God musikk

Etter at jeg fikk Rhombaen, har jeg hørt mye mer på musikk, enn jeg har gjort på lenge. Men gammel mann som jeg er, hører jeg for det meste på «gammel» musikk.

Og en av de hyggeligste reprisene jeg har hatt hittil, er Dire Straits. Jeg har en veldig liten spilleliste, da:

Men dette er godlyd. Det er vakker gitar, det et dyp bass, det er sår og følsom whiskeyvokal, og det er perfekt produsert. Godt gjenhør.

Er du fremdeles en idiot?

Denne siden har tidligere gjengitt Sverre H. Husebys bevingede ord om idioter på nettet, og de siste dagenes spredning av nye virus som bruker akkurat de samme spredningsmekanismene som alle de andre som har kommet de siste årene, viser oss at det fremdeles er mange idioter der ute.

Eller kanskje du mener at du ikke er noen idiot, kanskje du bare føler at du mangler litt kunnskap for å kunne sikre deg rimelig greit mot virus? Da er det idiotisk å ikke prøve og skaffe seg denne kunnskapen.

Jeg skal være enig i at mye av denne informasjonen kan være vanskelig tilgjengelig, men Microsoft, som må ta litt av skylden for spredning av virus og ormer de, også, har gjort et forsøk på å bøte på skaden med en liten, norsk guide for sikker nettbruk:

http://www.microsoft.com/norge/security/home/

Nå er ikke dette på noen måte en uttømmende ressurs, og jeg er ikke enig i alt som står der (for eksempel lovprisingen av det de kaller en «personlig brannmur»), men under mottoet «Betre bør du ber’kje i bakken, enn mannevit mykje», viderebringer jeg likevel denne linken som en start til den som er redd for å fremstå som Sverre H. Husebys forhatte idiot uten å være helt sikker på hvordan man kan unngå det.

Les, og bli – om ikke vis, så i alle fall litt mindre uvis!

Dagens tidtrøyte

Jostein er en person jeg ikke vet mye om. Men en ting vet jeg: Han har laget lagt ut et glimrende pingvinbashespill i Flash!

Nå er det mange som reagerer på å denge pingviner, da – med Tux i bakhodet og sånn, mener jeg – men dette er nok en annen pingvin. Jeg fikk 299,1 meter på 4. forsøk!

Vi er i gang!

Skoda i Monte CarloDa har startskuddet for årets WRC – World Rally Championship – gått, og i Monte Carlo er løpene i gang. Den første etappen i dag ble kansellert på grunn av for mye publikum, men tre er kjørt, og «vår mann» Petter Solberg ligger på 7. plass.

Ikke så ille, det – når vi tar med i betraktningen at Petter og Phil har slitt med dekkvalg, avkjøring, snurring og motorstopp. Og i fjor gikk det abolutt ikke så bra for Petter i Monte Carlo, og han har har selv sagt at det primære målet i Monte Carlo i år er å fullføre, og å ta med seg noen poeng.

Til WRCs nettradio forteller han videre at det er vanskelig å holde veldig stor fart når du er første fører ut. Veiene er snødekte, og han har ikke fordelen av å kunne lese sporene etter konkurrentene. Så vi får være fornøyd med stillingen så langt. Og glede oss til TV-dekningen i kveld, 21:45 på TV2 og 23:00 på Eurosport.

Surfetips

Og hvis du er sånn ny rally-fan, trenger du kanskje hjelp til å finne fram til de nødvendigste Rallyressursene på nettet. Her er mine sikkerstikk:

… og nå er det 5 minutter til SS5!

Rhomba II

illustrasjonOmsider kom godsaken i posten, etter lang tids venting. Creative® Rhomba 256MB MP3-spiller, radio og USB-disk. Spent rev jeg opp pakken – som var av den typen som er omtrent umulig å åpne, hva er i veien med de gamle, gode pappeskene? – og fant en spiller, en CD med drivere, en USB-kabel og en snor for å ha spilleren rundt halsen i.

Jeg var kanskje litt for ivrig, for jeg plugget den rett i min Windows XP-pc, og den fant ikke spilleren på riktig måte. Driverne skal installeres først, står det i boken. Litt dumt, da det reduserer funksjonaliteten til spilleren som USB-disk. Men, etter litt driverplunder – sikkert fordi jeg ikke gjorde som boken sa – fikk jeg kontakt med den. Når jeg skulle installere den på neste maskin – jobbe-PC’en med Windows 2000 – gjorde jeg det på riktig måte, med driverinstallering først, og da gikk det helt uten problemer.

Den lades via USB-tilkoblingen, raskt. Tror ikke det tok en time en gang før den opplyste om fullt batteri. 256 MB lagringsplass er ikke så ille. Spilleren oppfører seg som en vanlig USB-disk, og kommer altså opp som en ekstra stasjon på maskinen. På denne kan jeg så lagre MP3 og WMA-filer for avspilling, eller hvilke filer som helst for transport.

Med den medfølgende programvaren kan jeg også konvertere lydfiler til MP3 og WMA. Det meste av musikken det er interessant for meg å ha med meg, har jeg jo på CD, så MP3-konverteringen var kjekk. WMA-konvertering trodde jeg ikke at jeg ville få mye bruk for, men det viste seg av WMA med variabel bitrate komprimerte tale veldig godt, slik at jeg kan ta med meg lydbøker og radioopptak i veldig små filer.

Opptak fra den innebygde radioen var imidlertid ikke mye å spille av – kvaliteten på disse var veldig lav. Men radioen i seg selv har meget god kvalitet, og med 10 «presets» for lagring av frekvenser, har jeg lagret de fleste alternativer som finnes mellom hjemme og jobb.

De medfølgende ørepluggene hadde jeg hørt mye stygt om på forhånd, men de ble jeg positivt overrasket over. For det første, gikk det faktisk av å ha dem i ørene. Og for det andre, var det slettes ikke ille lyd i dem – langt bedre enn et par middels billige «bøylehodetelefoner». Så jeg bruker stort sett pluggene, jeg.

Alt i alt er jeg godt fornøyd med dingsen. Det eneste jeg savner, er egentlig driverløs operasjon i Windows 2000 og XP, men det er ikke noe jeg ikke kan leve uten. Så får jeg heller budsjettere med en pen-drive etter hvert.

Mozilla Firebird

Etter som Karl Ove avslørte at det ikke var Mozilla men undertegnende som misforsto litt når det gjaldt floating av bilder, fant jeg ut at jeg skulle ta fram min favoritt-Mozilla igjen. Jeg ble ikke skuffet.

Mozilla Firebird

Jeg kjører stort sett Windows på arbeidsstasjonene mine, og der følger jo som kjent Internet Explorer med. Dette er ikke et ille program, så lenge du holder det oppdatert, på ingen måte, men: For det første er det meget rigid, for det andre forstår det avansert HTML og CSS svært dårlig, og for det tredje finnes det ikke for noen frie OS. Et alternativ er derfor velkomment. Problemet med alternativene hittil, har vært at de er store og trege (Mozilla-pakken og Netscape har for eksempel lidd litt under dette), eller rimelig uferdige (som for eksempel min forrige Mozilla-favoritt, K-Meleon – som forøvrig er ute i ny versjon. Hmm – kanskje prøve igjen?). Men så fikk jeg lyst til å prøve Mozilla Firebird.

Og den er nå min standardnettleser. Jeg skal ikke gå så mye inn på hva som er fordelen med Firebird i forhold til andre browsere, men bare fortelle hvorfor jeg har gått over til denne:

  • Kjapp nedlasting. Med bare 6MB nedlasting, skulle det gå an å få den ned, også på en ISDN-linje.
  • Rask. En av fordelene med IE var at den startet raskt, men Firebird er ikke langt etter, og den kjører pent når den først er startet – også på maskiner uten alt for mye ledig RAM og andre ressurser.
  • Tabbed browsing. Dette har blitt populært i det siste, muligheten til å ha flere browservinduer oppe i en instans av programmet, såkalt MDI. Min nye browser må ha dette, og det har Firebird.
  • Konfigurasjonsmuligheter. En av tingene jeg mislikte med Internet Explorer var rigiditeten. Bruk programmet, og endre dine vaner dersom de ikke passer, liksom. I Firebird kan man stort sett gjøre alt på sin egen måte, og hvis det du ønsker deg ikke er innebygget, søker du etter det på Google, og installerer det.
  • Standardkonformitet. Basert på Mozilla, er Firebird en av de mest standardkonforme browserne som er å få tak i, noe som gir muligheter for å se avanserte og vakre websider slik det er ment fra designerens side.
  • Pris. Firebird koster ikke en krone.

For å lese mer om Mozilla Firebird kan du enten klikke på ordet «Firebird» et sted i denne teksten for å komme til prosjektsiden, eller følge denne linken til texturizer.net: http://texturizer.net/firebird/.

Aldri mer uten «Hallo i uken»!

Dette er nemlig et av mine klare favorittprogram på radio. En perfekt kombinasjon av aktualitet, satire og absurditeter. Det eneste problemet er at det sendes lørdag 15:03 og 23:03, begge to tidspunkt da en relativt oppegående småbarnspappa har andre ting å gjøre. Men; problemer er til for å løses.

For det første trenger vi en måte å ta opp «Hallo i uken» på – en som ikke krever at jeg sitter å passer på radioen (for da kunne jeg jo like godt høre det mens jeg sitter der). Karl Ove Hufthammer har skrevet noe om hvordan han gjør dette i Windows 98. Han kaller sin egen løsning «noko av det mest uelegante ein kan tenka seg». Jeg skal ikke diskutere det noe videre, men bare fastslå at jeg ikke synes det ser ut som om Windows-plattformen er det enkleste å gjøre slikt på.

Men MP3-strømmene fra Høgskolen i Østfold (HIØ) er uansett et godt utgangspunkt. Og FreeBSD-serveren på jobb er muligens et bedre verktøy? Litt Googling forteller meg at for eksempel «wget» er et egnet verktøy. Det har jeg ikke installert på boksen, men det tar bare to minutter i FreeBSD. Så prøver jeg litt, finner ut at det går fint, og at jeg mangler litt kunnskap for å scripte dette skikkelig. Nyhetsgruppen no.it.os.unix.diverse er neste post, og der får jeg svar i løpet av 19 minutter.

Her er scriptet jeg bruker:

#!/bin/sh

case "$1" in
start)
filename=~/`date +%Y-%m-%d`.mp3
/usr/local/bin/wget -q -T 5 -t 0 http://radio.hiof.no:8000/nrk-p2-128 -O $filename &
echo $! > ~/wget.pid
;;

stop)
kill `cat ~/wget.pid`
rm -f ~/wget.pid
;;

*)
echo "Brukes slik: '~/p2.sh {start|stop}'."
esac

exit 0

Dette scriptet startes med «~/p2.sh start» (forutsatt at det ligger i hjemmekatalogen din), og det lagrer MP3-strømmen fra HIØ i hjemmekatalogen din, i en fil som blir hetende dagens dato, for eksempel «2004-01-20.mp3» for i dag. Det lagrer helt til det stoppes med «~/p2.sh stop»

Neste utfordring er da å starte og stoppe det til riktige tidspunkt. Dette bruker vi cron til. Det er en av fordelene med Unix og derivater, det – slikt er innebygget. Jeg skriver «crontab -e», og legger til disse linjene i cron-fila mi:

0 15 * * Sat ~/p2.sh start
50 15 * * Sat ~/p2.sh stop

Dette betyr da at klokken 0 minutter over 15 hver lørdag skal scriptet startes, og 50 minutter over 15 skal det stoppes. Da har jeg med hele «Hallo i uken» med god margin. Og når jeg nå får min tidligere omtalte MP3-spiller å lytte til programmet på, vel lykken bli fullkommen?

Rhomba

illustrasjonApropos dingser, ja … Jeg har lenge gått og ønsket meg tre dingser:

  1. En radio med digital tuner
  2. En disk- og CD-løs MP3-spiller som lades via USB
  3. En USB-disk

… så forestill deg min glede da jeg fant alt i ett? Creative Rhomba digitalspiller skal i følge andre være en helt kurant radio og MP3-spiller bare man får byttet ut hodetelefonene, den lades via USB, den kommer med USB-kabel slik at jeg slipper å være redd for å slå den sund – slik jeg alltid er med «USB-sticks» – og selv om den har «bare» 256MB minne, holder det nok til underholdning til og fra jobb, pluss noen MB med data.

Den eneste ulempen jeg har sett med den hittil, er at den vissnok skal trenge klientprogramvare for å fungere som disk, men det kan jeg nok leve med. Bare posten får den fram til meg nå, så … (sist sett sortert postterminalen).

PC’en er død – lenge leve … ?

illustrasjonI følge Computerworld har analyseselskapet Meta Group meldt PC’ens død. Dette er ikke så revolusjonerende, men Meta Group kommer også med noen interessante tanker om hva vi får i stedet for PC’en.

Når det gjelder arbeidsplassen, regner de med at de fleste av oss vil gå over til bærbare datamaskiner, håndholdte maskiner og lignende. Men de tror likevel at så mange som 45% av oss vil beholde «bordmaskinen» på kontoret. Jeg tror også at mange vil gå over til portable maskiner i jobbsammenheng, jeg tror kanskje færre enn 45% vil sitte med «datatårn» om tre år, jeg.

Men det nye fra Meta Group i forhold til andre spåmenn var det de sier om den totale datamaskinbruken til hver enkelt av oss:

«Innen 2007 kommer gjennomsnittsbrukeren til å samhandle med minst fire distinkt ulike datamaskiner, en personlig hjemme-pc, et «smart» digitalt underholdningssystem, en jobbdatamaskin og et mobilt informasjonsredskap».

Som regel når folk spår i fremtiden, spår de at vi vil få en enorm «ting» som skal gjøre absolutt alt. Dette har teknologispåmenn drevet med siden tidenes morgen. TV og video skulle for eksempel bli et produkt, sa de på åttitallet. I stedet ser vi jo nå at man til og med begynner å dele opp TV-apparatet, i skjerm, tuner og sorroundenhet – og at man selvfølgelig har separat DVD-spiller, kanskje en VHS, gjerne en spillkonsoll og kanskje for sikkerhets skyld kobler dette opp mot en PC, også.

Det er altså ikke den store boksen som kommer til hjemmemarkedet, noe Meta Group altså har skjønt, men sammenkoblingsmuligheter og kommunikasjon mellom enhetene. Dette gir en rekke fordeler, som at det er lett å bytte ut en enhet, at noen i familien kan surfe på nettet mens andre spiller spill og så videre, på maskiner som alle har tilgang til de samme dataene og den samme internett-tilknyningen – men den viktigste av alle fordelene er naturligvis:

Bøtter og hauger av dingser!

Joda – fremtiden ser lys ut …

Jeg er i South Park!

Ellen stjal en idé alt for morsom til å forbigåes uprøvd, fra Astrid: Hvordan vil du se ut som South Park-figur? Her er meg:

illustrasjon

Øyet mitt blir kanskje bedre etter i morgen 😉