Nettkongen

Nå er det avgjort. Nettkongen er kåret – og det var jeg som vant! I alle fall hvis man skal ha noe tillit til lokalavisa mi – og det skal man jo.

Det var i lørdagens portrett denne æren ble meg til del. Men det er mulig journalisten var litt farget av et innblikk i en verden som for ham virket ganske spesiell – bloggesfæren, eller hva vi nå skal kalle det. Selv om blogging kanskje har vært vinterens fremste moteord, og til og med den nevnte lokalavisa har Saltenbloggen – en egen blogg for å få leserne til å kommentere aktuelle saker, er dette miljøet tydeligvis ganske spesielt.

Men nå skal det sies at mange av de bloggene jeg leser og linker til er deler av et nettmiljø som er eldre enn bloggefenomenets popularitet. Mange av dem ble jeg vel kjent med gjennom USENET news og IRC, slik at bloggemiljøet bare er en naturlig forlengelse av dette. Men det er også mange som har kommet til senere, mennesker som jeg synes jeg kjenner godt, men utelukkende som nettidentiteter. Jeg synes det egentlig er en grei måte å omgås på, jeg! 🙂

Portrettet er ironisk nok ikke på nett, men jeg har lagt ut en skanning av hele artikkelen her som en jpg-fil for spesielt interesserte – den er 380KB med en størrelse på 2000×1352 piksler.

Ellers må jeg si at det var litt smigrende å bli portrettert. Da jeg ble nestleder i Nordland SV regnet jeg med at det ville bli litt økt medieinteresse, men det var en veldig positiv opplevelse å sitte og snakke med en journalist som faktisk hadde interesse av å finne ut mer om meg, i motsetning til de gangene media vil «ta» oss på grunn av et eller annet vedtak, eller at vi ikke er stormende oljetilhengere alle sammen.

Og så tror jeg aldri at jeg har vært så heldig på et bilde før. Flink fotograf, Arild! Jeg tar gjerne imot en høyoppløselig kopi av det bildet på e-post – adressen min er i bunnteksten.

Liva

Det er utrolig mye god musikk i verden!

Her i huset spilles det en del musikk når kveldene blir lange. Mye av det som spilles, er sytti- og åttitallshelter som David Bowie, Marillion, Peter Gabriel, U2 og så videre, men av og til er det noe nyere som får innpass i «gamleheimen», også. Et av de bandene som øyeblikkelig og selvfølgelig tok plass i den kategorien, var Gåte.

Gåte har gitt ut to glimrende plater, Jygri i 2002 og Iselilja i 2004. Det er fantastisk kvalitet over alt det de gjør på de platene. Og slike ekstraordinære prestasjoner ga meg lyst til å høre Gåte live, men nå er ikke jeg den som renner land og strand rundt på konserter, så det ble aldri til at jeg fikk oppleve det. Men det var først da Lydverket sendte en konsert med Gåte fra Storås jeg egentlig skjønte hva dette bandet handlet om.

Vi var alltid først og fremst et live-band. Jeg vet om så mange som ikke likte platene våre, men som digga konsertene, forteller Magnus Børmark.

Gåte er vanvittig bra live. (Jeg fikk bare tatt opp halve Lydverketkonserten, men hvis noen har hele, tar jeg gjerne mot en kopi.) Og på mandag slippes «Liva», Gåtes farvel med publikum, en liveplate spilt inn i mellomjula. Jeg gleder meg. Og Adresseavisen nevner at bassist Gjermund Landrø fleiper med at DVD kommer til høsten. Jeg innrømmer det gjerne: Jeg skjønner ikke fleipen. Men jeg tar gjerne en DVD!