Så har valgkampen begynt for alvor, hørte jeg på p4 i dag tidlig. For nå har Stein Erik Hagens «sosiale samvittighet» våknet:
Norges nest rikeste mann, Stein Erik Hagen, lover pengestøtte til samtlige borgerlige partier foran høstens valgkamp. Hagen er provosert over at LO gir fem millioner kroner til Arbeiderpartiet og at tre LO-topper har fått plass i partiets sentralstyre.
Selv er jeg ikke organisert, og ikke AP-velger, men jeg ser likevel på dette som ganske uproblematisk. Det er et parti og en organisasjon hvor store deler av norges befolkning er velgere, medlemmer eller begge deler, og hvor de engasjerte i det alt vesentlige har felles verdier og interesser.
At organisasjoner støtter politiske partier økonomisk, er helt vanlig både her til lands og i resten av den demokratiske verden. Så lenge denne støtten er offentlig og fra demokratiske organisasjoner, er ikke dette særlig problematisk. Jeg er mer bekymret over samrøret og påvirkningen som skjer utenfor demokratiske arenaer og offentlighetens lys, jeg.
Stein Erik Hagen støttet statsministerens parti med store midler foran forrige valg, og han inviterer statsministeren og andre «samfunnstopper» til festene sine, blant annet norges mest overdådige bryllup.
… det er åpenbart helt legitimt for LO å gi 5 millioner i støtte til Ap, og helt i orden at tre LO-topper deretter velges inn i sentralstyret. Da er det lett å begynne å spekulere i om det er snakk om en ytelse og motytelse, sier Hagen til NRK.
Den samme Stein Erik Hagen fikk 1,800 000 000 kroner – ja, en komma åtte milliarder kroner i ekstra skattelette fra Bondeviks høyreregjering da han solgte eierandelene sine i en norsk butikkjede til utlandet. Da er det ikke bare lett å begynne å spekulere i om det er snakk om en ytelse og motytelse, men svært vanskelig å ikke gjøre det, i alle fall for meg. Men det er klart, de samme reglene kan jo ikke gjelde for norges nest rikeste mann, som for alle oss andre.
Jeg skjønner godt at Stein Erik Hagen støtter de borgelige partiene. Alle de som har felles interesser med ham bør gjøre det. Selv velger jeg nok å stemme på et av de partiene Stein Erik Hagen ikke støtter, siden jeg føler at jeg har mer til felles med de som er ansatte i butikkene han eide.