Det slo meg plutselig at jeg er en av de sju bloggerne som ikke har sagt noe om Mac mini! Og slik kan det jo ikke være. Så her er noen velvalgte ord.

Etter at konemor har skjemt oss bort med verdens stiligste TV, har vi for alvor tatt fram igjen en gammel ide (sånn omtrent fra 2000/01), nemlig å ha en TV-pc. Det finnes jo en del stilige barebones-systemer som Aopen cube og Shuttle, men disse har to ulemper: Mange av dem bråker, og de må skrus sammen selv. Det er ikke alltid man har lyst til det. Derfor har jeg blant annet sett på Mac mini.

Og at minien er veldig pen, vet jo alle. At Mac OS X er et greit operativsystem, er vel også almenn viten. Og den er ikke så dyr, selv om investeringen nok ligger noen måneder frem i tiden. Så det var ikke dette jeg ville skrive om. Det jeg syntes var litt morsomt å lese, var salgsargumentene til Apple:

• En Mac mini kan være en rimelig oppgradering – behold skjerm, tastatur og sånt
• En Mac mini kan være et supplement, blant annet med videoredigeringsmuligheter til lav pris
• Skoler kan enkelt og billig oppgradere datalaben – de har jo også alt det øvrige utstyret
• Utviklere kan sette en Mac mini oppå PC’en, og ha tilgang til flere miljøer med en KVM-svitsj
• Og selvfølgelig – det er en veldig kul multimediaspiller til stua.

Glitrende argumenter alt sammen – og spesiellt de som går på å anbefale Mac mini som et tillegg til PC’en tror jeg er smarte argumenter. Vi er mange som ikke har lyst til å hive PC’en riktig ennå – egentlig ikke i det hele tatt – og en eller annen form for multiboot ville vært optimalt. Når det ikke er triviellt, er en Mac mini til en fire-fem tusenlapper og en KVM-løsning slettes ikke et galt alternativ.

Joda, jeg tror mini’en – og argumentasjonen som brukes for å selge den – vil kunne gi Apple nye markedsandeler. Og enten jeg kjøper en Mac selv eller ikke, ønsker jeg et hvert angrep på den monokulturen vi i praksis har i dag, hjertelig velkommen.