Anne Marit Bjørnflaten (Ap) foreslår forbud mot sexkjøp i utlandet som et bidrag til å hindre menneskehandel og såkalt trafficking, i følge NRK. Det kan få interessante konsekvenser.

For slik jeg ser det, betyr det også at vi må akseptere det dersom Iran for eksempel forbyr Iranere å utøve homofili i Norge, og begynner å steine folk som gjør slikt. At man følger lovene i det landet man er, er et prinsipp som er veldig godt etablert, og jeg tror det er gode grunner til det.

Tanken bak forslaget er nok den aller beste. Jeg er selv en sterk motstander av sexkjøp, uansett hvor det foregår. Men jeg ser likevel ikke helt hvordan man tenker seg at en lovgivning som den Anne Marit Bjørnflaten foreslår skal følges opp.

Et slikt forbud blir litt som et forbud mot å gjøre andre dumme ting på utenlandsferie. Folk gjør det. De drikker for mye, de havner i bråk, de blir lurt opp i stry, de danser naken i all offentlighet og de kjøper til og med sex. Det er veldig forskjellig hvilken alvorlighetsgrad slike ferie- eller reisetabber har, men det er uansett noe man må ta konsekvensen av der man er.

Jeg er for et forbud mot kjøp av sex i Norge. Hovedgrunnen til det, er at et slikt forbud setter noen standarder og sier noe om hva flertallet her til lands synes er akseptabelt og ikke. Og det er nok også den beste måten å jobbe mot at nordmenn kjøper sex i utlandet.