I Vegars blogg ble det kommentert et gammelt innlegg om alternative røykeadvarsler, og i den forbindelse nevnte Vegard at det kan være vanskelig å slutte å røyke. Det kan det selvfølgelig være, men det er slett ikke umulig. I og med at selv jeg med såpass lite selvdisiplin som jeg utviser, greide det, kommenterte jeg tråden med min helt egenutviklede sjutrinnsplan for å slutte og røyke, og siden formålet er godt, poster jeg den gjerne her, også:
- Bestem deg. Ikke vent på at “noe” skal ta avgjørelsen for deg, det er du som bestemmer over ditt liv. Det var du som bestemte deg for å begynne, og det må være du som bestemmer deg for å slutte.
- Trapp ned, prøv å kutte ut de «faste røykene» — den etter maten, den første når du er ute og drikker og så videre. Erstatt gjerne denne med noe annet, kanskje en liten tur på treningsstudio, en rask sykkeltur eller noe sånt. Lag mentale notat over grunner til å slutte, og fordeler med å være røykfri.
- Finn en dato. Når denne kommer, kaster du alt av utstyr og bestemmer deg for at nå er du røykfri!
- Vær oppmerksom på alle nye situasjoner etter at du har sluttet. For eksempel første gang du er på besøk til røykende venner, første gang du er på byen, første ferietur, første konsert … Det er i slike situasjoner man pleier å sprekke.
- Når du kjenner stor trang, så gå ut i frisk luft, og trekk pusten så dypt du greier. Kjenn at lungene fylles av oksygen, og spør deg selv om du egentlig vil bytte ut denne med nikotin.
- Be om forståelse fra alle røykende venner, og søk støtte hos de ikkerøykende, spesielt andre eksrøykere. Hold deg unna de stedene hvor det røykes mest de første par månedene.
- Kjøp deg en pakke nikotintyggis før punkt 3. Les bruksanvisningen nøye, men ikke begynn å bruke av den. Spar den heller — slik at hvis du sprekker, kan du heller sprekke med en tyggis enn en sigarett.
Jeg kjenner mange som angrer på at de begynte å røyke, men jeg har ennå til gode å møte noen som angrer på at de sluttet. Lykke til!
