Selv om tempoet mitt er omvendt proporsjonalt med utviklinga på webben, får jeg med meg litt av det som skjer. Det siste jeg meldte meg på, var twitter. I tilfelle du ikke har fått med deg hva dette handler om, gjengir jeg her forklaringa fra fosseng.info:

Twitter (engelsk for «kvitre») er en sosial nettverkstjeneste hvor det du kan gjøre egentlig kun er å oppdatere verden med det du vil si her og nå innenfor 140 tegn, med andre ord noe kortere enn en vanlig tekstmelding. En måte å forklare hva Twitter er, er å si at tjenesten på sett og vis kun er som statusfeltet i for eksempel Facebook. På overflaten virker dette kjedelig og for enkelt til at du skal kaste bort tid på tjenesten, men Twitter kan være like nettsosialt som mer omfattende sosiale nettverkstjenester som Facebook, MySpace og Nettby.

Formuleringa om at det er «som statusfeltet i […] Facebook», er veldig passende for mitt behov. Poenget mitt er nemlig at jeg i motsetning til en del andre fremdeles synes det er litt morsomt å være med på Facebook, men jeg er ikke innom ofte nok til å oppdatere statusfeltet mitt. Men applikasjonsbefengte Facebook har selvfølgelig også en applikasjon for å oppdatere statusfeltet fra Twitter!

Som Martin bekkelund er jeg også mer nysgjerrig enn hva godt er når det gjelder slike tjenester som dette, og nå får jeg prøve ut Twitter mens det ser ut som om jeg er aktiv på Facebook. Tiden vil vise om ikke begge profilene mine blir temmelig døde etter hvert …

Du finner meg på http://twitter.com/lassedahl!