Via kremblogger Hjorten (smisk alltid de du stjeler fra) kom jeg over «Garfield minus garfield».

Dette er en «versjon» (sikkert veldig uoffisiell) av serien som gikk under navnet «Pusur» på åttitallet. En serie som har utviklet seg til en av verdens dårligste stripeserier etterhvert. Men den går fremdeles i lokalavisa mi, så jeg må slite med den.

Men i denne versjonen, er det noen som har fått idéen å faktisk fjerne katta — sikkert ikke med veterinær, men med Photoshop — og vi sitter igjen med fortellingen om Jon. Det er en tidvis glimrende serie om, som siden selv sier: schizophrenia, bipolor disorder, and the empty desperation of modern life.

Når jeg leser «Garfield minus Garfield», tar jeg meg i å lure på om kanskje både katta og hunden bare finnes i Jons ensomme hjerne. Uansett er det masse melankolsk ensomhet og desperasjon her. Strålende, ettertenksom humor.