Det var så rart å bære deg, mamma. Kista di var så lett.
Eller virka det bare slik, fordi vi måtte være så sterke?
Det var så rart å bære deg, mamma. Kista di var så lett.
Eller virka det bare slik, fordi vi måtte være så sterke?
Etter den grønne vinteren, kom endelig den hvite. Og det er noe gutter i alle aldre har gledet seg til. Her er noen videobevis:
Måtte snøen vare lenge!
Det er litt av hvert som skjer for tiden, men likevel må man spise. Men med juleetegildet i bakhodet (for ikke å si magen), januarbudsjett og dårlig tid, er det ikke så lett å finne på noe og spise hver dag. Så når RIMI i dag solgte Ole Løvolds frossen torsk i skiver til under femti kroner for en pakke med et kilo, tok vi sjansen.
Det er litt morsomt med fisk. Enkelte ville aldri spise frossen fisk, ja de er faktisk så kresen på fisk at de praktisk talt aldri spiser det (men gjerne spiser lutefisk og annet spesialavfall). Selv er jeg litt mer avslappet i forhold til råvarer, også fra sjøen. Selvfølgelig er det beste om man kan handle rett fra båten til en fisker man kjenner, men da blir det fisk en alt for sjelden vare. Så det blir en del frossenfisk, og dagens koketorsk ble kjøpt inn uten andre forventninger enn at det skulle være grei spise.
Der ble vi overrasket, gitt! Vi som var barn på syttitallet, er vant til fersk torsk. Og dette smakte faktisk omtrent slik. Smakfull fisk, fast og hvit i kjøttet og helt uten «frysersmak». Servert på tradisjonelt vis var dette veldig delikat. Og den tradisjonelle serveringen er veldig enkel:
Du trenger:
En pakke på et kilo fisk var akkurat passe til to voksne og to barn her i huset. Skrell og sett over poteter, kok opp vannet til fisken. Fisken skal legges frossen i vannet, så den trenger litt lenger «koketid» enn fersk fisk – kanskje 20 minutter? Men den skal ikke koke, da — bare trekke.
Middagen smakte slik fisk skal smake — og når mamma lagde fiskesandwitch med moset fisk, potet og smør mellom to skiver flatbrød, ble det en barnefavoritt, også!
Tusen takk alle sammen for alle de varme ordene etter min forrige bloggings. Helga har gått relativt greit, kanskje mye på grunn av all omtanken, og sikkert mye fordi vi som foreldre tross alt må prøve å være tilstede for ungene også i slike perioder.
De tar det heldigvis greit; den minste skjønner ikke så mye av det, og den eldste lurte på om bestefar skulle gifte seg igjen, slik at jeg fikk en ny mamma. Det er slikt som letter litt på stemningen. Begravelsen som er lenger ut i uka går muligens ikke like greit, men, men — det er tross alt en begravelse, de er jo som de er av natur.
Men det er rart. Selv om vi alle var forberedt etter lang tids sykeleie, så tror jeg det er like vondt å miste noen, og det er som alliene er inne på aldri «på tide» å miste noen man er glad i.
Men igjen, tusen takk for alle tanker og hilsener fra alle kanter av bloggesfæren — de betyr veldig mye for meg.
Etter flere års kamp mot kreften, og det siste halve året inn og ut av sykehus, døde mamma på sykehuset seint i går kveld.
Selv rakk jeg ikke å komme frem, men hun hadde to av barna hos seg den siste dagen, og selvfølgelig sin veldig omtenksomme, tålmodige og sterke ektemann.
Jeg gruer meg veldig til neste gang vi skal på ferie, og det går opp for meg at vi ikke kan besøke henne på veien sørover …
Takk for alt, mamma. Hvil i fred.
I posten Fem ting du ikke visste om meg nevner en kommentar fra «Mia» at man ikke kan skifte standard skrifttype eller -farge OpenOffice.org. Dette stemmer heldigvis ikke helt. Det å skifte farge har jeg ikke sett at man kan gjøre, men det er jo mulig å løse med en mal. Men skrifttype og -størrelse går greit:
Her kan du velge blant alle skriftene du har installert på maskinen din, og hvis du ikke krysser av i boksen «Bare for dette dokumentet», vil innstillingene huskes og den valgte skriften alltid dukke opp som standardskrift.
… og takk for det gamle.
Måtte det nye året gi gode opplevelser til alle leserne av denne bloggen.