… romantisk, så skyggene leker på veggen … Men det er bare en ulempe med det: lyset er elektrisk! En skulle tro at man i 2002 i Norge greier å levere stabil kraft — spesiellt når man bor i en såkalt kraftkommune.
Men neida, her blafrer det sånn at man på avstand lurer på om huset står i brann. Og hva dette gjør med maskinparken, vet jeg ikke om jeg vil vite, engang …
… for skattelette, lønnsøkning, billigere mat, billigere det aller meste. Renteøkning på 0,5%, med forventning om en ny renteøkning utpå høsten.
Kjempegreit for oss som ikke har mulighet til å syte og streike opp lønna vår, men som egentlig var ganske fornøyd med det meste som det var — og som kjøpte hus med full finansiering i vinter.
Takk skal dere fa*nmeg ha!
Ok. Jeg vet at det ikke går an å si noe sånt. Det er jo så mange forbehold man skal ta, forutsetninger man må regne med og så videre, så det blir et litt rart spørsmål. Og selvfølgelig er smak en individuell greie, da. Det er jo de som liker det meste. Men likevel …
Hvis jeg spør deg: Hva synes du er verdens beste plate?
Jeg trodde egentlig dette ville variere sterkt fra måned til måned, men i løpet av de siste årene har spørsmålet dukket opp flere ganger, og det overrasket meg litt da jeg fant ut at jeg alltid har svart det samme:
Verdens beste plate er Marillion’s Script for a jester’s tear!
Marillion er etter min mening et glimrende band (og kom ikke med den at Genesis var bedre, for da ender vi opp med at dinosaurenes parringsbrøl er den ultimate musikken), men Marillion har, som de fleste, vært vekslende. Dette er den første LP’en de ga ut. Her er Fish’ deilige tekster om livets generelle sorg pakket inn i melodiøs, uforutsigbar britisk rock. Dette er lekent, pompøst, bombastisk og forsiktig på samme tid.
Dette er musikk som ville være stor. Her er det ikke spart på noe, lydbildet er bredt — men også dypt. Det er pent og rått. Og gitaren. Lange, langsomme gitarsoloer som ikke er der for å fremheve gitaristen, men for å bygge opp sangen. Det er nesten noe Floydsk over arrangementene – selv om jeg ikke vil dra noen andre sammenligninger.
Script for a jester’s tear er en plate som nekter å stå på i bakgrunnen, den må lyttes til, og aller helst leves med. Hvis du ikke liker den etter første gjennomspilling, så prøv igjen, den kan være litt vanskelig å bli «tatt» av — men den er verdt det.
Så, min «verdens beste plate» er denne. Hva er din?
Hello John, did you see the Standard about four hours ago? Fished a young chick out the Old Father Blonde hair, Blue eyes She said she wanted to be an actress or something Nobody knows where she came from, where she was going Funny thing was she had a smile on her face She was smiling What a waste!
Ord delings syken er en åpenbart meget smittsom lidelse. mange har nevnt den tidligere, og man skulle tro det meste var sagt om denne, men det dukker stadig opp nye eksempler.
De fleste er forståelige, dog ikke akseptable, resultater av at Microsoft Word 97 ikke forsto sammensatte ord. Folk stolte mer på den røde stavekontrollstreken i det programmet enn sin egen skolering, og delte ord villig vekk for å unngå den skumle, krøllete understrekingen.
Den andre kategorien er de som tror vi har fått innført engelsk grammatikk i Norge. På engelsk, i alle fall amerikansk engelsk, er det omtrent slik at hvis du lurer på om det skal være bindestrek eller mellomrom, skal det være mellomrom. Denne regelen er imidlertid ikke overførbar til norsk!
Her er det faktisk sånn at hvis du lurer på om det skal være bindestrek eller mellomrom — ja, så skal det nok ikke det.
Åja — det var dagens eksempel, ja:
Din ordre #69647 --------------------------------------------------------------- Vare beskrivelse Levert Totalt --------------------------------------------------------------- David Bowie - Heathen [Limited Edition + Bonus CD] 1 169,00 Frakt 30,00 --------------------------------------------------------------- Totalt 199,00 ===============================================================
Hurra for www.zailor.no.