Hver dag dør 30 000 barn under fem år som følge av blant annet underernæring, diaré eller barnesykdommer som kikhoste og meslinger. Det dreier seg om over ti million barn årlig, et hvert tredje sekund. Dette er en katastrofe av ufattelige dimensjoner, som pågår mens du leser dette. Unicef kaller derfor dette for «Den stille katastrofen».

Den jobben Unicef gjør, med å spre rent vann, god hygiene, kunnskap om ernæringslære, kosttilskudd, medisiner, vaksinasjoner og effektiv helseomsorg for barn og mor, bidrar til at stadig flere av disse barna reddes. Ellen, Anders og mitt sitt veldedighetsbidrag denne jula går derfor til Unicef. Vi oppfordrer alle andre som har en mulighet til å gi sitt bidrag.

Og med det samme, for å komme spørsmålet i forkjøpet: Er ikke dette bare å kjøpe seg god samvittighet?

Mitt svar på dette er «nei». Samvittigheten er temmelig uendret selv om vi spanderte noen få prosent av en månedsinntekt på å støtte Unicefs arbeid. Men det gjør litt godt å gi. Og det skammer jeg meg ikke over. For hvis hundrevis av barn slipper å dø, mens jeg får en litt bedre følelse inni meg, så nekter jeg å høre på dem som finner noe negativt ved det.