Variasjoner over et kjent tema

Det er vel lite i vårt samfunn som er like tradisjonsfestet som julematen. Likevel har jeg våget meg å prøve ut noe nytt både når det gjelder svineribbe og pinnekjøtt i år.

For å ta det siste først, pinnekjøtt har tatt over for ribbe som mine foretrukne julemiddag. Ellen med sine vestnorske aner har vunnet; det kokte, utvannede, saltede, tørkede fårekjøttet har blitt lukten av jul også for meg. Pinnekjøttet er som det er, det er det ikke mye å endre på, men variasjonen i år, kom med kålstappa.

Den første nyvinningen går på tilberedningsmåten. Jeg har alltid tidligere kokt kålrot i skiver. Det er upraktisk, vanskelig og litt dumt. I år kuttet jeg kålrota opp i terninger på omlag 2×2cm — og det ble mye lettere både å få plass til den i kjelen, kjenne når den var ferdigkokt og ikke minst, mose den. Den andre nyvinningen var vanilje fra en vaniljestang, mye smør og litt buljong. Inspirasjonen kom fra Viestad.

Resultatet var veldig vellykket. Det smakte ikke vanilje av stappa, men sødmen fra kålrota kom veldig godt fram. Og duften av vanilje var veldig merkbar, og den passa veldig godt til en julemiddag.

Den andre juleklassikeren jeg har tukla med, er selvfølgelig min gamle juleaftensfavoritt, ribba. Jeg spiser ikke så mye av den lenger, men deler av familien er veldig glad i ribbe, og uansett kan det jo smake skikkelig godt! Årets variant var nærmest marinert. Vanligvis gnir jeg inn ribba med salt og nykvernet pepper, og lar den ligge et døgn. I år plusset jeg på en rød og en grønn chilipepper! Jeg finhakka chilien, knuste godt med pepper og salt og blanda alt dette med litt soyaolje. Denne tjukke blandinga gned jeg inn i ei tynnribbe (engangshansker er en fin oppfinnelse), og lot den så ligge i et døgn. Deretter stekte jeg den på vanlig måte.

Mye mer smak, både av svor og ribbe. Ikke direkte sterkt, men veldig smakfullt og skikkelig godt!

Årets eksperimenter har alt i seg til å kunne bli innlemmet i juletradisjonene.

Biff med sopp og bambusskudd

Lenge siden det har vært noe matblogging her nå, så jeg tenkte jeg skulle blogge dagens middag, Biff med sopp og bambusskudd, en restaurantklassiker på kinarestauranter. Men den kan også lages selv!

Til tre-fire personer trenger du:

  • 500g strimlet oksekjøtt
  • 350g fersk champignon
  • 2 små bokser bambusskudd (ca 220g hver)
  • 0,5 liter kylling- eller hønsekraft
  • 1 ss østerssaus
  • 2 ss soyasaus
  • 1 ts nymalt pepper
  • 3 ts potetmel rørt ut i litt kaldt vann
  • Soyaolje
  • Jasminris

Forberedelser:

Bambusskudd må renne av i kaldt vann. Ha dem i et dørslag i en passende bolle og sett dem under springen. Sett på ris. Skjær sopp i skiver. Stek soppen lysebrun i tørr wok under stadig omrøring. Brun kjøttet raskt i olje, og legg det til side.

Når risen er ferdig og gjestene sitter og venter, lager du maten — det går nemlig fort. Varm opp woken og tilsett olje. Rist vannet av bambusskuddene og stek sopp og bambusskudd et minutt. Tilsett kjøttet og pepper, og stek ytterligere et lite minutt. Tilsett kyllingkraft, soya- og østerssaus, og la det koke opp. Tilsett så potetmel utrørt i vann under omrøring, ha over på serveringsfat — og spis!

Bildet er fra Wikimedia Commons. Fotograf: Darkone, 8. September 2004.

Amerikanske grillspyd

Er det noe amerikanerne kan, så er det å lage usunn mat. Og det skal vi ha av og til. På grillen, for eksempel. Så her kommer en oppskrift på grillspyd som er usunne på minst to måter.

Du trenger:

  • Svinekjøtt med mye fett – for eksempel et ribbestykke uten svor
  • 2 ts salt
  • 1 ts nykvernet, sort pepper
  • Fersk ananas
  • Maiskolber
  • Grillsaus – gjerne Black Boy® Honning Grillsaus
  • 0.5 liter Dr. Pepper eller annen vaniljecola
  • Et lite kålhode
  • En stor gulrot
  • 1 stort grønt syrlig eple
  • 2 ss sukker
  • 4 ss rømme
  • 2 ss sitronsaft
  • Ris

Skjær kjøttet i tommestore terninger. Legg det i en kasserolle, og fyll på med Dr. Pepper, salt og sort pepper. Hvis det ikke er nok Dr. Pepper kan du tilsette mer hvis du er ekstremt glad i cola, eller etterfylle med vann og en buljongterning. Kok opp, og skum av. La kjøttet trekke i en liten time mens du gjør klart resten.

Kålsalat:

Riv eller finhakk kål, gulrot og epler. Ha det i en plastikkpose sammen med rømme, sitron og sukker, og bland dette skikkelig godt. (Å blande det i en plastikkpose er den eneste måten å unngå kål over halve kjøkkenet på). Settes kaldt til den skal serveres.

Grillspydene:

Skjær ananas og mais i stykker som er omtrent like store som kjøttstykkene. Fordel kjøtt, ananas og mais på grillspyd, omtrent like mye av hver på hvert spyd. Grill så dette raskt på sterk varme, mens du pensler med Black Boy® Honning Grillsaus. Det blir gjerne mye brann av dette hvis alt fettet og sukkeret får renne ned på grillkullene, så grill gjerne på aluminiumfolie.

Når alt er gyllent og passe godt stekt, serveres det med ris til. Og selvfølgelig øl. Eller Budweiser.

Veggisquesedillas

Leni tok utfordringen og legger ut en oppskrift på quesedillas for de som ikke spiser døde dyr!

Hun ramser også opp en del fordeler ved å spise mer vegetabilsk føde, og har noen gode poeng. Spesielt synes jeg det om ressursutnyttelse og helse er viktig. Jeg prøver selv å redusere mengden kjøtt vi spiser, men bytter ofte ut kjøtt med fisk, som mange «nestenvegetarianere» gjør. Men hvis jeg skal være helt ærlig er det ikke sikkert dette har så mye med korrekt ernæring å gjøre, som med smaken.

Uansett, Lenis veggisbloggings skal prøves ved anledning. Det blir nok noen dager til, men jeg gleder meg.

Pasta med bacon og blomkål

4-åringen hjemme hos oss har plutselig bestemt seg for at han ikke spiser svinekjøtt. Hva foranledningen til dette kan være, får vi nok aldri vite. Så vidt vi vet, har han ikke vært i kontakt med noen religiøse som kunne ha funnet på å omvende ham, og flere av hans tidligere favorittretter har vært av svinekjøtt, så dette er et mysterium. Og litt tungvindt, i og med at resten av husstanden fremdeles er glad i svin. Men vi finner nok løsninger etterhvert som problemene melder seg!

Grunnen til at jeg kom på å skulle blogge dette, var at jeg leste Andreas Viestads artikkel «velg flesk», om bacon. Bacon er også noe av det beste jeg vet, og noe det kan være vanskelig å finne alternativer til når man altså har noen som krever kosher meny i huset. Men en løsning, er å lage mat hvor de forskjellige bestanddelene serveres hver for seg, slik at man kan velge bort svinekjøttet. Da er en av mine favoritter Pasta med bacon og blomkål.

Ingredienser:

  • Pasta Penne (pastarør)
  • Bacon
  • Blomkål

Ostesaus:

  • 2 ss smør
  • 2 ss hvetemel
  • 4 dl melk, 1/2 ts salt
  • 1/2 ts hvit pepper
  • 2 dl reven hvitost, gjerne litt parmesanost og mye cheddar

Lag hvit saus ved å smelte smør, røre inn mel og spe med melk. Dette er greier som brenner seg fast lett, så pass på, og bruk god tid. Kok opp, krydre og rør inn ost helt til slutt. Ha i litt frisk, hakket persille dersom du vil ha litt farge. Bacon stekes i terninger på middels varme, jeg bruker å koke blomkålen raskt i buketter, og pasta kokes etter oppskriften på pakken. Men ikke kok verken den eller blomkålen for mye!

Dette kan serveres på mange måter, men her hos meg serverer jeg alt hver for seg. Da tar alle det de vil ha, og så slipper de som ikke liker gris å få baconsmak på noe som helst. Og det er godt med en salat og noe godt brød til. God fornøyelse.

Scampi på grillen

Jeg har alltid vært glad i scampi (kongereker, tigerreker eller kjempereker kalles de også – og et Google-søk avslører at begrepsforvirringen her er total), men aldri før turt å lage noe av det. Men etter å ha oppdaget kilosposer med relativt rimelige og ferdig renskede rå scampi i frysediskan på Coop, måtte jeg prøve. Og grillete scampi var en skikkelig fulltreffer!

En ting man må merke seg, er at scampi er sorte og hvite når de er rå. Hvis de du finner i butikken er røde, er de allerede kokt – og det er jo litt overdrevet dersom de skal grilles. Man må også legge merke til at rekene har en liten halebit igjen. Denne er grei å holde i når man skal spise den, men den er akkurat som alt annet rekeskall, og skal absolutt ikke spises selv.

Rekene kan egentlig bare stekes i et par minutter på hver side til de er rødhvite og spises som de er, men det er litt spennende å gjøre litt mer ut av dem, da. Marinering passet bra.

Marinade:

  • 1 del sitronsaft (kanskje en halv desiliter? Bare nok til at marinaden dekker rekene)
  • 1 del hvitvinseddik
  • 2 deler extra virgin olivenolje
  • Fire hakkede eller pressede hvitløksfedd
  • En finhakket, rød chilipepper
  • En drøy teskje sitronpepper

Merk at sitronpepper inneholder salt, så jeg salter derfor ikke marinaden. Hvis det utelukkende brukes krydder eller krydderblandinger uten salt, må du tilsette en halv liten teskje salt. Sånn ca.

Bland alle ingrediensene til marinaden. Nå skal tigerrekene få ligge i den i noen timer. Jeg bruker å ta opp av fryseren det antallet reker jeg tror vi trenger – pluss noen til – fra fryseren, og legge disse frosne i marinaden på formiddagen. Da har de som regel tint til grilltid. Jeg følger litt med, så hvis de tiner før tiden, setter jeg selvfølgelig rekene i kjøleskapet.

Og så tres rekene på grillspyd. Jeg har en type doble grillspyd som er veldig greie, de gjør det lettvindt å snu maten på spydet. Jeg steker dem som regel på aluminiumsfolie på grillen, da det ellers kan bli litt for direkte varme, samt at de lett kan hekte seg fast i grillrista. Men hvis du skal grille dem uten folie, går det sikkert også bra, men pass da på å pensle rekene med litt olje først.

Grill spydene maks et par minutter på hver side. Ikke for mye, da blir de seige!

Serveres gjerne med kokt ris, thailandsk søt chilisaus (finnes sikkert på glass), Aioli (hvitløksmajones) og kanskje en grønn salat?

La i alle fall potetsalaten stå.

Bildet er det Kikkan som har tatt, forresten.

Rekefarfalle

Rekefarfalle

Rekefarfalle

Mat, ja. I dag hadde vi noe som er veldig enkelt, og som viser at gode råvarer sammen har lett for å bli godt: Farfalle, eller pastasløyfer, med reker og cherrytomat.

Til 2-3 personer:

  • 400 g farfalle
  • 3 ss god olivenolje
  • 2 fedd hakket hvitløk
  • 200 g rensede reker (tørk dem litt i tørkepapir hvis de er fra boks)
  • 1 halv rød chilipepper, hakket
  • Salt
  • 12-14 cherrytomater, delt i to
  • 4 ss hakket, frisk persille

Slik gjør du:

Kok farfalle etter anvisningen. Den skal ha litt tyggemotstand. Mens denne koker: Fres hvitløk og reker svakt gyldne i oljen i middels varm stekepanne. Dryss chili og litt salt over, og ha i tomatene og persillen. Vend dette forsiktig og varm det litt, men uten at tomatene knuses.

Bland rekeblandingen forsiktig med den ferdig kokte pastaen, og server med revet parmesanost og nykvernet pepper over.

Spicy meatballs

Under kjøttkakeproduksjon i dag, grep inspirasjonen meg – noe som gav et overraskende vellykket resultat.

Du trenger:

  • Et halvt kilo kjøttdeig
  • En halv teksje salt
  • En halv teskje grovmalt pepper
  • En kvart teskje finmalt ingefær
  • En finhakket rød chili
  • Fire finhakkede hvitløksfedd
  • Ett egg
  • To og en halv spiseskje potetmel
  • To desiliter melk

Elt kjøttdeig og salt «seigt», slik at den henger godt sammen. Dette er det greit å bruke kjøkkenmaskin til. La den hvile i noen minutter. Tilsett pepper, ingefær, chili, hvitløk egg og potetmel. Elt deigen godt sammen igjen. Så skal melken tilsettes, spe med en halv desiliter av gangen, og rør deigen seig mellom hver gang.

Form kjøttboller på støttelse med en valnøtt. Dette er lettest å gjøre med en spiseskje dyppet i kaldt vann, og håndflata. De ustekte kjøttbollene er lettest å flytte på hvis du legger dem på en fuktet fjøl.

Stek kjøttbollene i fett i ganske varm panne. Ikke ha i for mange om gangen, da blir panna for kald. Det blir også vanskelig å få dem jevnt brune hvis det blir for trangt, for du må riste litt på panna slik at de blir likt stekt på alle sidene. Når de er jevnt brune, kan du la dem ettersteke noen minutter på svak varme.

Det er det hele. Kjøttbollene kan brukes til omtrent hva det skal være. Noen tips er:

  • Tapas
  • Med spaghetti i tomatsaus
  • På pizza med cherrytomat, løk og paprika

Har du andre tips, så legg igjen en kommentar!

Bildet er hentet fra matprat.no.

Årets ribbe

I dag var det ribbedag, og for første gang på lenge våget jeg meg på “familieribbe”, som et alternativ til den vanlige tynnribben vi bruker. Det ble et vellykket forsøk.

Familieribbe er midtribbe, altså ribbe hvor kotelettkammen er med, men på familieribben er ryggbenet fjernet. Dette gjør at den er enklere å ha med å gjøre når det kommer til serveringen, men når jeg har prøvd meg på familieribbe tidligere, har to ting skjedd:

  • Kotelettkammen har blitt alt for tørr
  • Kotelettkammen blir ikke spesielt delikat når den serveres i “ribbestykker”.

Så i år prøvde jeg noe nytt. Jeg stekte familieribba omtrent etter anvisningene. Dette gjorde jeg:

  1. Først en halv time på 230° under folie, med vann i langpanna
  2. Deretter en times tid på 180°
  3. Så satte jeg temperaturen opp til 200°, og stekte til steketermometeret viste 80° kjernetemperatur i kotelettkammen

Svoren ble sprø og fin (hvis ikke, bruker jeg vanligvis med hell grillelementet forsiktig den siste halvtimen), og ribba fikk hvile i folie med et klede over i en liten halvtime. Så skar jeg tynnribbedelen opp som vanlig, i rektangulære biter. Men kotelettkammen gjorde jeg noe alternativt med. Jeg skar av svoren og de få bena som fantes, og skar kjøttet i tynne skiver. Så serverte jeg altså tynnribbe på tradisjonellt vis, og kotelettkam som stek. Noe for en hver smak. Og ribba var saftig, kotelettkammen var ikke ihjelstekt, alle fant noe de likte … – Joda. Familieribbe også neste gang.

Super Nachos alà Grønn Pepper

Stian skrev om avokado og guacamole, og det fikk meg til å tenke på en av favoritt-spisene på sent åtti- og tidlig nittitall: Super Nachos på Grønn Pepper i Fjordgata i Trondheim. Dette er godt, snacksaktig og perfekt med god guacamole til.

Du trenger:

  • Maischips (naturell – ikke noe «ost og løk» her!)
  • 150 gram kvernet oksekjøtt pr person
  • Casa Fiesta taco kryddermix (eller lignende)
  • Purreløk
  • Cheddarost
  • Salsa etter ønsket styrke – gjerne sterk. Men ikke så søt, styr unna ananas-salsaen denne gangen
  • Seterrømme
  • Guacamole

Stek kjøttet, la det surre sammen med krydderet og litt vann i noen minutter. Anrett så dette på ildfaste tallerkner, ha på litt salsa og dekk med maischips iblandet noen purreløkringer. Dryss litt revet ost over, og gratiner i ovnen ved 225 grader til osten har smeltet.

Server med salsa, rømme og guacamole. Og øl. Gjerne en Sol eller Corona med lime, bare for morro skyld.