Da jeg skummet gjennom refererloggen min, dukket www.fauskebibliotek.blogspot.com opp blant de sidene som hadde generert trafikk til min side. «Det var da et merkelig navn på en blogg», tenkte jeg – helt til jeg fant ut at det faktisk var Fauske bibliotek som blogget.

Som adressen avslører, er dette en helt vanlig Bloggerkonto. Fra Fauske biblioteks blogg linkes det også til Fauske videregående skole, på adressen fauskeblog.blogspot.com. Store, offentlige aktører prøver altså et personlig bloggesystem for å komme seg på nett, selv om de har andre alternativer. Mange av de som velger en slik bloggeløsning gjør det kanskje fordi det ikke var plass til annet i budsjettene. Men jeg tror ikke det er hele grunnen.

Forskjellene på et bloggesystem og et fullt content management system (CMS) som ofte ville vært det naturlige valget for slike organisasjoner, er etter min erfaring i all hovedsak to: CMS’ene er store. De skal gjerne inneholde all tenkelig funksjonalitet selv om du ikke bruker mer enn en brøkdel av den. For den som installerer CMSet, virker det som om det er det lettere å forholde seg til en stor pakke, fremfor å plukke ut kun den funksjonaliteten som etterspørres, og jeg vet ikke om det alltid er mulig å tilpasse installasjonen på denne måten heller.

En annen forskjell er at slike CMS gjerne er mer eller mindre ferdige. Utviklingen av CMSet, enten man finner opp hjulet på nytt eller bruker en eksisterende løsning, tar lenger tid enn man tror, samtidig som iveren etter å begynne og bruke det nye verktøyet er stor i organisasjonen som jo har sett behovet for et nytt system. I de verste tilfellene fører denne iveren til at systemet ikke blir skikkelig ferdig, og man blir sittende med noe halvgodt.

Et bloggesystem som Blogger og alle de andre, inneholder i første rekke den funksjonaliteten som er alfa og omega; muligheten for å putte noen tanker eller opplysninger på web like enkelt som du skriver et oppslag for å klistre på inngangsdøra. Det å kunne utveksle informasjon er liksom basis i all informasjonsutveksling. Videre kommer slike systemer med et ferdigutviklet og gjennomtestet grensesnitt. En ansatt ved et bibliotek skal ikke trenge en ukes tid eller to på kurs for å lære seg et mer eller mindre vellykket publiseringssystems særegenheter. De ferdige bloggeløsningene er laget med det for øyet at alle skal kunne bruke dem – fra bestemor og nedover.

Så, jeg skjønner godt at slike organisasjoner setter opp blogger, jeg. Det er kort og godt det beste alternativet de har for å løse utfordringen de står utenfor. Og både de som utvikler, implementerer og ikke minst de som kjøper publiseringsløsninger bør ta notis av dette. Folk vil i første rekke ha muligheten til å skrive på nett, og de vil gjøre det enkelt. Kanskje trenger man ikke noe CMS i det store og hele? Hvilke muligheter i CMSet du vurderer tror du vil bli brukt? Hvor mye tid vil du avsette på opplæring? Hvor lang tid vil det ta å utvikle og implementere systemet?

Det tar 4 minutter og tolv museklikk å sette opp WordPress hos Dreamhost …