Look for Me – The Children of Gaza

Tone Andersen har lagt ut videoen Look for me – The Children of Gaza på YouTube for å vise et annet bilde av sivile palestineres liv.«Videoen er ment som en motvekt til de dehumaniserende nyhetsbildene», forteller hun.

Jeg fant videoen hos Hjorten. Les mer hos Rushprint.no. Her er youtube-linken.

La håpet bli det siste som dør

Fauske-folk som støtter Gaza fylte torget på Fauske i dag til en fredelig, verdig og flott markering mot Israels terrorkrig og til støtte for sivilbefolkningen på Gaza.

Det palestinske miljøet stilte med flere appellanter og det Somaliske miljøet på Fauske stilte også med støtteerklæringer. Dagens yngste appellant var 12 år og holdt appell på engelsk — så vi har mange folk for framtida på Fauske! Selv fokuserte jeg på at å ta fra et helt folk troen på fremtiden og håpet om et bedre liv, er den sikreste måten å skape terror og ufred på.

Det er en grusom tid. Jeg håper at denne markeringen kan være med på å gjøre hverdagen litt mindre tung for noen.

Foto: Gro Smith, Saltenposten.

Støtt Palestina

Alle som ønsker å vise solidaritet med det krigsherjede folket i Palestina inviteres til å møte opp på torget (amfiet) på Fauske:

Lørdag 10 januar klokka 15

Her vil vi ha en verdig og rolig markering for fred og mot overgrep mot Gazas sivilbefolkning. La håpet bli det siste som dør!

Arrangør: Venner av Palestina på Fauske

I denne herlige jule(bord)tid

«Da det ble tomt for øl, rødvin og mineralvann satte arrangørene av årets julebordsgalla i Valhall spritflasker og eplejuice på bordene» melder VG som åpenbart mener dette må være årets verste julebord.

Folk hadde betalt for et show og fri bar. Baren var visst temmelig begrenset. Jeg skjønte ikke helt hvorfor det hadde så mye å si, jeg — jeg mener, det går jo an å kose seg med et show uten å drikke hele tiden. Men så leste jeg videre:

Artister som Wenche Myhre, Elisabeth Andreassen og Kurt Nilsen har opptrådt på arrangementet og var også tilstede lørdag kveld.

Da skjønner jeg det bedre. Jeg hadde nok også behøvd en del i promille for å overleve en kveld med Bettan, Die Wenche og køntrirørleggeren!

Rente og krisetider

Det er økonomiske krisetider, det er i alle fall alle tabloidavisene og opposisjonspolitikerne enige om, så selv om noen av oss ennå ikke har merket den, bør vi vel også gjøre oss klare.

Prognosene for hvor mange det er som vil miste jobben begynner å nærme seg det antallet som mista jobben i industrien under forrige høyreregjering, og boligprisene er snart så lave at familier hvor mor og far har bare en jobb hver, har råd til å kjøpe dem. Når julehandelen i tillegg ser ut til å bli lavere enn den var i fjor, er det klart at mange skjelver i buksa. Og frykt skal man selvfølgelig ta på alvor. Men det hindrer meg likevel ikke å humre over en del av utspillene som frykten fører med seg.

Det siste nå, er Frps finanspolitiske talsmann Ulf Leirsten som vissnok plutselig har fått personalansvaret i Norges bank. Han skal i alle fall si opp sentralbanksjefen dersom renta ikke blir så lav som han av en eller annen grunn har kommet frem til at den skal være. Og så fortsetter han, i førle VG, slik:

Leirstein understreker at han ikke ønsker noen politisk styring av rentenivået. Likevel gjør han det klart at Frp nå forventer et rentekutt på opp mot 1,5 prosentpoeng.

Så: Her ønsker man ikke noen politisk styring av renta, men man vil altså avsette sentralbanksjefen dersom han ikke setter renta på det nivået politikerne forventer! Her har enten Leirsten eller jeg misforstått hva politisk styring er. Jeg vil ikke anbefale noen å sette kriseutsatte grunker på at det er meg.

Men fremskrittspartiet har jo vært morsomme på dette området i det siste, de ville jo også ha politisk styrt lederlønn i bankene, mens både de og høyre gikk kraftig ut mot at noen faktisk ville ta styringen med den ellers helt debatt-frie veksten i stortingspolitikernes egen lønn. Jeg får nesten litt vondt av dem, med alle disse forsøkene på å få oppmerksomhet. Men, men — det er vel slik det er, å tilhøre et parti hvis oppslutning avhenger av pumpeprisen på bensin.

Det som forundrer meg mest i disse tider, er likevel hvor mange det er som er skråsikre eksperter på markedsøkonomi. Det gjelder ikke bare politikere, men også journalister og kommentatorer av alle typer og former. De eneste som stort sett har vett nok til å holde kjeft, er økonomene, og det burde egentlig gi de øvrige et lite hint: Markedsøkonomi er ikke en eksakt vitenskap! Det handler til syvende og sist om etterspørsel, som egentlig bare er et bilde på hvordan vi mennesker, individuelt sett, fastsetter verdien på det som tilbys. Folk kan tro og mene mye om hvordan jeg vil handle dersom renta stiger eller synker et prosentpoeng eller to — men ingen, ikke en gang jeg selv, kan vite hva jeg gjør før vi faktisk er der.

Og hvis jeg skal tillate meg å tro og å synse, så tror jeg egentlig ikke en rentesenkning nå vil ha så veldig mye å si. Altså, jeg har huslån, og er ikke mindre grådig enn folk flest, så jeg håper at den kommer, men jeg tror ikke det vil være noen magisk bryter som plutselig slår på etterspørselen igjen. For fremdeles vil løssalgsavisene og opposisjonspolitikerne tute ørene våre fulle med hvor farlig alt er og hvor utrolig dårlig det går med landet vårt. Og hvem er det da som ikke sitter godt på pengesekken?

Shop så det SVir

Dette er i følge VG finansminister Kristin Halvorsens julebudskap til det norske folk. Jeg for min del tror ikke denne oppfordringen er nødvendig, men jeg skjønner at finansdepartementet kommer med en slik oppfordring. Dersom markedet skal gjenopprettes, fordrer det at forbruket ikke stagnerer.

VG peker på at dette ikke er helt i tråd med SVs program, og det stemmer for så vidt — SV er veldig skeptisk til den voldsomme forbruksveksten som hittil har drievet det frie markedet fremover til latterlige høyder — men som finansminister i en koalisjonsregjering, har Kristin Halvorsen flere oppgaver enn å fremme partiets program. Og det er nok hele «hemmeligheten» bak det «kontroversielle» utsagnet.

Men likevel greier jeg ikke å kommentere den absolutte tabloide fremstillingen i VG. De intervjuer nemlig en familie som visstnok sliter med å oppfylle Kristins shoppe-mål:

«Vi har absolutt ingen mulighet til å ta en ekstrarunde i butikkene i dagens situasjon, sier Torunn til VG. For noen uker siden fortalte hun og mannen Geir om sin nye hverdag etter at han ble permittert fra Moelven ByggModul som følge av finanskrisen. Hun hadde blitt langtidssykmeldt kort tid i forveien. Familien på seks fikk plutselig 15 000 kroner mindre å leve for i måneden på grunn av finanskrisen.»

For det første er det alltid noen som havner i vanskelige situasjoner — uavhengig av de omkringliggende faktorene. Å bruke disse enkelteksemplene for å vise en trend, er sjeldent særlig nyttig.

For det andre, er tallene litt interessante. Denne familien har altså tapt 15.000 i måneden, siden en er sykemeldt og den andre er permittert. Sykepenger er den eneste trygdeytelsen som utgjør 100% av grunnlaget. Det betyr at den sykemeldte ikke taper noen inntekt. Den permitterte har så vidt jeg har fått med meg, krav på arbeidsledighetstrygd. Denne utgjør i gjennomsnitt 62,4 prosent av tidligere inntekt, noe som vil si at den permitterte hadde en inntekt på nærmere en fire hundre tusen i året. I tillegg vil de få utbetalt 17 kroner per dag for hvert barn under 18 år.

Det er sikkert mange som har en såpass i årsinntekt, og det selv om den andre livsledsageren er i jobb, vil det selvfølgelig merkes når nesten 30% av den ene inntekten forsvinner. Men likevel er det litt vanskelig å se de enorme provokasjonen VG fokuserer på her. De aller fleste her til lands greier seg temmelig bra økonomisk, selv om de blir syke eller mister jobben, og det skal vi ta med oss, og være stolte av.

Og for det tredje, er det jo det idiotiske i hele artikkelen. Kristins råd om å shoppe, er et råd som baserer seg på å minske effektene av den økonomiske krisen. De som protesterer mot det, er de som merker den økonomiske krisen. Dersom de virkelig mener at det er den økonomiske krisen som er grunnen for at de har det litt trangt for tiden, skulle man jo egentlig tro at de ville støtte opp under Kristins råd, isteden for å advare mot dem — som de faktisk gjør?

Nei, tabloide problemstillinger blir aldri annet enn akkurat det de er. Uinteressante.

Joda, det ser ut som om vi kunne …

Vi tåler vel denne en gang til før vi er helt ferdige med valget i USA?

Sånn. Så er det tilbake til viktige ting — som bloggurat og intriger i bloggebyen, julemarsipan og gårsdagens middag!

Rørlegger-joe?

I den amerikanske valgkampen har republikanerne bruke den velkjente «Joe the plumber» for hva han har vært verdt, mens Obama blant annet har svart med «Joe the hedge fund manager».

Disse «eksemplene» er vanligvis selvfølgelig bare retorikk, men Dagbladet har snakket med «Matt the Electrician», eller Matthew Phipps som han egentlig heter, og han fremstår på mange måter som den skarpeste samfunnskritikeren jeg har fått med meg i den senere tid:

-Vi er i en krise. Men vi har store deler av skylda sjøl. Vi ble feite og late, og begynte å forvente ting uten at vi skulle yte noe tilbake, sier Phipps til Dagbladet.no.

Jeg tror det er en uttalelse som flere av oss i vesten kan ta til oss i alle fall deler av.

Ein neger stod på Ål stasjon

Aftenposten melder i helga at en «trolig afrikaner» og en «trolig araber» tok toget fra Ål til Drammen. De hadde mye penger med seg, og politiet gjorde ingen ting!

Tidligere stortingsrepresentat for Høyre Hallgrim Berg er sjokkert, og refser politiet:

«Er det Buskerud-politiet som er særleg evnelaust? Når politiet får to gylne sjansar til å pågripe mistenkelege personar midt på blanke dagen, og droppar ut i beste arbeidstid, kva har me då i vente i helgar og på nattetid?»

Ja, huff. Fortsetter det slik, er snart landet fullt av innvandrere med penger mellom hendene. Hva skal vi gjøre da? Må vi begynne å heve sosialtrygd selv?

Skatt på fritid

«Bør vi betale skatt av hus og hjem? Stadig flere kommuner innfører eiendomsskatt og mange andre vurderer det for å få trange kommunebudsjetter til å gå opp. Er det galt at folk må betale skatt for å eie sin bolig?»

«Må kommunene si nei til eiendomsskatten? Eller må de som eier mye bidra mer enn de som ikke eier? Er det urettferdig at noen må betale denne skatten mens andre slipper?»

De to avsnittene over var teksten NRKs program «Rett på» brukte for å invitere til debatt i dag. Akkurat passe spissformulert til at folk blir interessert, og med Rolf Reikvam fra SV og Øyvind Korsberg fra FrP i studio, er det klart at det blir temperatur, både i studio og blant innringerne. Jeg synes det er litt underholdende, jeg.

For problemstillingen er jo ganske enkel. Det er mange som ikke liker skatt, og her er det snakk om å utvide kommunenes rett til å kreve inn skatt fra de som har eiendommer i kommunene. Det er klart mange er mot. På den andre siden er vi også mange som liker skatt, og synes gjerne at kommunene skal få mer beskatningsrett, slik at selvstyret kan styrkes også på dette området. Det er ideologi, og diskusjonen burde egentlig være ideologisk. Men den gang ei. Her er det nemlig også snakk om at hytter kan omfattes av eiendomsskatten, og da mobiliserer hytteeierne.

Dette er skatt på fritid sier enkelte, etter som fritidseiendommer nå også kan skattelegges. Er egentlig det så ille, da? Dersom man er skattemotstander, skulle man jo tro at «skatt på arbeid» er verre enn «skatt på fritid», for vi kan velge bort hytta dersom skatten er for tung å bære, mens vi ikke kan velge bort arbeid. Dersom vi er enige om at vi skal ha skatt, synes jeg skatt på fritid er en god vei å gå.

Tenk på hvor mye hytteeierne tilfører kommunene, sier enkelte. De ramser opp både helgehandel på nærbutikken og leiekjøring med scooter et par ganger om vinteren. Joda. Men glemmer man ikke da de fastboende? De handler faktisk alle sine varer på nærbutikken. De kjøper også stort sett all bensinen sin på den lokale bensinstasjonen og de betaler også eiendomsskatt. Og i tillegg betaler de faktisk omtrent en tredjedel av inntekten sin til kommunen, i inntektsskatt. Så, fortell meg igjen hvor mye hytteeierne tilfører hyttekommunene …

Eiendomsskatt er ikke rettferdig, er det alltid mange som hevder. Selvfølgelig er den ikke det. Skatt er ikke rettferdig, sånn på individnivå. Jeg kjenner mennesker som har levd hele livet, jobbet som bare det og ikke fått en krone igjen fra felleskassa. Og så har jeg noen venner som fikk en unge for en tid siden. Ungen ble for tidlig født. Den ungen brukte ufattelig mange skattekroner uten å engang ha kommet til termindato! Skatt er urettferdig. Det er det som er poenget med den. Hadde verden vært rettferdig, hadde vi ikke trengt skatt!

Jeg har ikke noe hytte. Men jeg har et hus, og jeg betaler eiendomsskatten for det med glede. Får jeg noen gang råd til og lyst på en hytte, skal jeg nok greie en eventuell eiendomsskatt på den, også. Hvis ikke, kan jeg jo bare la være, kan jeg ikke det da?