Daglige arkiver: 15. mai 2006

Nettmusikk, DRM og Marit Larsen II

Publisert av
11

Marit Larsen - Don't save me Ikke nok med at jeg kjøpte singelen «Don’t Save Me» av Marit Larsen fra nettbutikk og måtte slite for å kunne spille av den på alle de maskinene jeg ønsket. Jeg kjøpte også hele albumet «Under the surface» fra CDON.com, og fikk enda større utfordringer med det!

Utgangspuntet var selvfølgelig akkurat det samme, jeg kjøpte albumet, lastet ned filene og spilte dem av i Winamp. Jeg skulle så ta dem med over til en maskin hvor jeg kunne brenne dem. Under historien med «Don’t Save Me», hadde jeg nemlig spilt av DRM-beskyttet musikk på to forskjellige datamaskiner uten problem, så jeg regnet med at det gikk greit. Men dengang ei!

På maskin nummer to fikk jeg full stopp. Det dukket opp et vindu hvor jeg skulle skrive inn en kode for å laste ned lisensen på nytt, og jeg hadde ikke noen slik kode. Jeg sendte naturligvis et spørsmål til CDon.com, hvor musikken var kjøpt, og fikk til svar at:

Du måste använda dig av Windows och Windows Media Player version 9 eller senare för att spela upp filerna. Om du uppfyller de kraven men det fortfarande inte fungerar beror det på att du har en brandvägg installerad, och den är inställd att inte låta Windows Media Player komma åt internet.

Dette svaret fikk jeg selv om jeg i mitt spørsmål hadde informert om at jeg hadde prøvd med Windows Media Player version 9 og at jeg ikke hadde noen brannmur installert. I tillegg informerte jeg om at jeg hadde spilt DRM-beskyttet musikk fra CDON på samme maskin tidligere. De kunne like gjerne sagt «Økseskaft».

Nå tror du kanskje at jeg bare kunne brenne en CD på den første maskinen jeg nevnte, den jeg hadde lastet musikken ned til. Det var jo fullt mulig å spille den der fremdeles. Men så lett var det ikke, for denne maskinen manglet nemlig CD-brenner! Jeg hadde av forskjellige grunner ikke noen mulighet til å installere en, heller. Så hva gjorde jeg da?

Joda CD-brennerprogrammet Nero trenger ikke noen CD-brenner for å installeres. Så jeg lastet ned demo-versjonen av Nero 7 premium, installerte den og fikk brent et såkalt «CD-image» av musikkfilene mine. Dette kan jo da brennes på hvilken som helst maskin med CD-brenner og programvare installert. Det er bare et problem, det er på 376 MB. Litt stort å sende hjem pr. e-post.

Men Nero Premium er en stor pakke, som kan mer enn å lage CD-image. Det er også med et program som heter Nero ImageDrive. Dette lar meg montere ett sånt CD-image slik at det fremstår som en virtuell CD-spiller på maskina mi. Da kunne jeg altså spille av min «nybrente CD» uten at den noen gang hadde sett en fysisk CD-plate. Og hva mere er, jeg kunne naturligvis rippe den til MP3-filer ved hjelp av Audiograbber, akkurat slik jeg har forklart tidligere. Audiograbber greier seg fint med en virtuell CD-stasjon.

Så, fremdeles ingen vits med DRM, med andre ord. Demoversjonen av Nero Premium varer i 30 dager, noe som holdt lenge for meg i dette tilfellet. Men selvfølgelig kan man kjøpe programmet for rundt 60 EURO og slippe unna denne tidsbegrensningen. Det vil også forundre meg om det ikke finnes gratis og frie program som kan gjøre den samme jobben. Tips til slike tas imot med takk.

Merkelige greier!

Publisert av
1

Ford Focus i snøstorm 15. mai 2006 Tidlig i mai var det altså varmerekord for årstiden her i Nordland, så varmt om natten at vi ikke fikk sove og perfekt grillvær. Enkelte måtte til og med blogge til vårens pris (se også En vakker dag i mai …, Én sky på himmelen, The Janus Face of Spring og muligens også Jordbærdrømmer). Men alt har en ende – i natt var det null grader, og da jeg kjørte hjemmefra i dag, var det snø på bakken.

Og som nevnt tidligere, er jeg en forsiktig sjåfør. Så når det er snø på bakken og jeg har sommerdekk, kjøres det forsiktig, og jeg prøver å ta hensyn til andre som ferdes på veien. Som for eksempel

Til sølvgrå Saab på vei sørover gjennom Salten mandag morgen

Når du tok meg igjen før den ene tunnelen, skjønte jeg jo at du hadde planer om å kjøre fortere enn meg. Det var derfor jeg lå et stykke under 80 km/t på det lange, oversiktlige strekket uten noen trafikk i mot (før Setsåhøgda, for de lokalkjente). Der var det lett og velegnet å kjøre trygt forbi. Jeg vil derfor alltid lure på hvorfor du heller valgte å vente til vi hadde passert Setså, og heller prøvde å kjøre forbi på et uoversiktlig, svingete veistykke – noe som selvfølgelig ikke gikk, slik at du måtte avbryte forbikjøringen for å slippe og bli plukket ut av motorrommet på den hvite Toyotaen som kom i mot.

Som den livsglade mannen jeg er, stoppet jeg praktisk talt opp på det som minner mest om et rett stykke vei i dette området, og blinket meg ut for å slippe deg forbi. Men til neste gang kan du huske at hvis du ligger bak en bil som kjører fem kilometer i timen under fartsgrensa, det er korte, gule striper som skiller kjørefeltene og det er en liten kilometer med tom vei foran dere, er det slike situasjoner som er egnet til å kjøre forbi.

På forhånd takk!