Den store kjerringtesten

Da den store kjerringtesten rullet over bloggosfæren, lurte jeg på om jeg skulle gjøre en gimmick ut av å ta den selv – men så fant jeg ut at jeg ikke turde. Og den beslutningen var jeg fornøyd med. Men så måtte jo selvfølgelig Kenneth tagge meg!

«Reglene» er som følger:

Hvis du nikker gjenkjennende til mindre enn 5 av kjerringtegnene under, kan du slappe av vel vitende om at du langtfra er noen kjerring. Treff på 5 – 10 kjerringtegn viser at du er i faresonen. 10 – 20 JA viser at det definitivt er fare på ferde, mens over 20 JA tyder på at du burde gått av med pensjon.

Ok – here goes:

  • Du bruker mer penger i uka enn i helgene.
    Joda. Med to barn, blir det lite konge på byen, så pengeforbruket er nok ganske jevnt. Det blir litt mer øl og god mat i helgene, man ikke så mye at det overgår uka.
  • Du har duk og blomsterpotte på TV-en.
    Nei, TV’en er flat og henger på veggen, så det hadde blitt et merkelig balansestykke.
  • Du rydder jevnlig i dypfryseren.
    Det gjør jeg ikke, men jeg har dårlig samvittighet for det, så jeg vet ikke helt hvordan jeg scorer her egentlig? Men svaret er altså nei.
  • Du hører på Nitimen.
    Så ofte jeg kan. Og reiseradioen om sommeren!
  • Du vet hva du skal ha til middag på søndag allerede på onsdag.
    Jeg vet knapt hva jeg skal ha til middag i dag.
  • Du synes det kunne vært gøy å prøve sånn hurtigvin.
    Den fasen ble jeg ferdig med før jeg fylte 20, tror jeg.
  • Du synes fersk gjær er bedre enn tørr gjær.
    Helt klart.
  • Du synes middag klokken 19.00 er seint.
    Egentlig, ja.
  • Du har fem kasser julepynt.
    Nei, vi er vel bare oppe i en tre-fire, tror jeg.
  • Du kjøper julepynt på salg i januar.
    Jeg tror ikke jeg har gjort det, nei.
  • Du snakker heller med kvinner på fest.
    Hva er «fest»?
  • Du blir lykkelig over en ny kjele.
    Å, ja. Jeg viser den til og med fram til venner på besøk!
  • Du lager pudding eller grateng av alle middagsrester.
    Nei, men jeg ville gjerne blitt litt flinkere til å bruke middagsrestene, jeg liker ikke å kaste mat. Men med Magne i huset, har det problemet løst seg mer eller mindre selv, da.
  • Du spiser Kongen av Danmark eller Honningkamfer.
    Nei, men Läkerol Cactus går det med en del av.
  • Du spiser alltid rekecocktail til forrett.
    Rekecocktail sluttet jeg også med før jeg var 20. Kanskje jeg var kjerring i puberteten?
  • Du synes det er festlig med fiskekabaret.
    Kabaret er feil bruk av mat.
  • Du begynner å bruke de broderte dukene du har fått av din svigermor.
    Jeg gjør det ikke, men det hender jeg ser noen på noen bord her omkring. Duker er ikke mitt domene her hjemme.
  • Du har ferdiglagde middager med på påskeferie.
    Hvis det er det mest praktiske, så.
  • Du synes dronning Sonja har mange artige hatter.
    Hva er poenget med hatter?
  • Du går med lysebrune nylonsstrømper til skjørt.
    Det tror jeg at jeg har til gode. Men nylon er ellers et helt kurant stoff – på andre.
  • Du har tellekant på trusene.
    Åjoda. Men jeg skal ikke ta æren for det selv – jeg lager mat, konemor vasker klær. Fin konemor!
  • Du har brettede plastposer i vesken i tilfelle du skal handle noe.
    Nei, jeg er alt for lite beredt av meg.
  • Du skjekker kølappen på polet hver gang det plinger.
    Kølapp på polet kan jeg ikke huske sist jeg opplevde. Pol er selvbetjente – og det setter jeg pris på.
  • Du tar bilde av din praktfulle balkongkasse og viser fram på jobben.
    Aldri! Men om jeg hadde kommet til å blogge den, se det er noe helt annet.
  • Du synes det er for seint å gå på nier’n på kino.
    Jeg er verre, jeg har slutta med kino. Det er så mye styr, og vi har så fin hjemmekinoløsning, at jeg heller lar meg underholde der. Det blir vel «ja»?
  • Du får såpe i julegave.
    Det har jeg fått. Men det var fra min egen såpekokerlillesøster da hun hadde slike tendenser, så det var en meget velkommen gave!
  • Du plukker støv og hår fra andres klær uten baktanker.
    Aldri. Uinvitert plukking er uhørt!
  • Du bruker samme tepose to ganger.
    Nei.
  • Du har med pute når du skal kjøre langt i bil.
    Næh. Jeg sitter bak rattet! Fersk sjåfør, må vite.
  • Du melder deg inn i bokklubben bare for å få kaffeserviset.
    Njaaa … Det har vel hendt.
  • Du har våtservietter i bilen.
    Ja, men de er bare for å tørke bilen. Blir det en ja eller en nei? Vel, jeg har en tørkerull for å tørke is av junior og junior, så jeg tror vi sier «ja».
  • Du soler deg i vanlig BH.
    Nånei – her er vi toppløs!
  • Du danser swing til all slags musikk.
    Nei, men noen truer meg stadig vekk med swingkurs, så det blir vel. Men inntil videre, danser jeg helst trance. Og skikkelig dårlig.
  • Du svømmer som en hund for ikke å bli våt i håret.
    På ingen måte, i flere nivåer.
  • Du kjøper «gode» sko.
    Jeg kjøper alt for sjelden sko!
  • Du har paraply i håndvesken.
    Nei, men jeg synes det er ganske lurt. Sånn i tilfelle regn.
  • Du tar selv initativ til sleksstevne.
    Det ville nok ikke være meg, nei.
  • Du tar vare på tomme syltetøyglass og rømmebokser.
    Nei. Gjenvinning er kult!
  • Du bruker sukkerbit til kaffen.
    Nei, men av og til brunsukker i kaffe latte. Som er helt ute nå, etter hva jeg har forstått – men jeg kjøper den på automaten på Shell, så jeg var nok aldri inne i det hele tatt.
  • Du serverer fyrstekake, rullekake, smurt lefse eller smultringer når du inviterer til kaffeselskap.
    Nei, men svigermor serverer fyrstekake, og jeg fryder meg når hun gjør det. Hjemme hos meg går det mest på Maryland Cookies.

Hmm – uansett hvordan jeg teller, kan jeg ikke se annet enn at det er fare på ferde her. Men på den annen side, er jeg mann nok til å ikke bekymre meg over at jeg holder på å bli ei kjerring. Det er vel maskulinitet, det?

Hvem skal blogge?

I det siste har det gått en metadebatt om blogging, hvem som skal blogge og hvordan det skal blogges. Min metabloggefrekvens har vært relativt beskjeden i det siste, så jeg tenkte jeg skulle skjenke verden noen tanker om det selv, også.

I en samtale jeg hadde i dag, kom vi nemlig inn på bloggene til de største løssalgsavisene våre. De har jo flere tilnærminger til bloggefenomenet: det er åpenbart godt stoff for dem, de har egne bloggepostaler hvor hvermannsen kan opprette seg en blogg, og avisenes egne journalister opptrer som bloggere.

Mange synes det blir litt for mye om blogging i avisene. Det forstår jeg egentlig godt, men bare ta det med ro: Det går over. Blogging vil ikke forsvinne, og bloggere vil nok prege mediebildet i fremtiden, også – men grunnen til at ordet blogg finnes i annenhver artikkel akkurat nå, er at det er et moteord i media ennå, omtrent som «Internett» var for ti år siden og «data» for 20. Snart vil media også greie å forholde seg til fenomenet uten å bruke «blogg» i alle overskrifter som handler om at noen på egenhånd har publisert noe på webben.

En del bloggere bekymrer seg litt over alminneliggjøringen som følger av at løssalgsavisene gjør det veldig enkelt selv for bestemor å få seg en blogg på et par minutter. Dette synes jeg er helt greit. Jovisst blir det mange bloggere, og selvfølgelig vil de fleste av disse bli uinteressante, men hva så? Da jeg konverterte hjemmesiden min til en blogg i 2002, var det allerede en del uinteressante blogger der ute, men også mange gode. De fleste av de gode er der ennå, tilveksten har ikke redusert lesegleden for meg. Ulempen ved å ikke være like eksklusiv lenger, veies opp av de gode bloggene som av og til dukker opp i mengden.

Det jeg ser på som et problem med massemedias omfavnelse av bloggesfæren, er i forhold til det journalistiske håndtverket og redaktøransvaret. innimellom er det vanskelig å finne avisenes egne saker mellom alle bloggene på førstesiden, og lesernes egen VG, hvor avisen presenterer det de mener er spesiellt lesbart blant VG-bloggene, blir liggende i et merkelig vakuum mellom redaksjonelt arbeid og bloggetjenester som Bloggarkivet.net.

Men nesten værre er det når journalistene skal blogge. De bloggeinnleggene jeg har lest fra journalister ser stort sett ut til å være skrevet med en ting for øye: Å provosere leserne. spørsmål som «Henger FrPs politikk sammen?», «skal man være bekymret over at 6-7 åringer leker for mye?» og «Er det greit å se ned på folk som stemmer Frp?» som sluttpoeng, får jeg et inntrykk av at provokasjonen ikke er der for samfunnsdebatten sin skylt, men for å sørge for mange visninger av bannerreklamer.

For å bruke det samme trikset selv; Er dette god journalistikk, eller ofrer journalistene all sin integritet og seriøsitet på nettannonsealteret? Jeg er redd for det siste, at hele mediebildet til slutt ser ut som om Oddvar Stenstrøm er rektor på journalistutdanninga, og at vi kan stemme ut de vi ikke liker fra samfunnet. Saklig informasjon og gravende journalistikk ofres for å provosere fram sinte kommentarer i bloggen.

Hvis avisene likevel ser ut som blogger, anbefaler jeg heller Bloggarkivet og Google – så får du være redaktør helt selv!

Valg på nytt AU

Den norske delen av USENET, også kjent som «news» eller «diskusjonsgrupper», skal ha nytt arbeidsutvalg (AU). AU er en samling på fire valgte medlemmer som har som oppgave å administrere endringer og vedlikehold i no.*-hierarkiet. Ett av medlemmene er «vaktmester» og tar seg av de tekniske tingene som opprettelser eller nedleggelser av grupper etc.

Vaktmester er ikke på valg denne gangen, men de tre andre plassene er ledige. Kandidatene som stiller til valg, er:

Alle som har en e-postadresse og er interessert i den norske delen av USENET-hierarkiet har stemmerett. Hvordan du skal stemme, kan du lese mer om i gruppen no.usenet.admin. Hvis du er interessert i no.* og hvordan dette skal se ut i fremtiden, bør du stemme. Husk at Arbeidsutvalget skal sitte i ca. to år, og vil være med på å prege no-hierarkiet. Arbeidsutvalget trenger å føle at det har bred støtte blant folk som bryr seg, for å kunne ha inspirasjon til å gjøre en god innsats. Det er også viktig at valgresultatet reflekterer et flertall av de som interesserer seg for «styringen» av USENET news i Norge.

Godt valg!

Teksten i denne artikkelen er delvis klippet fra www.usenet.no og USENETmeldingen Avstemning: slik stemmer du. Bildet er lånt fra www.usenet.no.

webPub content management system

Jeg anbefaler ikke «webPub content management system».

På siden http://www.yotta.no/no/Produkter/webPub_cms kan det se ut som om jeg anbefaler noen som kaller seg «Yotta» sitt produkt «webPub». Jeg har aldri prøvd dette systemet, og jeg har ikke blitt forespurt av dem om å uttale meg om det.

Jeg har informert dem om at måten de linker til siden min på, kan mislede folk til å tro at jeg anbefaler dette systemet, og at de derfor bør fjerne eller endre linken til meg. Jeg har foreløpig ingen mening om «webPub» og hvor vidt det lager god HTML.

Vintersang

Søndag, akebakke og strålende vær. Finnes det noe bedre? Vi kunne i alle fall ikke tenke oss noe mer fornuftig å gjøre enn å koke kakao, pakke pølser og appelsiner og komme oss ut.

Klikk på bildene for større versjon og bildekommentarer.

Små skritt

Som faste lesere – hvis slike eksisterer – av denne bloggen vet, er det ikke så lenge siden jeg fikk lov til å begynne og kjøre bil. Jeg fikk den lille lappen først på sensommeren i fjor, etter en mannsalder som fotgjenger. Men selv om man har lov til noe, betyr ikke det alltid det samme som at man kan.

Jeg ser derfor fremdeles på meg selv som en lærling i bilkjørefaget, og hvis du kjører i Salten og blir liggende bak en grønn Ford Focus som du synes kjører saktere enn hva du mener er nødvendig, er det godt mulig at det er meg som er usikker på føret. Men bare ta det med ro, jeg er ganske flink til å slippe folk forbi hvis jeg synes jeg må kjøre sakte, og fremoverkjøringa begynner jeg å ha sånn rimelig kontroll på.

Når jeg kommer i andre situasjoner, hender det at jeg blir litt mindre sikker. Sånn som da jeg var i Bodø på tirsdag, og skulle finne meg en parkeringsplass. Det er temmelig mange gratis parkeringsplasser i Bodø, og gjerrig som jeg er, tiltaler jo det meg. Men disse er selvfølgelig også populære blant veldig mange andre, så litt leting ble detfør jeg til slutt fant en plass.

Den virket omtrent akkurat like lang som bilen. Jeg kjørte sant å si forbi den et par ganger før jeg fant ut at jeg skulle prøve. For selv om jeg var skeptisk, er jeg gift med en lukeparkeringsekspert, så jeg har sett mange eksempler på god lukeparkering, og jeg følte at jeg hadde en familieære å holde i hevd. Så, jeg kjørte litt forbi, rygget meg sakte inn, beregnet vinkel og holdt hodet kaldt. Og jammen ble det en pen parkering! Jeg måtte fram med kameraet, jeg. Det er godt med alle skritt som går i riktig retning.

Veggisquesedillas

Leni tok utfordringen og legger ut en oppskrift på quesedillas for de som ikke spiser døde dyr!

Hun ramser også opp en del fordeler ved å spise mer vegetabilsk føde, og har noen gode poeng. Spesielt synes jeg det om ressursutnyttelse og helse er viktig. Jeg prøver selv å redusere mengden kjøtt vi spiser, men bytter ofte ut kjøtt med fisk, som mange «nestenvegetarianere» gjør. Men hvis jeg skal være helt ærlig er det ikke sikkert dette har så mye med korrekt ernæring å gjøre, som med smaken.

Uansett, Lenis veggisbloggings skal prøves ved anledning. Det blir nok noen dager til, men jeg gleder meg.

Skjedde det noe med Pacman?

Snorre Bryne, en av Dagbla’bloggerne, stiller dette spørsmålet – antageligvis for å vise en film om hvordan det kunne gått med Pacman dersom verden hadde glemt ham. Men det har altså verden aldri gjort!

Så, til alle dere som lever i den villfarelsen at et av verdens beste spill var borte, her er glitrende nyheter. Det er Pacman – og jeg hersker på highscorelista!

Klikk her for å åpne spillet i hele nettleservinduet.

Bedre lykke enn forstand

I innlegget Feittirsdag klagde jeg min nød over manglende spiselig kjøttmat, slik at det måtte bli grøt på feittirsdag sånn for å være på den sikre siden. Lite visste jeg om at jeg lekte med folkehelsa …

Risengrynsgrøt er selvfølgelig i seg selv en relativt ufarlig spise, men også litt lite spennende. Så til grøten serveres det smørøye, sukker og kanel. Og en eller annen spekematløsning. Og hva tror dere favoritten er? Joda, selvfølgelig den potensielle E.colibomben Gilde Birkebeiner Sognemorr! Det var den vi spiste da vi skulle styre unna farlig mat …

Nå går det på nøye inspeksjon av alle og enhvers gjøren og laden i små rom her i huset, men heldigvis ser vi ut til å være utenfor enhver inkubasjonstid uten varige men, så vi velger å tro at dette gikk bedre enn det kunne ha gått. Det hadde vært litt for mye uflaks å hoppe over Supernachosen for å sikre seg mot en så sjelden tilstand som E.coli-smitte tross alt er – og så faktisk bli smittet nettop fordi man prøvde å styre unna.

Jeg tror det er på tide å utfordre Leni til å blogge noen av veggisanbefalingene hun reklamerer med i en av kommentarene til feittirsdagsbloggingsen!

Vårlig blogg

Bloggen har fått en liten oppussing av type nymaling siden det er så mye sol ute. Når jeg skrev forrige setning slo det meg at den kanskje burde vært gul istedet for grønn, men det får vente til jeg evt. får tenkt meg om.

Og etter en tidligere oppussing fikk jeg spørsmål om jeg ikke var klar over hvor 1998 det er med mønstrete bakgrunner, og dersom noen fremdeles lurer på dette, vil jeg svare med en gang: Jo, jeg er klar over at det er veldig 1998 med mønstrete bakgrunner. Men selv er jeg egentlig mest 1988, så at bloggen min har kommet seg så nærme årtusenskiftet ser jeg på som ganske så moderne.

Og så er jeg ingen grafisk designer, og jeg er veldig lei av alle standardtemplatene til de forskjellige bloggeleverandørene. Så her blir det fremdeles gammeldags – men det blir i det minste originalt :-).