Stillheten etterpå

Lite blogging i det siste, men det er ikke bare fordi det har vært påske og jeg har blitt ufattelig gammel, men også litt fordi det er mye å forberede seg på akkurat nå.

Påska var fin. Vi var først på Inderøya og så i Trondheim og besøkte familie, vi fikk se hvor langt husoppussingen til broderen har kommet, Anders fikk bade i Pirbadet, jeg møtte gamle venner (Hei hei, Tor-Ivar og Per!), Ellen tok meg med ut på by’n og på hotellovernatting mens bestemor og bestefar passet rampeguttene og vi fikk se hvor søstersen Monica og Tor-Inge har bosatt seg.

En trivelig ferie. I går og i dag avsluttet vi med vennebesøk. Jeg tror jeg må få postet noen bilder fra denne påsken snart. Skal prøve å få det til i løpet av uka!

Anders klatrer

Det finnes ikke noe morsommere enn steder som er tilrettelagte for utfordringer.

Her er det Anders som demonstrerer klatreteknikk som imponerer pappaen skikkelig.

USB-strømbryter

Det er mange dingser som etter hvert samler seg rundt en PC. Hos meg er det for eksempel ofte en ekstern harddisk eller to, det er en forsterker, en USB-hub, en scanner og et digitaliseringsbord. Ingen av disse trenger å være koblet til lysnettet når PC’en ikke er påslått.

Dette skaper unødig varme, det kan være noen brannfeller lurende her, og for en ekstern USB-disk jeg har, er det til og med direkte skadelig at den står på 24/7 – den kommer uten strømbryter eller spin-down, så den snurrer i vei på 5700 omdreininger i minuttet selv om PC’en forlengst har tatt kvelden. Så jeg ønska meg en PC-styrt strømbryter!

Noe sånt var selvfølgelig ikke å fremskaffe. Men USB-porten leverer jo strøm så lenge PC’en er påslått, men ikke når den slås av. Hva om man brukte denne strømmen til å styre et relé, som kan slå av og på strømmen til disse enhetene?

Som tenkt, så gjort. Nesten. Problemet er bare at jeg ikke er noen gjør-det-selv-mann. Men jeg kjenner en! Min far Kjell Dahl er en sånn mann som får til å lage det aller, aller meste når han får planlagt det. Så mellom soverroms- og trappesnekringen hos broderen, har han faktisk laget det som etter hva jeg har bragt på det rene er verdens første USB-styrte strømbryter, og den fikk jeg altså i bursdagsgave. Tusen takk, pappa – den blir nok brukt daglig.

Om å bli gammel

Hvis man ønsker å bli gammel, må man finne seg i å leve lenge. Men Ingen elsker livet så høyt som en gammel mann, så selv om intet her i verden gjør en så gammel som frykten for å bli det er likevel det verste ved å bli eldre at ens jevnaldrende er blitt så fryktelig gamle.

Det er sagt at man er gammel når man ikke lenger behøver å unngå fristelsene, fordi man ikke lenger møter dem, og jeg skjønner hva som menes med det. Den gang jeg var ung, likte de unge pikene meg fordi jeg var ung. Nå når jeg er gammel, liker de unge pikene meg fordi jeg er gammel. Det er ikke så morsomt. Men det er også en fordel med å bli gammel; når en sier at en har glemt saker og ting, så blir en også trodd.

Vi eldre misliker å bli bebreidet, direkte eller indirekte, at vi fortsatt er i live, for selv om De gamle er eldst og det er derfor de er så grå så må man huske at gamle bare er unge som er blitt eldre. Og ingenting gjør en fortere gammel enn alltid å være opptatt av tanken på å bli eldre.

Intet er vakrere enn munterhet i en gammel manns ansikt.

Godt nytt

Et standardiseringsråd skal utarbeide en referansekatalog over IT-standarder som det offentlige må forholde seg til. Rådet vil foreslå hvilke standarder som skal bli obligatoriske, meldes det i en pressemelding fra Fornyings- og administrasjondepartementet.

Regjeringen har besluttet at Fornyings- og administrasjonsdepartementet skal sette i gang flere nye tiltak for å øke bruken av såkalte åpne IT-standarder i offentlig sektor. Dette er godt nytt for alle som er opptatt av frihet, alle som er opptatt av konkurranse og av forskning og utvikling.

Situasjonen har hittil vært at man har vært nødt til å ha programvare som forstår Microsofts «hemmelige» filformater for å kunne tilegne seg mye av informasjonen fra det offentlige. Det fratar brukerne rett til selv å velge programvare, det gjør at vi mister fordelene med standardisert struktur for dokumentlagring, det perverterer konkurransesituasjonen og det hemmer utviklingen.

Med denne satsingen lar Heidi Grande Røys brukerne selv ta kontroll over informasjonen. Det er riktig, og det åpner for mye godt. Blant annet er det en spore til at vi kan prøve å utdanne folk som kan utvikle litt flere ferdige løsninger her til lands, fremfor å bare utdanne kunder og konsulenter.

Les også Waytogo, Heidi! hos Eirik Newth.

God apetitt!

I dag er det 26 dager igjen til potensiell musemattefortæring, og dagen da Asle kanskje lærer å slutte og vedde. 🙂

I går linket jeg jo til nettstedet Kast deg ut i tilgjengelighet, den norske oversettelsen av Dive into accessibility. Men allerede i dag angrer jeg kanskje litt! Ikke fordi det er noe i veien med prosjektet. Neida, det er fremdeles et flott verktøy for å lage fungerende websider, og jeg anbefaler alle som jobber med web å gjøre seg kjent med denne boken.

Når jeg linker til denne boken, bidrar jeg muligens til at Google-rankingen av denne siden øker. Det er heller ikke noe problem i og for seg, jeg vil gjerne at de som søker etter tilgjengelighetsressurser skal finne denne boken, jeg. Så hva er da problemet?

Jo: Hvis Googlerankingen av denne siden blir ikke bra nok, og den ikke ligger på første- eller andreplass etter et Googlesøk på «tilgjengelighet» innen 1. mai, må oversetter Asle spise musematta si.

Forvirret? Ikke etter at du har lest kommentarene til innlegget «trendy søkemotoroptimalisering», hvor dette veddemålet altså inngås. Og ikke bare skal han spise den, men han skal også filme seansen og legge filmen ut på nett. Pr. i dag, ligger «Kast deg ut i tilgjengelighet» på 6. plass og jeg skal ikke spå hvordan det vil gå utover i april. Men jeg kan love at jeg skal følge med! Lykke til, Asle!

Se bilde av musematta her http://asle.nu/media/bld/musematta.jpg. Hvis måltidet må gjennomføres, regner jeg med at også oppskrifta legges på nett, det er plass til mere veggismat i oppskriftslista.

Kast deg ut i tilgjengelighet

Som jeg tidligere har skrevet om blant annet i min artikkel om søkemotoroptimalisering mener jeg at det viktigste med et websted til syvende og sist er tilgjengelighet.

Kort sagt betyr det egentlig bare å lage websider slik standardene og intensjonene bak dem sier at du skal, «og forøvrig kan man gjøre som man vil», for å sitere en god lov. Men hvis en har lært ting på feil måte, som mange av oss i utgangspunktet gjorde, kan det være en utfordring å vite hvor man skal starte.

Mark Pilgrims klassiker Dive into accessibility er en glimrende rettesnor i den sammenheng, og den er også oversatt til norsk av Asbjørn Ulsberg, Asle Ommundsen og Øystein Skartsæterhagen. Den finnes her: Kast deg ut i tilgjengelighet.

Fra informasjonsavdelingen

Det er ikke alltid så lett å få si det du gjerne ville ha sagt. Følgende eksempel er fra en RIMI-butikk på lørdag:

Akkurat, ja. Koster varen det prisen er, eller det varen koster? Og er det egentlig noe å beklage?

Vi spiste Finnbiff, vi.

Nettkongen

Nå er det avgjort. Nettkongen er kåret – og det var jeg som vant! I alle fall hvis man skal ha noe tillit til lokalavisa mi – og det skal man jo.

Det var i lørdagens portrett denne æren ble meg til del. Men det er mulig journalisten var litt farget av et innblikk i en verden som for ham virket ganske spesiell – bloggesfæren, eller hva vi nå skal kalle det. Selv om blogging kanskje har vært vinterens fremste moteord, og til og med den nevnte lokalavisa har Saltenbloggen – en egen blogg for å få leserne til å kommentere aktuelle saker, er dette miljøet tydeligvis ganske spesielt.

Men nå skal det sies at mange av de bloggene jeg leser og linker til er deler av et nettmiljø som er eldre enn bloggefenomenets popularitet. Mange av dem ble jeg vel kjent med gjennom USENET news og IRC, slik at bloggemiljøet bare er en naturlig forlengelse av dette. Men det er også mange som har kommet til senere, mennesker som jeg synes jeg kjenner godt, men utelukkende som nettidentiteter. Jeg synes det egentlig er en grei måte å omgås på, jeg! 🙂

Portrettet er ironisk nok ikke på nett, men jeg har lagt ut en skanning av hele artikkelen her som en jpg-fil for spesielt interesserte – den er 380KB med en størrelse på 2000×1352 piksler.

Ellers må jeg si at det var litt smigrende å bli portrettert. Da jeg ble nestleder i Nordland SV regnet jeg med at det ville bli litt økt medieinteresse, men det var en veldig positiv opplevelse å sitte og snakke med en journalist som faktisk hadde interesse av å finne ut mer om meg, i motsetning til de gangene media vil «ta» oss på grunn av et eller annet vedtak, eller at vi ikke er stormende oljetilhengere alle sammen.

Og så tror jeg aldri at jeg har vært så heldig på et bilde før. Flink fotograf, Arild! Jeg tar gjerne imot en høyoppløselig kopi av det bildet på e-post – adressen min er i bunnteksten.

Liva

Det er utrolig mye god musikk i verden!

Her i huset spilles det en del musikk når kveldene blir lange. Mye av det som spilles, er sytti- og åttitallshelter som David Bowie, Marillion, Peter Gabriel, U2 og så videre, men av og til er det noe nyere som får innpass i «gamleheimen», også. Et av de bandene som øyeblikkelig og selvfølgelig tok plass i den kategorien, var Gåte.

Gåte har gitt ut to glimrende plater, Jygri i 2002 og Iselilja i 2004. Det er fantastisk kvalitet over alt det de gjør på de platene. Og slike ekstraordinære prestasjoner ga meg lyst til å høre Gåte live, men nå er ikke jeg den som renner land og strand rundt på konserter, så det ble aldri til at jeg fikk oppleve det. Men det var først da Lydverket sendte en konsert med Gåte fra Storås jeg egentlig skjønte hva dette bandet handlet om.

Vi var alltid først og fremst et live-band. Jeg vet om så mange som ikke likte platene våre, men som digga konsertene, forteller Magnus Børmark.

Gåte er vanvittig bra live. (Jeg fikk bare tatt opp halve Lydverketkonserten, men hvis noen har hele, tar jeg gjerne mot en kopi.) Og på mandag slippes «Liva», Gåtes farvel med publikum, en liveplate spilt inn i mellomjula. Jeg gleder meg. Og Adresseavisen nevner at bassist Gjermund Landrø fleiper med at DVD kommer til høsten. Jeg innrømmer det gjerne: Jeg skjønner ikke fleipen. Men jeg tar gjerne en DVD!