Daglige arkiver: 10. mars 2008

Bare bambus

Publisert av
5

Alle de dingsene vi omgir oss med og som gjør livet lettere og morsommere for de fleste av oss, gir også noen mindre heldige konsekvenser. Den mest nærliggende av disse er muligens miljøbelastningen.

Selv om det tas noen grep for å minske denne belastningen, gjennom mer energieffektive prosessorer, fysisk mindre dingser som krever færre råvarer og mer miljøvennlige produksjonslinjer, er det lenge mellom virkelig innovasjon på dette området. Derfor ønsker jeg ASUS’ nye produktlinje hjertelig velkommen:

Asus Bamboo Concept Series

Asus har laget konseptmodeller hvor en stor del av både plast og metall er byttet ut med bambus. Bambus er et lett og sterkt materiale som det er overskudd av i verden. I tillegg er det et veldig pent materiale som vil gi maskinen et unikt utseende. Maskinen kan også dekoreres på en rekke måter, både med farging og lasergravering.

Kreativ bruk av nye materialer er noe som virkelig kan monne i arbeidet med å gjøre «dingsomanien» vår mindre miljøskadelig. I tillegg har ASUS’ konseptmodell en annen stor fordel: Det er neppe den billigste PC-en på markedet.

Når alle butikkjedene slår hverandre i hodet med nye prisrekorder på bærbare maskiner, kan det selvfølgelig virke litt merkelig at jeg trekker fram dette som en fordel. Men miljømessig er selvfølgelig ikke de lave prisene noen fordel: Folk kjøper mer enn de har bruk for og kaster godt fungerende dingser, de voldsomt pressede prisene hindrer overskudd til innovasjon og nytenkning hos leverandørene og kvaliteten på de kjempebillige maskinene står selvfølgelig i forhold til prisen, slik at de må byttes ut relativt ofte.

Forseggjorte maskiner som dette, dingser som man får et forhold til, får gjerne en levetid litt lenger enn vårmotene. Den store satsingen på åpne standarder, interoperabilitet og tilgjengelighet bidrar også til at stadige utskiftinger blir mindre nødvendig, og nye operativsystem som krever mindre av maskinvaren enn markedslederen tradisjonelt har gjort vil kunne bidra til at vi hver for oss faktisk oppnår mer, mens vi belaster omgivelsene mindre. Høres ikke det ganske smart ut?

Og joda — det kan være solid, lett og anvendelig selv om det ikke er materialer utviklet av NASA som brukes. ASUS EcoBook har for eksempel vært på Mount Everest.

I will carry your white flag

Publisert av
3

Norge er det eneste landet som bidrar med like mye til sivil bistand som til militær krigføring i Afghanistan (for våre allierte er tallet nærmere 10-90). Det gjør ikke Norges deltagelse i Afghanistan problemfri, men den sørger i alle fall for at vi greier å gjøre mye godt og riktig mens vi er der.

Men humanitær bistand er mer enn penger, det handler også om å gjøre jobben så lett som mulig for de som faktisk utøver denne bistanden. CARE Norge reagerer sterkt på at militære styrker i Afghanistan kjører rundt i hvite biler, tradisjonelt et av hjelpeorganisasjonenes kjennetegn, på tross av utallige formaninger fra flere bistandsorganisasjoner.

Care Norge sender derfor brevet under her til forsvarsministeren, og de som støtter CARE inviteres til å signere på det. Jeg har skrevet under, og oppfordrer alle mine lesere til å gjøre det samme:

Kjære forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Jeg er bekymret over at forsvaret blander de sivile og militære rollene i Afghanistan.

Militære styrker tar avgjørelser om hvor bistand skal gis, de styrer bistandsmidler mot politiske mål, og de har lenge brukt hvite biler. Når forsvaret deltar i bistand på denne måten, kan humanitære organisasjoner bli oppfattet som partiske.

Humanitære organisasjoner er bare beskyttet av sin upartiskhet. Det er deres hvite flagg. Derfor må de være lette å skille fra militære styrker.

Humanitær hjelp skal gis uavhengig av politiske føringer, uten diskriminering i forhold til kjønn, religion, etnisitet, ideologi eller geografi.

Forsvaret må slutte å blande de sivile og militære rollene i Afghanistan.

Hold bistanden ren.

Skriv under på brevet på CARE Norge sine sider

Music and Lyrics

Publisert av
4

Konemor er glad i film, og vil gjerne se noe stort og viktig. Jeg er noe enklere av meg, og nøyer meg med en romantisk komedie. Og når det kommer til slike, kan du ikke bomme med verken Drew Barrymore eller Hugh Grant, og når man kombinerer de to, da stilles forventningene høyt.

«Music and Lyrics» er historien om åttitallsstjerna Alex Fletcher (Grant) som får en mulighet til å overleve som artist dersom han greier å lage en sang til tenåringsidolet Cora Corman. Siden han ikke har skrevet noe særlig siden åttitallet og det var partneren hans som skrev tekstene den gangen, trenger han litt hjelp. Og den prøver han å få plantevanningsvikaren Sophie Fisher (Barrymore) til å bidra med.

Filmen inneholder alt en film i denne genren skal ha med, dyktige og erfarne skuespillere gjør godt arbeid og produksjonen er umerkelig. Veldig mange gode poenger som ikke overtydeliggjøres, og Drew er like sprudlende underholdende som alltid.

Det er også en del morsom musikk i filmen. «Pop goes my heart» og den tilhørende hysteriske musikkvideoen er som hentet rett fra 1985, og hitlåtene til Cora Corman viser at det kanskje ikke er så veldig mye som har endret seg i deler av popmusikken siden åttitallet likevel.

De høye forventningene ble altså innfridd, og «Music and Lyrics» anbefales på det varmeste til alle andre som liker kjærringfilmer!