Månedlige arkiver: april 2006

Anders sykler

Publisert av
2

I dag syklet Anders uten støttehjul for første gang!

I lengre tid nå, har Anders oppfattet støttehjulene som en stor irritasjon. Det går sakte på grusvei med støttehjul! Så i dag, foreslo mammaen at han kunne prøve med «lillesykkelen», en uten støttehjul som vi låner av gode venner. Pappaen så da for seg en ettermiddag eller fire med løping etter en ustø femåring, men der ble jeg «skuffa», gitt!

Anders satte seg opp på sykkelen, sleit litt med hvilken fot som skulle opp av bakken først et par ganger, men når han fikk til dette, føyk han av sted, og sykla som om han aldri skulle gjort annet! Unødvendig å fortelle, kanskje – men pappaen er altså kjempestolt! Flink og modig gutt, Anders.

Musemattefrokost

Publisert av
6

Man kan si hva man vil om Asle Ommundsen. Og det gjør vi egentlig ofte. Men at han er noen bløffmaker, det han i alle fall ettertrykkelig motbevist i dag.

For en tid tilbake veddet nemlig Asle på at nettstedet hans med oversettingen av boka «Dive into accessibility» innen 1. mai skulle komme på første eller andreplass i Google når noen søkte på ordet «Tilgjengelighet». Så sikker var han, at han skulle spise musematta si dersom det ikke slo til. Jeg har tidligere skrevet om saken i innlegget «God apetitt».

Jeg skal innrømme at jeg ble litt imponert når Alse i dag postet videofilm av musemattespiseseansen. Jeg håper Nyco’en hjelper, og at Asle kommer seg ut av det med helsa i behold, klar til å inngå nye veddemål! 😉

Last ned filmklippet her: «Webaksess: Musematte til frokost».

Hoteller som virker

Publisert av
3

Denne helgen er jeg i Bodø, på fylkesstyremøte i Nordland SV. Et veldig interessant møte hvor jeg får diskutere viktige saker med flere av de flinkeste politikerne jeg kjenner. Og denne gangen fikk jeg til og med en anledning til å ta med Ellen på en øl!

Men OK – noe av det viktigste i slike sammenhenger, er å få sove rimelig greit. Jeg har tidligere blogget om hotellrom av ymse standarder. Her i Bodø er jeg plassert på Norrøna Hotell.

Dette er et hotell som er et underbruk av SAS-hotellene, men det er likevel absolutt anbefalingsverdig. Her har vi rene og pene rom, godt miljø for ikke-røykere, parkett på gulvet og badekar på badet (gjelder sikkert ikke alle rom), nødvendige kanaler på TV og god og trivelig service!

Norrøna er et enkelt og relativt rimelig hotell, det er det ingen tvil om. Men når jeg bor på hotell på andres regning, synes jeg det er helt i orden. Likevel er det viktigste med Norrøna at det er rent, pent og hyggelig, og at det er trådløst nettverk her. Et flott hotell,egentlig!

Tusen takk til Liv som sjekket meg inn. Liv er helt sjef!

Noen påskeferiebilder

Publisert av
Svar

Jeg hadde lovet å blogge noen bilder fra påskeferien, og her gjør jeg det:

Det første bildet over her er fra Pirbadet, Norges største innendørs badeanlegg og for Anders var det meningen med livet. Det andre bildet er Ellen som finner seg frokost i Palmehaven på Britannia hotell, hvor hun tok meg med til barnefri burdagsfeiring. Magne holdt bestemor våken det meste av den natta, men ellers sov han godt, og spesiellt bra i vogna!

Etter Trondheim besøkte vi søster Monica i nytt hus i veldig landlige omgivelser. Masse av plass for aktive unger! Her ser vi fra venstre mot høyre; Hulda som har fått ut sykkelen, Even som synes det er stas med tantetrekkraft, trøndelagsk kornåker og Anders som sjarmerer gudmor og mamma.

Og så gikk veien hjemover. Solnedgangen kommer stadig senere, det går mot vår! Og Magne har begynt med både potte- og dotrening! Jøss, så fort dagene går!

Se også Ellens påskeferiebilder.

Lykken i livet?

Publisert av
Svar

Amfi er etter eget utsagn ‘Norges største kjøpesenterkjede’.

Stort er det i alle fall. Og det er litt imponerende å se hvor Narvik sentrum har vokst på de få årene siden jeg var her sist.

Men når Ellen nå ser dette bildet, er det mulig at det ikke blir så mange år til neste gang jeg kommer hit igjen …

Fordeler ved ikke å røyke

Publisert av
3

© FreeFoto.com Jeg er som flere kanskje har fått med seg litt sånn halvfanatisk motstander av røyking. Det er flere grunner til det, blant annet at jeg sjøl røyka i mange år og dermed vet at det går helt greit å slutte. Det at nær familie er så syk av røykepåført kreft at det går mot slutten, hjelper også på. Og så har jeg blitt rimelig overfølsom for røyk etter hvert, slik at jeg av og til bare må si i fra.

Denne overfølsomheten er det som gjør at jeg må ha røykfrirom på hotell, også. Vanligvis går dette helt greit, hun som oftest bestiller hotellrom for meg er klar over dette ønsket fra meg, og pleier å skaffe meg utrolig fine rom med god luft. Men når vi nå skulle på Fylkesting i Narvik, hadde visst hotellet fått det litt for travelt.

Ved innsjekkingen hadde nemlig resepsjonisten på Grand Royal Hotel Narvik fått det for seg at jeg skulle ha røykerrom, og han ble litt perpleks da vi fortalte at det skulle jeg definitivt ikke. Men han fant et rom til meg til slutt.

Da jeg kom inn på rommet, luktet det ikke slik som jeg er vant til. Dersom det virkelig var et ikkerøkerrom, så hadde det ikke vært det særlig lenge, for å si det sånn. Og det at det lå fyrstikker i askebegeret samt at det var svimerker på nattbordet ga heller ikke det inntrykket jeg lette etter.

De som røyker, aner ikke hvordan det egentlig lukter i et rom der det røykes. Men kan holde vinduene åpne, sitte under vifter eller hva som helst, det hjelper ikke. En eim av nikotin og sur tjære gjennomtrenger alt. Gardiner, møbler, madrass, puter … alt virker å være innsmurt med seig, søtlig, kvalm askelukt. Jeg prøvde å se om det gikk an å bo på rommet, men etter en halv time kjente jeg hvordan tjæra begynte å feste seg ved meg, og jeg måtte si i fra til resepsjonen.

Resepsjonssjefen var ren velvilje. Hun måtte jonglere litt, men i og med at jeg bare skulle ha én natt på hotellet, fikk hun meg inn i den røykfrie 5. etasje. Og her var rommet renere og mindre luktende, det er en ting, men det var også langt mer velholdt og mye penere pusset opp!

At ikkerøykere har bedre helse og kjenner smak bedre enn røykere, har jeg visst lenge, men at vi bodde såpass mye bedre, det var nytt for meg!

Lær deg norsk!

Publisert av
4

Innvandrere i Norge må lære seg norsk. Det samme bør spanjoler i Spania gjøre, hvis de vil jobbe med nordmenn.

Nei, det er ingen dårlig vits. Det er en sann imperialistisk populist i fri dressur, denne gangen ved Carl I. Hagen.

Vi blogger om popmusikk

Publisert av
13

En av de bloggene jeg liker å lese, Reality Challenged, handler vissnok hovedsakelig om popmusikk, og siden jeg liker denne bloggen, må det bety at det er smart å skrive om popmusikk. Så her er mitt bidrag:

5 av mine første plater

Jeg var ungdom på åttitallet, og det er jo et tiår vi kan si mye om, sånn rent kulturmessig. Vi som var unge den gangen hørte i alle fall definitivt mye på musikk, og en del av denne musikken husker jeg faktisk fremdeles. Så her er ei liste over noen tidlige musikkopplevelser som satte seg:

U2 - Live under a blood red sky

U2 Live under a blood red sky. En av verdens beste liveplater. Dette er U2 på høyden, fra konserter i Denver og i (vest-) Tyskland. Sangen «Electric Co.» er utgitt i to utgaver, og på den ene synger Bono noen linjer fra «Send in the Clowns». Hvis du har hørt den versjonen, skjønner du sikkert hva jeg mener.

Phil Collins - Face Value

Phil Collins – Face Value. Joda, han var bedre i Genesis, Genesis var bedre med Peter Gabriel, og egenlig var vel Irving Berlin aller best, når vi tenker oss om? Men uansett, dette er Phil Collins sinteste og mest sårbare plate. I tillegg til gigantlåten «In the air tonight», inneholder den godbiter som «If leaving me is easy» med Clapton på gitar, og «I’m not moving», begge med dårlig skjult referanse til en skilsmisse han var oppe i.

«The roof is leaking» med piano, banjo og slidegitar er også en klassiker. Albumet avsluttes med en mer enn akseptabel versjon av «Tomorrow never knows». Mer dårlig skjult symbolikk, men det var 1981.

Madonna - Like a virgin

Madonna – Like a virgin. Det går ikke an å snakke om popmusikk på tidlig åttitall uten å nevne Madonna. i alle fall ikke uten å lyve. Alle likte Madonna. Dette er andreplaten hennes, en veldig spekulativ utgivelse der målet var å bygge henne opp som Verdens Fremste kvinnelige popartist (man hadde nok ingen ambisjoner om å slå Prince og Michael Jackson den gangen).

Poplåtene er av udiskutabel Madonnakvalitet, men her er det også godbiter som «Shoo-Bee-Doo» og en flott versjon av «Love Don’t Live Here Anymore». Og så kom filmen «Desperately seeking Susan», og en påfølgende CD-utgivelse av albumet med godsangen «Into the groove». Den holder seg ennå.

Marillion - Script for a jesters tear

Marillion – Script for a jesters tear. Fremdeles et av de bedre albumene som er utgitt, etter min mening. Jeg har omtalt det tidligere: «Dette er den første LP’en de ga ut. Her er Fish’ deilige tekster om livets generelle sorg pakket inn i melodiøs, uforutsigbar britisk rock. Dette er lekent, pompøst, bombastisk og forsiktig på samme tid.» (Se Verdens beste plate).

Fra Lippo Lippi – Songs. Dette er også en klassiker jeg har nevnt før, i saken Coming home. Om dette albumet sier VGs anmelder: «på tredjealbumet «Songs» sto popteften i sentrum, formidlet via sanger som har en tyktflytende melankolsk, egentlig regelrett trist, åre i seg.» Og dette har han veldig rett i, det er en vidunderlig melankoli og noen tunge, solide sanger.

Men videre sier anmelderen: «Det svake leddet er vokalist Per Øystein Sørensen, som høres ut som han er for opptatt av korrekt engelskuttale til virkelig å besjele disse sofistikerte sangene», og der protesterer jeg. Mangelen på sjel og følelse skaper en kulde som på en meget sterk måte forsterker melankolien og ensomheten. Kanskje kommer det av at vokalisten sliter med uttalen, kanskje er det beregning, men det spiller ingen rolle – resultatet er glimrende.

Et tydelig faresignal

Publisert av
7

Utenriksminister Jonas Gahr Støre får pepper fra blant andre SV, men også sitt eget parti og Høyres tidligere statsminister Kåre Willoch, fordi Støre øyensynlig mener det er viktigere at Hamas opptrer politisk korrekt, enn at palestinerne selv fritt skal få velge sine ledere.

Han om det, men jeg mener likevel at han bør våkne opp og begynne å lukte kaffen, eller hva det heter, når følgende står å lese i VG i dag:

Det er ingen tvil om at Gahr Støre gjør en utmerket jobb som norsk utenriksminister, men han har et stort problem, det problemet heter SV.

Det er Dagfinn Høybråten som sier dette. Når Arbeiderpartiets nye Israelslinje, og med det tydeligvis Norges utenrikspolitikk, bifalles av Israels venner, er det nok ikke regjeringens popularitet som er den største taperen.

Det er folkeretten.

NRK trekker seg fra MGP junior

Publisert av
1

Av en eller annen grunn er det blitt populært å kommentere blogger under nick eller anonymt i det siste, ser det ut for – og jeg er ikke slemmere enn at jeg lar det passere. En av de siste anonyme kommentarene handlet om en sak jeg hørte på radioen tidligere i dag, og som gledet meg litt – at NRK trekker seg fra MGP junior, eller «Junior Eurovision Song Contest», som sangkonkurransen egentlig heter.

Etter å ha sett retningen denne utviklet seg i, kan jeg ikke annet enn å støtte denne avgjørelsen.

Det som skulle være en leken talentkonkurranse for barn har blitt blodig alvor hvor både begrepene «talent» og «barn» i siste internasjonale finale ble tøyd temmelig langt. Samtidig lurer stadig ivrigere pengemaskiner i kulissene etter å ha forstått hvor mye kjøpekraft 6-10-åringer i realiteten besitter – gjenom mer eller mindre velmenede foreldre med mer penger enn tid, og dermed konstant dårlig samvittighet.

Barn liker og konkurrere, og jeg synes barn skal få lov til å konkurrere. Da lærer de både å vinne og å tape. Men jeg tror ikke noen barn har godt av å bli salgsobjekter på den måten det har vært lagt opp til her etter hvert, og jeg har heller ikke tro på at alle de foresatte som gjerne ser sin sønn eller datter som popstjerne er i stand til å passe godt nok på barnas interesser i en slik heksegryte.

Og når svensk og dansk TV (sistnevnte fant forøvrig opp konseptet) også trekker seg, og heller blir med på å lage en nordisk finale, håper jeg vi igjen får se dette et underholdningsprogram med og for barn, og ikke mest for de som vil presse penger ut av dem!