Av og til er det sånn med meg, at jeg utmerket godt vet hve jeg mener, men likevel ikke greier å formulere det. Om det er fordi hodet er for fullt av andre ting eller jeg er for språkfattig, det skal jeg ikke mene noe om her. Men da er det godt å kunne lese det formulert av noen andre:

For mange av oss økonomisk privilegerte er det på tide å innse at det eksisterer en motsetning mellom våre egeninteresser og – hvis vi tenker oss om – våre verdier. To setninger kan illustrere dette: “Jeg har aldri hatt det bedre økonomisk.” “Fattigdommen øker i Norge.” Hvem stemmer du på i en slik situasjon?

[…] vi anbefaler en ny regjering, fordi vi tror at et bredt rødgrønt alternativ (hvis velgergrunnlag gjerne kunne inkludert deler av Venstre, KrF og RV) er det beste til å gjenoppbygge det disse har revet ned. Dessuten vil vi gjerne bli kvitt følgende statsråder:

Erna Solberg; fordi hun står for en umenneskelig asylpolitikk, og sulter svake mennesker ut av landet. Per-Kristian Foss; fordi han tar fra de fattige og gir til de rike. Kristin Krohn Devold; fordi hun har knyttet oss tett opp til verdens farligste stat, USA. Vi deltar med styrker både i Irak og Afghanistan. Deltagelsen i Irak har heller ingen støtte i befolkningen, viser en ny undersøkelse. Vi tar også avstand fra tilstedeværelsen av de nye norske spesialstyrkene i Afghanistan, som skal hjelpe amerikanerne med å sende fanger til Guantanamo-basen som del av Operation Enduring Freedom.

Vi vil dessuten gjerne bli kvitt Morten Meyer fordi han tror at alt kan måles i penger. Markedet har blitt selve bildet på hva samfunnet er. Det er den arenaen der vi er mest menneskelige; som kunder. Vi vil vende ryggen til et menneskesyn som sier at jo mer du eier, desto rikere liv lever du.

Den siterte teksten er hentet fra Alf van der Hagens leder i Morgenbladet 2. september i år.