Kultur- og kirkedepartementet har lagt fram forslag om endringer i Åndsverksloven. Dette er endringer som i god nyliberalistisk tradisjon gir teknologi- og underholdningsindustrien utvidede rettigheter – på bekostning av forbrukerne.
Jeg skulle gjerne kommet med en langt mer uttømmende analyse av problemene rundt dette lovforslaget, men føler meg ikke kompetent til det. Jeg viser derfor heller til Gisle Hannemyr (bildet) sin informative artikkel om emnet. Jeg siterer:
Det hadde vært enkelt å spisse lovforslaget mot piratkopiering. Hadde man i den nye loven tatt med en paragraf som ga ubetinget adgang til kopiering til privat bruk så framt den som framstilte kopien hadde kjøpt originaleksemplar fra rettighetsinnehaver og kopien aldri ble formidlet til noen tredje person, ja da hadde undertegnede og tusenvis av andre musikkelskere som betaler for musikken sin kunne tatt vare på og brukt samlingene våre slik som vi gjør i dag, mens de virkelige piratene – det vil si de som knekker tekniske beskyttelsessystemer for å skaffe seg åndsverk uten å betale for dem, kunne tiltales og straffes.
Når en så opplagt måte å løse dette på er utelatt fra lovforslaget, er det rett og slett ikke troverdig når det påstås at dette er noe som man har funnet på for å kunne stoppe piratkopiering.
Hentet fra «Forslag til endringer i åndsverksloven – Et brudd med norsk opphavsrettstradisjon».
Dersom jeg har forstått dette rett blir det altså «like ulovlig» å kjøpe en CD og rippe noen låter over på sin egen MP3-spiller som å laste ned CD’en fra nettet.
Jeg vil ikke på noen måte oppfordre til ulovligheter, men i dette tilfellet mener jeg «de graver sin egen grav» og at fler vil se dette som et alternativ etter som man likevel gjør noe ulovlig.
Fra forslaget:
F.eks. vil en CD-plate kunne omgås for å spille av platen i bilstereoen, da en CD-spiller vil være relevant avspiller for en CD-plate, men sperren kan ikke omgås for å legge platen over på en MP3-spiller, da en slik spiller ikke kan anses for å være relevant for en CD-plate.
Så er jo det evige spørsmålet her da. Er en Musikk – CD med kopibeskyttelse en Musikk – CD? Jeg mener det ikke er det «pr. definisjon».
EFN: http://www.efn.no/ har sikkert også en del relevant informasjon om saken.
Et annet poeng med det du siterer, er at en kopibeskyttet CD-plate vil kunne spilles av i bilen for de som har kompetanse og utstyr til å omgå kopibeskyttelsen, eller til å laste den ned fra nettet.
De som bare ønsker å kjøpe en plate og spille den i de CD-spillerne de har, og ikke har mulighet til å leke med nedlasting eller omgåelse av ymse kopisperrer, vil altså ikke kunne gjøre det hvis, eller snarere når DRM-systemene brer om seg.
Jeg gleder meg til den dagen Bondevik finner ut at den nye «Børud-gjengen»-plata hans ikke kan spilles av i bilen, jeg …
I lovforslaget heter det vel at man ikke har lov å bryte en kopisperre for å rippe låtene til MP3. Men når jeg putter en CD inn i min Mac, og iTunes ripper CD-plater som er «kopisperret» uten noen problemer, så bryter jeg jo ikke kopisperren. Det er kopisperren som ikke fungerer. Og slik jeg forstår det rammes ikke dette av den nye loven, skulle den tre i kraft. Jeg gjør ingenting aktivt for å bryte kopisperren (jeg skriver ikke programvare e.l. som knekker sperren), det er sperren som ikke fungerer. Ergo bryter jeg ikke loven – slik jeg forstår lovtekstforslaget.
Det stemmer slik jeg har forstått det også, Stian – kopisperrer som ikke fungerer i standard utstyr, er ikke å betrakte som kopisperrer.
Uten at jeg er jurist, så vil jeg tro at hvis du anskaffer utstyr for å omgå kopisperren – selv om det er standardisert utstyr – så vil du aktiv omgå sperren. Så er spørsmålet om den bruk du skal benytte det kopibeskyttede materialet er «relevant» (etter forslagets ordlyd).
M.a.o. kan du presumtivt komme i trøbbel hvis du kjøper en Mac Mini primært for å rippe musikk og film til andre medier.
Vel, jeg er ikke noe mer juridisk skolert enn deg, Jarle – men jeg vil likevel mene at en kopibeskyttelse man ikke merker når man sitter på en Mac, ikke er en kopibeskyttelse slik loven definerer det?!
Altså, hvis man kjører «crackerware» på Mac, er det selvfølgelig noe annet, men hvis «problemet» er at kopibeskyttelsen kun fungerer under Windows, kan man neppe straffes fordi man kjører et alternativ.
Selv om sterke krefter gjerne ser at denne loven er med på å endre på akkurat det …