Påskeferien er på det nærmeste over, det er kun timer igjen til stri skjorte og lefse med havre skal frem igjen. Men det har vært en glitrende ferie!
Da den stille uke var et par dager gammel, pakka vi bilen full av unger, soveposer, sekspakninger, vinterklær og PSP, og satte kursen sørover. Første stopp var Majavatn og «hytte nummer sju». På veien dit fant vi ut at Knøttet fremdeles blir bilsyk, noe han understreka dagen etter. Vi fant heldigvis noen reisesyketabletter på Steinkjer, og kom oss til Trondheim med utspydde klær til «bare» et par vaskemaskiner.
Klærne ble vaska hos kyprosturister med reisefeber på Kolstad, og vi fant ut at vi måtte vaske oss selv litt, også. Derfor dro vi til Norges kanskje flotteste badeland, Pirbadet i Trondheim. Der ble det boblebad, velværebasseng, vannsklier, bølgebasseng og badstue. Barna hadde det helt utrolig bra, og vi foreldre koste oss vi, også.
Og på Pirbadet er det en «restaurant», eller fastfoodsjappe, da. Det er en i Jafs-kjeden, noe som gir den litt frihet med tanke på menyvariasjoner. Og Jafs på pirbadet har derfor gjort den genistreken å tilby Fish and chips! Det er selvfølgelig ikke engelsk standard over det, men langt bedre enn andre norske utgaver. Det er sprø pommes frites, og fisk med god, frisk smak panert i en sprø frityrdeig, serveres med remoulade. Det er bedre enn noe annet jeg har blitt servert på en norsk fastfoodrestaurant, og med de prisene de opererer med, må det være veldig god butikk for serveringsstedet. Dette er noe flere fastfood-steder bør snappe opp, og i alle fall de i Jafs-kjeden. Få Fish and chips inn i standardmenyen!
Etterpå ble det mer familiebesøk, tur til min barndoms ferieparadis (Ellen så at hytta var rød!), skogtur, soling og Agatha Christie. Hjemturen tok vi i ett strekk i dag, og endelig kunne Knøttet få reisesyketablett før vi startet på turen. Og da gikk det faktisk bra, vi var fremme før klokka åtte.
Det blir nok helt greit å begynne på jobb etter denne ferien — selv om jeg nok er litt misunnelig på de som har vinterferie i denne uka. Men de fleste av oss må vel på jobb, akkurat som meg — så velkommen tilbake, alle sammen!