Månedlige arkiver: mars 2008

Hvem vant?

Publisert av
6

«Vista tatt i hackerkonkurranse» skriver VG, og fortsetter med undertittelen «men Mac-en falt først».

Historien er altså at det har vært en konkurranse om å komme seg inn på andres maskiner, selvfølgelig i et kontrollert miljø, og begge de to store operativsystemene du kan kjøpe ble knekket før de tre dagene med konkurranse var over, Mac OSX først og Windows Vista etterpå.

Kanskje ikke så veldig overraskende, når man kjenner sikkerhetshistorikken til slike operativsystem og ser hvordan konkurransen foregikk — brukere på maskinene fikk beskjed om å besøke infiserte nettsider ettersom ingen av maskinene lot seg trenge inn i uten hjelp fra utsiden.

Så hvorfor nevner jeg saken da? Jo, fordi man må lese godt mellom linjene for å faktisk få med seg at det var et operativsystem som ingen greide å trenge seg inn i, på noen måte i løpet av de tre dagene konkurransen varte, til tross for at forholdene var helt like. Så en bedre overskrift kunne kanskje vært noe sånt som:

Ubuntu vant!

Dagens sitat 31.3.08

Publisert av
Svar

«Det finnes jo andre byggende aktiviteter også, som en korleder sa til meg [da jeg] skulle prøvesynge.»

Signaturen frr kommenterer Hjorten bloggpost om «Idrett er viktigst».

Twitter – Her også.

Publisert av
11

Selv om tempoet mitt er omvendt proporsjonalt med utviklinga på webben, får jeg med meg litt av det som skjer. Det siste jeg meldte meg på, var twitter. I tilfelle du ikke har fått med deg hva dette handler om, gjengir jeg her forklaringa fra fosseng.info:

Twitter (engelsk for «kvitre») er en sosial nettverkstjeneste hvor det du kan gjøre egentlig kun er å oppdatere verden med det du vil si her og nå innenfor 140 tegn, med andre ord noe kortere enn en vanlig tekstmelding. En måte å forklare hva Twitter er, er å si at tjenesten på sett og vis kun er som statusfeltet i for eksempel Facebook. På overflaten virker dette kjedelig og for enkelt til at du skal kaste bort tid på tjenesten, men Twitter kan være like nettsosialt som mer omfattende sosiale nettverkstjenester som Facebook, MySpace og Nettby.

Formuleringa om at det er «som statusfeltet i […] Facebook», er veldig passende for mitt behov. Poenget mitt er nemlig at jeg i motsetning til en del andre fremdeles synes det er litt morsomt å være med på Facebook, men jeg er ikke innom ofte nok til å oppdatere statusfeltet mitt. Men applikasjonsbefengte Facebook har selvfølgelig også en applikasjon for å oppdatere statusfeltet fra Twitter!

Som Martin bekkelund er jeg også mer nysgjerrig enn hva godt er når det gjelder slike tjenester som dette, og nå får jeg prøve ut Twitter mens det ser ut som om jeg er aktiv på Facebook. Tiden vil vise om ikke begge profilene mine blir temmelig døde etter hvert …

Du finner meg på http://twitter.com/lassedahl!

Jafs, jafs, jafs!

Publisert av
10

Påskeferien er på det nærmeste over, det er kun timer igjen til stri skjorte og lefse med havre skal frem igjen. Men det har vært en glitrende ferie!

Da den stille uke var et par dager gammel, pakka vi bilen full av unger, soveposer, sekspakninger, vinterklær og PSP, og satte kursen sørover. Første stopp var Majavatn og «hytte nummer sju». På veien dit fant vi ut at Knøttet fremdeles blir bilsyk, noe han understreka dagen etter. Vi fant heldigvis noen reisesyketabletter på Steinkjer, og kom oss til Trondheim med utspydde klær til «bare» et par vaskemaskiner.

Klærne ble vaska hos kyprosturister med reisefeber på Kolstad, og vi fant ut at vi måtte vaske oss selv litt, også. Derfor dro vi til Norges kanskje flotteste badeland, Pirbadet i Trondheim. Der ble det boblebad, velværebasseng, vannsklier, bølgebasseng og badstue. Barna hadde det helt utrolig bra, og vi foreldre koste oss vi, også.

Og på Pirbadet er det en «restaurant», eller fastfoodsjappe, da. Det er en i Jafs-kjeden, noe som gir den litt frihet med tanke på menyvariasjoner. Og Jafs på pirbadet har derfor gjort den genistreken å tilby Fish and chips! Det er selvfølgelig ikke engelsk standard over det, men langt bedre enn andre norske utgaver. Det er sprø pommes frites, og fisk med god, frisk smak panert i en sprø frityrdeig, serveres med remoulade. Det er bedre enn noe annet jeg har blitt servert på en norsk fastfoodrestaurant, og med de prisene de opererer med, må det være veldig god butikk for serveringsstedet. Dette er noe flere fastfood-steder bør snappe opp, og i alle fall de i Jafs-kjeden. Få Fish and chips inn i standardmenyen!

Etterpå ble det mer familiebesøk, tur til min barndoms ferieparadis (Ellen så at hytta var rød!), skogtur, soling og Agatha Christie. Hjemturen tok vi i ett strekk i dag, og endelig kunne Knøttet få reisesyketablett før vi startet på turen. Og da gikk det faktisk bra, vi var fremme før klokka åtte.

Det blir nok helt greit å begynne på jobb etter denne ferien — selv om jeg nok er litt misunnelig på de som har vinterferie i denne uka. Men de fleste av oss må vel på jobb, akkurat som meg — så velkommen tilbake, alle sammen!

God påske

Publisert av
4

Da er vi et godt stykke inn i den stille uke, og de fleste av dem som ikke har tatt ferie, jobber vel på ca. tjue prosent av kapasiteten eller noe sånt. Her er et lite påskebilde som hilsen:

Dette er da knøttets barnehagekreasjon, en kongepåskeeggkylling-storfoting. Skrekkelig søt, og det var knøttet også da han stolt viste den fram. Beklager bildekvaliteten, bildet er stjålet fra konemors aktuelle webcambilde.

Hoff Fish’n Chips

Publisert av
4

Noe av det beste jeg spiser, er fish & chips. Et av mine flotteste minner fra Eastbourneferien, er den dagen jeg fikk fish and chips, eller «Battered cod and chips» både til lunsj og til middag!

Det har alltid forundret meg at ingen har tatt denne matretten seriøst her til lands. Vi har glitrende fisk, og vi er glad i frityrstekt mat, så alt skulle ligge til rette for flotte fish’n’chips-steder, men neida. Men jeg ble veldig glad da jeg så at pommesfritesprodusenten Hoff gjorde et forsøk, med sin versjon, med undertittel «rask middag for en — fiskebiter og pommes frites», selv om jeg ikke hadde veldig sterk tiltro til kvaliteten.

I dag har jeg nemlig vært forbigående singel, og skulle lage middag til meg selv. Det er litt kjedelig å koke bare til en, så derfor tenkte jeg at jeg skulle prøve Hoff sin Fish’n Chips. Det er ikke alltid jeg er like smart.

Fiskebitene og potetbåtene skulle stekes i 12-15 minutter på 250 grader. Jeg satte klokka på 14 minutter, og satte en passende form med retten i inn i ovnen. Jeg hadde forventet noe som smakte omtrent som fiskepinner og «posepommesfrites», og sto klar med mayones og havsalt for å gjøre smaken akseptabel. Det hjalp ikke.

Fiskebitene så ut som fiskepinner, men de smakte bare gammel fisk og alt for mye mel og kavring. I tillegg var både fisken og kavringen seig. Potetbitene var tørre, og smakte omtrent som papp. Gammel papp. Skulle jeg gi terningkast, ville nok dette måltidet kreve terningkast null. Det er ikke enkelt å få til, men det er heller ikke enkelt å lage noe som er like ille som dette forsøket på å lage mat. Etter å ha spist en fjerdedel eller noe sånt gikk resten i søpla — og det er sjelden jeg kaster mat — og jeg laga meg ei brødskive med leverpostei og bacon istedet.

Dette er rett og slett for dårlig, Hoff. Jeg skjønner at dere ikke kan måle dere mot kvaliteten i en god, engelsk pub, men det var heller ikke det jeg forventa. Jeg regna som nevnt med noe som smakte omtrent som fiskepinner og ferdigpommesfrites fra stekeovnen, og jeg ble virkelig skuffa. Hadde det vært en sånn der «pengene tilbake-garanti», ville jeg faktisk brukt den. Dette produktet bør dere trekke, snarest mulig.

Jeg skal tilbake til Eastbourne i sommer. Dersom Hoff har lyst til å lære hvordan Fish & chips egentlig skal smake, kan jeg gjerne møte representanten deres der, og vise ham eller henne hvor godt dette kan være. For innholdet i posen jeg prøvde meg på i dag, tyder på at man virkelig ikke har skjønt hva det er man prøver å etterligne.

Så karakteren er: Fysj. Styr unna!

I believe in Harvey Dent

Publisert av
2

Reklame slik den stort sett fremstår i dag, er så fordummende og innholdsløs at den ikke kan overleve særlig mye lenger. Spesielt siden teknologiske nyvinninger gjør det stadig lettere å omgå den. Jeg tror likevel ikke at de som har noe å selge vil «legge inn årene» og la folk velge selv, så spørsmålet er da hva som kommer istedet. I dag kom jeg over et eksempel.

Eksemplet er kampanjen for å få valgt Harvey Dent som «district attorney», som vel er omtrent det samme som statsadvokat her til lands. Kampanjen har en offisiell og en «brukerdreven» kampanjewebside, og en «Dentmobile» som setter opp stands rundt om i USA. Under her er et bilde fra Pasadene, California hvor en lokal fagforeningsleder klatra opp på taket av bilen for å tale til støtte for Harvey Dent, og lignende initiativ fra grasrota finner man mange fotograferte eksempler på på websiden ibelieveinharveydent.com.

Og for den som fremdeles ikke har fått med seg hva det er som er så spesielt med denne saken:

Harvey Dent stiller til valg i byen Gotham City — fantasibyen hvor Batman regjerer. Og hele kampanjen er selvfølgelig egentlig forhåndsreklame for filmen The Dark Knight som kommer til Norge i juli. Jeg gleder meg!

Bilder fra http://www.ibelieveinharveydent.com/ og http://www.friendsofharveydent.org/

Oppdatering av ufrie drivere i Ubuntu

Publisert av
9

Noe av det som Linux-distribusjonen Ubuntu har tilført Linux, er muligheten til enkelt å installere ufrie drivere. Det betyr at maskinvareprodusenter kan lage drivere til slikt som skjermkort, nettverkskort og lignende uten å måtte «gi fra seg noen hemmeligheter». Dette er et brudd med tanken bak fri programvare, men etter som det sjelden eller aldri er noen nødvendighet med slike drivere, de gir bare bedre ytelse, synes jeg det er et kompromiss jeg kan leve med.

Nedlasting og bruk av slike drivere har i Ubuntu blitt så enkelt som å klikke på system-menyen, velge «Administrasjon» og «Håndtering av ufrie drivere». Da får du opp en dialogboks tilsvarende til denne:

Her er det bare å sette krysset i boksen «aktivert», så lastes driveren ned, og installeres. Det er mulig man må restarte maskinen etterpå, men det er hele jobben. Jeg er glad i skjermkort fra NVIDIA, og med de ufrie driverne, får jeg altså glitrende ytelse under Linux. Men det er en praktisk ulempe med de ufrie driverne kontra de frie — de ufrie driverne oppdateres ikke automatisk, slik som resten av Ubuntu-systemet mitt gjør!

Nå er det kanskje ikke så veldig viktig med denne oppdateringen, men jeg hadde noen tregheter i skjermoppdateringen på en maskin som jeg lurte på om kunne komme fra gamle drivere. På NVIDIAs sider fant jeg ut at det var laget en nyere driver, men det så ikke like uproblematisk ut å oppdatere driveren derfra. Det irriterte meg en smule. Ubuntu er enkelt, og det skal være enkelt. Så derfor fikk jeg en idé:

Jeg åpna dialogboksen for ufrie drivere, som nevnt over. Jeg fjerna krysset for ufrie drivere, og ble spurt om jeg virkelig ville avinstallere driveren, noe jeg svarte «ja» til. Så restarta jeg maskina, og gjorde samme handling igjen, altså reinstallerte den samme driveren. Da ble den lastet ned på nytt, og jeg hadde plutselig den nyeste versjonen av NVIDIA-driveren.

Og ja – treghetene forsvant. Og vifta på maskin begynte å jobbe litt hardere. Så her kjører vi tydeligvis litt hardere skjermkortbruk! Men løsningen er altså så enkel som å deaktivere og re-aktivere, så gjør Ubuntu resten selv. Enn om alle operativsystem kunne vært så enkle å ha med å gjøre?

NRK fikk ikke lage reportasje

Publisert av
Svar

Fauske har fått nytt styre bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, og med deres budsjett er Fauske blant de 25-30 kommunene i Nordland som kutter på skolebudsjettet. Kommunen ville ikke ha noen reportasje om dette i NRK og nektet dem adgang til Vestmyra skolesenter, skriver Saltenposten

Det er Undervisningsforbundet i Nordland, som gjennom sine lokale tillitsvalgte, har laget en rapport om kuttet i skole og barnehager i fylket. Rapporten viser at 60 prosent av kommunene har gjort kutt på 2008-budsjettet. Det skjer samme år som den rødgrønne regjeringen setter inn 275 millioner kroner til styrking av skolene.

I følge denne rapporten har Fauske kommune kuttet seks millioner kroner på budsjettet og det utgjør 11 lærerstillinger. Fauske kommune har 132 lærerstillinger totalt, dermed vil dette kuttet bli betydelig om det gjennomføres.

Dersom dette gjennomføres er det klart at det blir betydelig lavere lærertetthet og dette er stikk i strid med Soria Moria-erklæringen. Vi vet at Nordland får 14 av det 275 millionene som regjeringen har satt inn. Vi vet også at Fauske får 1,75 stilling mer fra regjeringen. Da vil det være galskap å kutte på de kommunale budsjettene, sier tillitsvalgt i undervisningsforbundet Øystein Gangstøe.

Jeg konstaterer nok en gang forskjellen mellom liv og lære, spesielt i offentlighets- og skolepartiet Venstre. Hvis kommunen ikke tåler medias kritiske spørsmål om valgene man gjør, er det på tide at folket spør seg selv om hvem som egentlig har — og skal ha — makta i kommunen.

Bare bambus

Publisert av
5

Alle de dingsene vi omgir oss med og som gjør livet lettere og morsommere for de fleste av oss, gir også noen mindre heldige konsekvenser. Den mest nærliggende av disse er muligens miljøbelastningen.

Selv om det tas noen grep for å minske denne belastningen, gjennom mer energieffektive prosessorer, fysisk mindre dingser som krever færre råvarer og mer miljøvennlige produksjonslinjer, er det lenge mellom virkelig innovasjon på dette området. Derfor ønsker jeg ASUS’ nye produktlinje hjertelig velkommen:

Asus Bamboo Concept Series

Asus har laget konseptmodeller hvor en stor del av både plast og metall er byttet ut med bambus. Bambus er et lett og sterkt materiale som det er overskudd av i verden. I tillegg er det et veldig pent materiale som vil gi maskinen et unikt utseende. Maskinen kan også dekoreres på en rekke måter, både med farging og lasergravering.

Kreativ bruk av nye materialer er noe som virkelig kan monne i arbeidet med å gjøre «dingsomanien» vår mindre miljøskadelig. I tillegg har ASUS’ konseptmodell en annen stor fordel: Det er neppe den billigste PC-en på markedet.

Når alle butikkjedene slår hverandre i hodet med nye prisrekorder på bærbare maskiner, kan det selvfølgelig virke litt merkelig at jeg trekker fram dette som en fordel. Men miljømessig er selvfølgelig ikke de lave prisene noen fordel: Folk kjøper mer enn de har bruk for og kaster godt fungerende dingser, de voldsomt pressede prisene hindrer overskudd til innovasjon og nytenkning hos leverandørene og kvaliteten på de kjempebillige maskinene står selvfølgelig i forhold til prisen, slik at de må byttes ut relativt ofte.

Forseggjorte maskiner som dette, dingser som man får et forhold til, får gjerne en levetid litt lenger enn vårmotene. Den store satsingen på åpne standarder, interoperabilitet og tilgjengelighet bidrar også til at stadige utskiftinger blir mindre nødvendig, og nye operativsystem som krever mindre av maskinvaren enn markedslederen tradisjonelt har gjort vil kunne bidra til at vi hver for oss faktisk oppnår mer, mens vi belaster omgivelsene mindre. Høres ikke det ganske smart ut?

Og joda — det kan være solid, lett og anvendelig selv om det ikke er materialer utviklet av NASA som brukes. ASUS EcoBook har for eksempel vært på Mount Everest.