS)
• Vann til koking, med en halv dl salt og en halv ts eddikessens pr liter vann
• Smeltet smør, flatbrød, kokte poteter og gulerøtter.

En pakke på et kilo fisk var akkurat passe til to voksne og to barn her i huset. Skrell og sett over poteter, kok opp vannet til fisken. Fisken skal legges frossen i vannet, så den trenger litt lenger «koketid» enn fersk fisk – kanskje 20 minutter? Men den skal ikke koke, da — bare trekke.

Middagen smakte slik fisk skal smake — og når mamma lagde fiskesandwitch med moset fisk, potet og smør mellom to skiver flatbrød, ble det en barnefavoritt, også!