Månedlige arkiver: mai 2006

Rädda Ingrid – död eller levande

Publisert av
10

Et kjedebrev som sendes rundt i disse dager (fått det tre fire ganger, tusen takk 🙂, forteller oss hvordan vi kan oppdage slag, og at dersom vi hadde visst det før, kunne vi reddet «Ingrid». Det går slik:

Redd liv!

Under en fest snublet en jente – Ingrid – og falt. Hun forsikret alle at hun hadde det bra (de tilbød seg å ringe lege) og bare hadde snublet i en stein for hun hadde nye sko.

De hjalp henne å ordne seg og ga henne en ny tallerken mat – og selv om hun virket litt rystet, fortsatte Ingrid å more seg resten av kvelden.

Ingrids mann ringde senere og fortalte at hans kone hadde blitt kjørt til sykehuset. Kl 6:00 hadde hun dødd.

Hun hadde fått et slag på festen – dersom man hadde visst hvordan man kjenner igjen tegnene på slag, hadde kanskje Ingrid fortsatt vært i live i dag.

Det tar bare noen minutter å lese dette

En nevrolog sier at hvis han får i hendene en slagpasient innen 3 timer kan han totalt heve effekten av slaget…. totalt! Han sier at det vriene og vanskelige er å kjenne igjen et slag, få det diagnostiserert og få pasienten till lege innen 3 timer.

Å kjenne igjen et slag

Nå sier legene at alle kan lære seg å kjenne igjen et slag gjennom å stille tre enkle spørsmål:

1. Be personen om å LE
2. Be personen om å LØFTE BEGGE ARMENE
3. Be personen om å SI EN ENKEL SETNING (sammenhengende) (f.eks «Solen skinner idag»)

Om personen har problemer med noen av disse oppgavene ring snarest 113 og beskriv symptomene.

Dette høres jo ut som gode tips for å se om det er bra med folk, selv om vi kan oppleve litt morsomme ting etter at vi ramler på byen heretter. Som ei sa: «opp med henna og flir ellers ringe i 113» …

Men uansett, det er én ting som får meg til å lure litt: Ingrid «forsikret alle at hun hadde det bra og bare hadde snublet i en stein for hun hadde nye sko», så vi får tro at hun kunne si en enkel setning. Hun fikk «en ny tallerken mat», så antageligvis kunne hun løfte armene, i alle fall nok til å spise maten, og hun «fortsatte å more seg resten av kvelden», så da skulle vi nesten tro at hun lo litt, også.

Hvordan skulle kjennskap til de tre nevnte kjennetegnene kunne reddet Ingrid?

Topp initiativ

Publisert av
Svar

For å unngå at stadig flere havner i lomma til dem som selger gråstein til gullpriser, har Kyrre Baker opprettet nettstedet topp-plassering.com.

Grunnen til at den siden er opprettet, er altså temmelig uegennyttig. Den linker til sider som forteller deg at du ikke trenger å betale dusinvis av tusenlapper for å komme deg «øverst i søkemotorene». Ikke virker det, og ikke er det noe poeng i det, heller. Det er bedre å gjøre ting riktig, eller som Kyrre skriver:

Vi ønsker å fremme de definerte standardene på nettet og har opprettet denne ene siden der du kan lese deg videre til din egen standardkonforme, og med det, søkemotoroptimaliserte nettplass.

Dette er forøvrig noe jeg selv har skrevet om tidligere i bloggeinnlegget Søkemotoroptimalisering. Essensen i dette innlegget er det samme: Gjør ting riktig, og folk vil finne deg. Lykke til!

Forrige ukes dings

Publisert av
Svar

Etter helgas lettere depping føler jeg for å skrive om noe mindre viktig for å opprette en slags mental balanse her. Og da passer egentlig ikke noe bedre enn forrige ukes «dings» i tegneseriebladet Donald.

Det er nemlig slik, i tilfelle noen ikke skjønner konseptet, at bladet Donald Duck & co kommer med en liten «gave», en medfølgende leke, spill eller lignende, hver uke. Denne dingsen er hatet av mange, blant annet de som samler på blader og de som synes det er nok unødvendige plast-ting i verden, men den har også sin tilhengerskare. Helt i front i den skaren, står min eldste sønn Anders. Donaldblad med dings er et ukentlig høydepunkt som kun overgåes av lørdagsgodteri.

Vanligvis er disse dingsene noen sørgelige greier, men i forrige uke imponerte Donald skikkelig. Den medfølgende gaven må være enhver dingse-freaks reisetilbehør nummer 1: En snikalarm med bevegelsessensor!

Installasjon er så enkelt at til og med pappaen her i huset skjønte det:

  1. Sett i 2 AA-batterier, og alarmen piper i 10 sekunder.
  2. Finn en plass du vil overvåke, og fjern beskyttelsesproppen. Alarmen piper muligens i 10 sekunder til.

Deretter står den der og passer på, og hver gang noen beveger seg innenfor alarmens aksjonsradius, som i alle fall var et par meter, piper alarmen skikkelig høyt. Pass på ørene! Perfekt for bevoktning av barnerom, kakebokser, inngangsdører og hve det nå måtte være man vil ha litt bråk rundt.

Foreldre med mindre sans for elektronikk enn meg synes kanskje denne dingsen er mer bråkete enn spennende, men jeg kjenner igjen femåringens fascinasjon, og det skal nok mye alarmtortur til før det blir batteriforbud i denne. Nå har det jo kommet nytt Donald i dag, men hvis du snakker pent med din favorittkjosk, kan det hende de finner et eksemplar av forrige ukes blad fra returbunken til deg.

Gör ni så här, så är det väl så det ska vara

Publisert av
4

Denna svårt handikappade pojke skrek inte när han torterades. Det påstår både styvpappan och mamman och det är en av de uppgifter vi som lyssnar på rättegången tyckt var mest osannolik. Ett barn som inte skriker när någon sätter ett elstängsel mot könsorganet?

Karin Edby sa att ett barn med Bobbys handikapp inte kan skrika på hjälp, för han förstår inte vad hjälp är för något. Hans förmåga att värja sig mot övergrepp från vuxna är «absolut ingen».

Han kunde inte förstå att det fanns en annan värld än den han levde i. En värld där tioåriga pojkar får kärlek och omvårdnad. Där de slipper frysa och inte behöver ha ont.

– Han tänker, gör ni så här, så är det väl så det ska vara.

Jag har suttit igenom visningen av alla obduktionsbilder och den fasansfulla rekonstruktionsfilmen, men när hon säger det börjar jag gråta. Plötsligt blir det oerhört sorgliga i Bobbys sista tid glasklart.

Han trodde att livet skulle vara så här. Han skulle kastas naken ut i den iskalla snön. Han skulle bindas fast och skändas. Han skulle misshandlas av sin mamma, den människa som skulle finnas där för att skydda honom. Han skulle dö ensam i en smutsig säng, med ett gosedjur i form av katten Findus som enda sällskap.

(Fra expressen.se.)

Historien gjentar seg

Publisert av
3

En gruppe soldater under kommando av den 25 år gamle sersjanten Frank Wuterich gikk til aksjon mot en gruppe bolighus, etter først å ha skutt og drept fem ubevæpnede menn som kom kjørende i en bil.

I det første huset de gikk inn i fant de bare ubevæpnede sivile – men da de amerikanske soldatene forlot boligen lå seks lik igjen, skutt på kloss hold. Blant dem var en tre år gammel gutt.

Sykdommen homofili

Publisert av
2

Det at en lokal FpU-leder har åpnet for diagnostisering av homofile igjen fortjener en post, men jeg er redd for at jeg blir for alterert dersom jeg skriver den, så jeg bare linker til andres poster, jeg.

Men jeg må likevel gi meg selv lov til å kommentere leserbrevets tittel, da: «Nei til legalisering av homofile og homofil adopsjon!».

Psst: Homofili er legalisert! Vart dokk skræmt, no?!

Bilen Rulle og familien Glad på ferie

Publisert av
34

Det er snart sommerferietid, og med fremdeles forholdsvis ferskt førerkort, blir det utvilsomt en bilferie av et eller annet slag i løpet av sommeren. Da er det viktig med riktig bilunderholdning.

Dette er en lang tradisjon. I barndommen var det også bilferier, og da skulle det komme underholdning ut fra høyttalerne i bilen for å korte ned turen. Det gikk mye på radio da pappa hadde åttesporskassettspiller i bilen lenge etter at det var umulig å få tak i åttesporskassetter, og det var en høytidelig stemning i bilen da menneskene på radioen begynte å snakke utenlandsk (les: Svensk. Utlandet var mye mindre da jeg var liten).

Men etter hvert kom moderne tider og Philips’ kompakte kassett også til pappas bil. En kompaktkassett jeg husker spesiellt godt, var «Bilen Rulle og familien Glad på ferie». Et glitrende høre/musikkspill med stor humor for store og små. Som for eksempel når pappa Glad skal prøve fiskelykken, og den sinte oppsynsmannen kommer:

Oppsynsmann: Her kan du ikke stå og fiske, mann!
Pappa Glad: Jeg fisker ikke mann, jeg. Jeg fisker fisk.

Et googlesøk etter dette glimrende stykke kultur hjelper ikke stort. Så, dette er omtrent siste forsøk: Er det noen som noen gang kan huske å ha hørt denne kassetten? Og enda bedre; kanskje mener at de kan ha den?

Savnet etter fuglen Svein er merkbart. På forhånd takk.

Alt ordner seg

Publisert av
Svar

Mandag er babysvømmedag. Eller strengt tatt svømmedag, da – begge guttene mine begynner å komme seg godt over babystadiet. Men i dag ble det komplikasjoner, gitt.

Instruktøren hadde blitt forhindret, og beskjeden hadde ikke kommet fram til oss. Men det medførte at vi fikk hilse pent på noen av beboerne ved Valnesfjord helsesportsenter mens vi rydda opp i komplikasjonene. Blant annet verdens mest tålmodige kattepus:


Og når det hele endte med at vi i mangel på instruktør fikk egentrening (les: ball-lek og dykking) i varmebassenget etterfulgt av sjokoladekjeks på veien hjem i bilen, var alle enige om at det hadde vært en fin tur.

Leseanbefaling: Esquils «Jeg var forelsket i deg»

Publisert av
4

Dette er et perfekt lite stykke å lese i lunsjen: Esquils «Jeg var forelsket i deg»

Planen var å sitte i et mørkt hjørne med en drink, betrakte spillet, kontrollere det. Men jeg er ikke Morgan Kane. Øl inn, kjeften går av seg selv og hele verden er min venn.

Morsom og melankolsk lesning. Takk skal du ha! Jeg synes det er på tide noen jeg har gått på skole sammen med trommer sammen en gjenforening!

Trådløst nettverk på ASUS S5a

Publisert av
1

… eller «hvorfor virker ikke trådløskortet på min nye maskin?» – en liten guide til hvordan du får ting til å virke slik det egentlig var meningen at det skulle virke helt fra starten.

En venn av meg kom nemlig med en Asus S5200a. Dette er en meget elegant maskin, veldig liten og lett, den har et tiltalende utseende, gode tekniska data, tilstrekkelig med ekspansjons- og tilkoblingsmuligheter for de fleste og den leveres med dobbel batteripakke og eksternt optisk drev (DVD-brenner). Og selvfølgelig kommer den med trådløst nettverk, som alle moderne bærbare gjør. Det er bare en hake med opptil flere av disse maskinene: Det trådløse kortet virker ikke!

En må gjerne trykke Funksjonstast (Fn) + F2 for å aktivere trådløst nettverk, men ingen ting skjer. Og hvis man prøver å bruke det installerte trådløsstyringsprogrammet til å aktivere trådløst nett, får man beskjed om at man må bruke den fysiske bryteren for å slå på kortet. Noen annen fysisk bryter enn Fn + F2 finnes ikke, så da står man der. Men her er oppskriften på hvordan du får det til å virke.

1. Last ned nye drivere fra Intel

For å få til dette, må du naturligvis være oppkoblet på en annen måte enn med trådløst, for eksempel gjennom en kabel. Pakken du må laste ned fra Intel er kjempestor, så ikke prøv via telefonforbindelse, med mindre du er veldig tålmodig. Filen jeg brukte var «Intel®PROSetWirelessSoftwareVer10.1.1.exe hos Intel»:http://downloadfinder.intel.com/scripts-df-external/Detail_Desc.aspx?&DwnldID=9720&ProductID=2259, men det kan hende det har kommet ny versjon siden dette ble skrevet.

Du kan deretter installere denne programpakken. Dersom det trådløse nettet fungerer etter en restart, er alt i orden. Min gjode ikke det, jeg fikk bare en Windowsfeilmelding om at et program ikke kunne starte, og så var alt som før. Hvis det samme skjer hos deg, så bare les videre.

2. Avinstaller Intels drivere og programvarepakke

Joda, du leste riktig. Velg «Start – Kontrollpanel – Legg til/fjern programmer» og finn Intel PROSet Wireless Software på listen over installert programvare. Velg å avinstallere / fjerne denne. Når det er gjort, restarter du maskinen.

3. Installer driver til nettverkskortet

Nå skal vi nemlig installere kun driveren til nettverkskortet. Programvaren som trengs for å styre trådløse nettverksforbindelser finnes allerede i Windows, så den ekstra programvaren fra Intel er bare en minnesluker. Velg «Start», høyreklikk på «Min datamaskin»-ikonet og velg «Egenskaper». I dialogboksen som nå dukker opp, velger du «Maskinvare» og «Enhetsbehandling». Her skal du finne nettverkskortet ditt med et gult spørsmåls- eller utropstegnmerke på. Høyreklikk på dette og velg «Oppdater driver …».

I Veiviseren for oppdatering av maskinvare velger du «Nei, ikke denne gangen», «Neste», «Installere fra en liste eller en bestemt plassering (avansert)», «Neste», og så haker du av at du skal «Inkudere denne plasseringen i søket», og velger plasseringen «C:IntelWireless […]Drivers» (se illustrasjonen). Denne mappen ble opprettet under punkt 1. Velg «Neste» og «Fullfør». Du skal få beskjed om at installasjonen var vellykket, og det er mulig du må restarte maskinen.

4. Sjekk Windows-innstillingene

Nå er det bare konfigurasjon av Windows som kan stå mellom deg og trådløsnettet ditt. Det er to steder man kan fortelle Windows at det er operativsystemet som selv skal styre trådløse forbindelser, jeg mistenker at det er to sider av samme sak.

4.1: Sjekk nettverkskortets egenskaper

Velg «Start – Koble til – Trådløs nettverkstilkobling». Høyreklikk på denne og velg «Egenskaper». Under arkfanen «Trådløse nettverk» skal det være satt et kryss i boksen ved «Bruk Windows til å konfigurere innstillinger for trådløse nettverk».

4.2: Wireless Zero Configuration

Dette er en tjenete som må være startet for at Windows skal ta seg av trådløsnett. Velg «Start – Kjør», skriv inn «services.msc» og trykk enter. I listen du nå får opp, finner du tjenesten «Wireless Zero Configuration». Den skal være startet. Hvis den ikke er det, så høyreklikker du på den og velger «Start». Og for å få den til å starte hver gang du starter Windows, velger du «Egenskaper» og setter oppstartstypen til «Automatisk».

5. Ferdig

Nå skal det bare være å trykke Fn- F2 for å få blått lys i nettverkslampa, høyreklikke på det lille trådløsikonet ved klokka, velge «Vis tilgjengelige trådløse nettverk», og du skal få opp en liste over det eller de trådløse nettene du har tilgjengelig.

Hvis du prøver denne fremgangsmåten, vil jeg gjerne at du legger igjen en kommentar her, enten det går greit eller ikke. Lykke til!